PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektoren med rundt 2,6 milliarder kroner. Fylkeskommunene får derimot ikke noe av disse pengene. Hele økningen går til primærkommunene, mens inntektene til fylkene skal være på samme nivå som i dag.

Da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai, anslo regjeringen en vekst i kommunenes frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett ligger den på 2,6 mrd.

Interessepolitisk direktør i KS, Helge Eide, sa til Kommunal rapport sist uke at inntektsveksten burde ligge i øvre del av intervallet, altså opp mot 3,2 mrd. kroner for å ta høyde for høyere rentekostnader som er ventet når Norges bank har varslet at det vil komme flere renteoppganger i tida som kommer.

• Regjeringen kutter støtten til tannbehandling for femte år på rad

Setter ned skattesatsen

Samtidig foreslår regjeringen at den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt settes ned fra 7 til 5 promille fra 2020. I tillegg skal ikke eiendomsskatten beregnes fra hele likningsveriden, men bare 70 prosent.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet ville endringen medført at kommunene fikk redusert sine inntekter med ca. 350 millioner kroner hvis de hadde blitt innført nå.

Trondheim vil tape

En av byene som vil bli hardt rammet er Trondheim som ville mistet rundt 77 millioner i inntekter hvis kuttet i eiendomsskatten hadde blitt innført nå.

– Vi ønsker at flest mulig skal få lavere eiendomsskatt i årene som kommer. Med de endringene vi foreslår vil mange kommuner måtte sette ned eiendomsskatten. Det håper vi mange bolig- og hytteeiere vil merke, sier finansminister Siv Jensen.

• Regjeringen lar Color Line flagge om – 700 norske sjøfolk blir satt på land

Kritisk KS

– Konsekvensen for dette er betydelige kutt for enkelte kommuner. Eiendomsskatten kan bidra til flere ansatte i skoler, helse og omsorgstjenestene, eller i barnehagene. Hvis eiendomsskatten må kuttes, må kommunene kutte tilsvarende i sine budsjetter for tjenester til innbyggerne, svarer Gunn Marit Helgesen som er styreleder i kommunenes interesseorganisasjon, KS.

– Innbyggerne bør bestemme

Hun mener det er feil at regjeringen bestemmer hvor mye inntektsskatt kommunene skal kunne ta.

– Den avgjørelsen bør legges til innbyggerne i hver enkelt kommune når de går til stemmeurnene 9. september neste år, mener hun.

Ifølge Helgelsen er det velgerne og kommunestyrene i hver enkelt kommune som kjenner behovene i kommunen best, og da må også de kunne bestemme om kommunene skal ha eiendomsskatt og nivået på den.

– Jeg er sikker på at velgerne lokalt vil gi uttrykk for det gjennom stemmeseddelen hvis de mener det er viktig å unngå eiendomsskatt, sier hun.

Hun mener derfor at regjeringens forslag er en innskrenking av det lokale selvstyret og og kommunenes handlingsrom.

• 350-kronergrensa består: – Skuffende og uforståelig, sier HK og Virke

Antall kommuner og inntektene har økt

Antall kommuner som har innført eiendomsskatt har økt jenvt og trutt. Inntektene fra denne skatten har også steget til det dobbelte siden 2007. Da lå inntektene ifølge Statistisk sentralbyrå på rundt 5,6 milliarder kroner. I 2017 lå de på mellom 11 og 12 milliarder kroner.

I 2007 hadde 272 kommuner innført eiendomsskatt helt eller delvis, mens tilsvarende tall fra 2016 var 365 kommuner.

• Les alle saker om statsbudsjettet her