HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Onsdag kommer saken opp i Stortinget. Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen står alene i arbeids- og sosialkomiteen om å ville automatisk allmengjøre lønnsnivået for de med lavest lønn.

– Det bryter med den norske arbeidslivsmodellen, svarer Arbeiderpartiet og får støtte fra LO-hold.

Lovfestet minstelønn

– Ja, det vil være det samme som å gå i retning av en lovfestet minstelønn i Norge. Det er vi mot. Og det advarer fagbevegelsen mot. Det rokker ved hele suksessformelen til den norske modellen, nemlig at det er partene som fastsetter lønnen gjennom forhandlinger. Da er man ansvarlige og har innflytelse over lønnsnivået både i gode og dårlige tider, sier Eigil Knutsen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Vil kjempe mot alle angrep på sykelønnen

– En nasjonal minstelønn basert på tariff er et dårlig verktøy både for å heve lønnen til de som tjener dårligst og i kampen mot sosial dumping. Det er ikke tariffavtalene som skaper sosial dumping. Det er arbeidstidsbestemmelser, dumping av lønnen og stor grad av innleie som er det største problemet, mener Knutsen.

For eksempel har noen av de som har tariffavtale med lave lønnssatser lokale tillegg, mens bransjer med høyere lønnsnivå ikke har lokale tillegg.

Knutsen mener det ikke er mulig å komme nærmere en form for minstelønn hvis dette forslaget vedtas.

Det mener også et bredt flertall i komiteen. En ordning med automatisk allmenngjøring vil være en bevegelse bort fra den frivillige lønnskoordineringen og innebærer en automatisk allmenngjøring hvis lønningene i tariffbundne bedrifter er under et gitt nivå, uten hensyn til forholdene i ikke-tariffbundne bedrifter, skriver flertallet i sine merknader i komiteen.

Forslaget er et brudd med sentrale prinsipper i den norske lønnsdannelsen og risikerer å forrykke den brede oppslutningen som allmenngjøringsordningen har i dag, i tillegg til at det er et sterkt, men lite målrettet virkemiddel mot dårlige lønns- og arbeidsvilkår utenfor det organiserte arbeidslivet, hevder flertallet.

Inngripende tiltak

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, som er forslagsstiller sammen med Geir Adelsten Iversen og Kjersti Toppe, innrømmer at det er et inngripende tiltak.

p

– Blant annet fordi det i en viss grad fraviker prinsippet om at lønnsdannelsen er partenes ansvar, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

– Bakgrunnen for forslaget er den svært omfattende arbeidsinnvandringen som medvirker til å presse lønnsnivået nedover for en rekke bransjer som i mange tilfeller også tidligere var lavlønnsbransjer. Forslaget er derfor et forsterket, nødvendig virkemiddel for å dempe de verste utslagene av fri arbeidsinnvandring fra land med dårlige lønns- og arbeidsvilkår og stor ledighet, mener Per Olaf Lundteigen.

– Hvis de mener dette er å innføre minstelønn har de ikke lest hva jeg har skrevet i innstillingen, legger han til.

– Dette vil styrke de med lavest lønn og med de svakeste tariffavtalene. Det trodde jeg LO og Arbeiderpartiet var for, legger han til.

Han får svar på tiltale fra Eigil Knutsen.

– Tariffavtalene er grunnsteinen i lønnsdannelsen og baserer seg på forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Det er en modell som sørger for at partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen, og dermed felles ansvar for å finne en rimelig balanse mellom gode lønns- og arbeidsvilkår på den ene siden og nødvendig fleksibilitet og konkurranseevne på den andre siden, svarer Eigil Knutsen.

– En slik minstelønn blir ofte et tak og er noe vi har kjempet i mot. Partene skal ha hovedansvaret for lønnsdannelsen og det har tjent oss veldig godt, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eigil Knutsen mener Sp-forslaget er det samme som å innføre minstelønn.

Kari Bernardini

Styrke ordningen

Arbeiderpartiet foreslår likevel å styrke allmengjøringen, og får støtte av LO på det området.

– Allmenngjøring av tariffavtaler har nå vært praktisert i Norge i 15 år, og er et viktig verktøy for å bekjempe sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet. Instituttet spiller en viktig rolle ved å motvirke svært lave lønninger innen de bransjer der allmenngjøring blir vedtatt. Per i dag har vi allmenngjøringsforskrifter i ni bransjer. Disse bransjene er alle karakterisert av høy arbeidsinnvandring og dokumentert stor risiko for lavlønnskonkurranse. Vi ønsker blant annet at det både skal bli enklere og raskere å få på plass vedtak om dette og at vedtakene må gjelde for lengre tid, samt at allmenngjøringsloven skal gjøres gjeldende også på Svalbard, skriver LO i et brev til komiteen.

– Vi er svært skeptiske til representantforslaget om automatisk allmenngjøring. For det første vil en slik ordning neppe være særlig treffsikker for å forhindre sosial dumping. Det vil heller ikke være enkelt å gjennomføre i praksis, skriver LO i brevet signert Trude Tinnlund.

– Vi ser rett og slett ikke hvordan forholdet mellom tariffavtalenes lønnsbestemmelser og gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skal kunne fungere som en indikator på behovet for allmenngjøring. For det andre vil en slik ordning svekke partenes kontroll over lønnsdannelsen og innebære et kraftig brudd med den norske arbeidslivsmodellen, mener er LO-sekretær Trude Tinnlund.