Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Medleverforskriften misbrukes av profittmotiverte aktører, sier Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Rødt.

– De bruker argumentet om barns beste til å frata de ansatte forhandlingsretten. I praksis er det sosial dumping med offentlig stempel.

Sist uke leverte Rødt et representantforslag om å fjerne forskriften. Går ikke det, foreslår partiet å innskrenke virkeområdet. Arbeids- og sosialkomiteen skal avgi sin innstilling i saken innen 5. juni.

• Ansatte i privat barnevern jobber en måned «gratis» hvert år

• Omstridt turnus ble del av tariffavtalen

Rødt vil ikke forby folk å ta på seg lange arbeidsperioder. Mange ønsker å jobbe slik, siden det i mange tilfeller kan være til beste for ungdom og andre brukere i omsorgsboliger og institusjoner. Men utvidet turnus skal være resultat av forhandlinger, krever Rødt.

Det er på linje med tidligere framsatte krav fra Fellesorganisasjonen og Fagforbundet. De vil kvitte seg med forskriften siden den i utgangspunktet stenger for kollektivt avtalte arbeidstidsordninger. Forskriften gjør arbeidstid til et individuelt forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Slik skal det ikke være, påpeker FO.

Se hva de andre partiene mener om medleverturnus lengre ned i artikkelen.

– Argumentet om barns beste holder ikke

Barnevernet nyter lav tillit hos 28 prosent av befolkningen, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos, som ble offentliggjort i april.

– Dårlige arbeidsvilkår fører til tap av kompetanse, lavere kvalitet og utslitte ungdommer. Jeg håper flere partier ser alvoret i dette nå, sier Moxnes.

Han har lite til overs for motargumentet som kommer hver gang noen foreslår å fjerne medleverforskriften: At det er til barns beste at ansatte er flere døgn på jobb.

– Argumentet står svakt saklig sett. Der arbeidstid er tariffregulert inngår fagforeningene avtale om utvidet turnus ni av ti ganger. Også medleverturnus.

Kriteriet er at avtaleverket følges, understreker Moxnes, med kompensasjon for ubekvem arbeidstid og bestemmelser for hviletid.

Arbeider opptil 30 døgn gratis per år

Privat barnevern har over 1800 ansatte på medleverturnus, ifølge Fontenes opptelling i 2017. Privat rusomsorg og andre institusjoner kommer i tillegg. Rødt ønsker å få med seg Stortinget på å utrede hvor mange arbeidstakere det gjelder og hvordan det påvirker helsa deres.

Den vanligste formen for medleverturnus gir arbeidsperioder på tre og fire døgn i strekk, fulgt av en uke fri. De ansatte har da cirka 30 arbeidsdøgn mer per år enn sine kollegaer i offentlig drevne institusjoner. Men uten at de tjener mer enn de offentlige.

Fontene har tidligere dokumentert at de kan tjene betydelig mindre enn sine kolleger i statens institusjoner.

• Private barnevernsarbeidere jobber 58-timers uke for årslønn under 400 000 – Staten driver sosial dumping

• Kommersielle selskaper solgte på fem år barnevern for 13 milliarder kroner

Dette svarer partiene

• HØYRE: – De ansatte er fornøyd med turnusen

– Medleverordningen skal ivareta noen av de mest sårbare brukerne i samfunnet vårt. Det kan være brukere med alvorlige rusproblemer og barn i barnevernsinstitusjoner. Vi skal nå se på forslaget fra Rødt, men det er viktig å sikre de sårbare brukerne også i fremtiden, skriver medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Margret Hagerup (H), i en e-post til Fontene.

– Jeg er også litt forundret over at Rødt nå foreslår å gå tilbake på endringene som skal sikre de mest sårbare enslige mindreårige asylbarna på institusjon. Rødt har jo tidligere satt livssituasjonen til disse barna høyt på prioriteringslisten.

Hagerup trekker fram at medleverordningen har blitt evaluert av Fafo, som fant at arbeidstakerne for det meste er fornøyde med medleverordningene. Det gir stabilitet og kontinuitet for brukerne og gir de ansatte mulighet til å bygge relasjoner til ungdommene utenom ordinær turnus, ifølge Hagerup.

• AP: – Komplisert sak med mange sider

– Arbeiderpartiet vil understreke at dette er en vanskelig sak, med mange sider, skriver Ap-representant fra Buskerud, Lise Christoffersen, i Stortingets arbeids- og sosialkomité i en e-post til Fontene.

– Vi er opptatt av at ansatte skal ha gode arbeidsvilkår, men vi må også ta hensyn til brukerne. Mange av dem er sårbare, med stort behov for trygghet og forutsigbare rammer i hverdagen. Det gjelder også deres pårørende. Vi skal behandle saken grundig og har kontakt med alle berørte før vi konkluderer.

• FRP: – Forskriften ivaretar arbeidstakerne

Uavhengig av Rødts forslag, mener FrP at brukernes forutsigbarhet må stå i sentrum.

– Både arbeidstaker og brukere skal ivaretas, og jeg kan ikke umiddelbart se at forslaget fra Rødt vil utgjøre en forskjell til det bedre, skriver leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg (FrP), i en e-post til Fontene.

– Komiteen har nettopp fått forslaget, så vi har ikke diskutert det nærmere enda, men umiddelbart tenker jeg at forskriften ivaretar arbeidstaker på en god måte, ved at man har krav på egnet rom for hvile, samt en egen bolig dersom man må være tilgjengelig i lengre perioder.

Medleverforskriften skal sikre en meget sårbar gruppe et stabilt og godt tilbud. Dette omhandler mennesker med store rus- atferdsproblemer eller andre særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver som bor i institusjon, understreker Wiborg. Videre viser han til at arebeidstidsutvalget i hovedsak foreslo at medleverforskriften skal videreføres. Utvalget anbefalte også at det i løpet av kort tid etter en eventuell utvidelse av forskriftens virkeområde bør gjennomføres en evaluering med henblikk på brukere og arbeidstakere.

• SV: Vil ha særregler for kollektivene

– Jeg er veldig positiv til Rødts forslag, og går for det meste av innholdet. Selv om temaet for oss ikke framstår som helt svart-hvitt, sier Solfrid Lerbrekk, SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen på telefon med Fontene.

– For enkelte små, ideelle kollektiver ønsker vi fortsatt mulighet til å bruke medleverturnus på dispensasjon gitt av Arbeidstilsynet. Vi må passe på slik at de små kollektivene overlever. Kriteriet må være at det skjer etter ønske fra de ansatte.

Hovedproblemet med forskriften ifølge Lerbrekk er at den tillater store kommersielle aktører i barnevernet å utnytte systemet for å tjene store penger, uten at det kommer ansatte til gode.

– Ansatte arbeider 28 døgn ekstra eller mer, sammenliknet med sine kolleger i staten. Uten at det synes på årslønna. Det er et prinsipielt problem at vi har en forskrift som åpner for å inngå arbeidstidsordninger uten å involvere de ansatte. Forskriften svekker fagforeningene.

• Sp: – Ansatte må ha tariffregulert arbeidstid, som i staten

– Jeg går inn for at forskrift om medleverturnus fortsatt skal finnes, men den må fungere som i staten, med tariffregulert arbeidstid og framforhandlede lønnstillegg for ubekvem arbeidstid, sier Senterpartiets mann i arbeids- og sosialkomiteen, Per Olaf Lundteigen til Fontene.

Han støtter ikke SVs tanke om at Arbeidstilsynet skal brukes til å gi dispensasjoner til medleverturnus. Tilsynet er ikke klare til å ta en slik oppgave, mener Lundteigen.

Det er en stor fordel for ungdom i institusjon at ansatte går lengre vakter. Men det må skje under ordna forhold, mener Sp-veteranen.

– Dette går bra i statens institusjoner. Men på privat side utnyttes medleverforskriften av et næringsliv som har vokst opp rundt disse tjenestene.

• KrF: Kristelig Folkeparti er ikke klar til å kommentere saken, melder stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane, Tore Storehaug.

• MDG: Miljøpartiet De Grønne sitter ikke i arbeids- og sosialkomiteen og har ikke landet på et standpunkt i saken, melder stortingsgruppa.

• V: Venstre lyktes vi ikke med å få en kommentar fra innen publisering.

Medleverturnus sprang ut av kollektivbevegelsen

Medleverturnus ble satt inn i en forskrift i 2005. Det var for å imøtekomme et behov for regulert arbeidstid innenfor ruskollektivene. Men forskriften ble tatt i bruk i private boliger for ungdommer med betydelige atferdsproblemer – altså i private barnevernsinstitusjoner generelt.

Etter at Høyre og Frp dannet regjering i 2013, ble virkeområdet til forskriften utvidet formelt til å gjelde private institusjoner for enslige mindreårige asylsøkere og private boliger for utviklingshemmede.

Medleverturnus åpner også for lengre arbeidsperioder enn tre og fire døgn, som i eksempelet nedenfor.

• Petter blir friere under tvang

• – FO må ta bedre vare på studentene

Utvidet turnus senker lønnskostnadene

Hvorfor er medleverforskriften problematisk? Her er et eksempel:

Fossumkollektivet driver ungdomsinstitusjoner og rusbehandling på oppdrag for statens barnevern og helseforetakene. I 2013 slet de økonomisk med avdeling Solvold, som har et tilbud for unge voksne med rus og psykiatriske diagnoser. Solvold tapte anbud fordi de var for godt bemannet, og dermed for dyre for innkjøperne i helseforetaket.

Løsningen ble å utvide turnusen: Arbeidstiden per ansatt økte fra i gjennomsnitt 60 timer per uke, til 84 timer per uke. Behovet for bemanning gikk ned, det samme gjorde lønnskostnad og døgnpris per beboer.

For å få til noe slikt, måtte stiftelsen først si opp de ansatte. Det skjedde med en såkalt endringsoppsigelse. De (tidligere) ansatte fikk så tilbud om å søke på sine egne stillinger. Forskjellen var at arbeidstiden nå var satt til 84 timer. En økning på 40 prosent.

Den betydelige økningen i arbeidstid skulle kompenseres, forsikret arbeidsgiveren. Stiftelsen Fossumkollektivet økte årslønna med 50.000 kroner.

Noen godtok tilbudet. Noen gikk til rettssak.

LO tapte i to domstoler og ble avvist av Høyesterett

Ansatte organisert i FO og Fagforbundet saksøkte arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse. Etter flere runder i retten – saken var innom Hedmarken tingrett og EFTA-domstolen – ble saken endelig avgjort i Eidsivating lagmannsrett i april 2016. I arbeidsgivers favør. LO anket til Høyesterett, men ble avvist.

For å redde virksomheten økonomisk, hadde Fossumkollektivet lov til å pålegge ansatte arbeidsuke på 84 timer. Det skjedde med såkalt 7/7-turnus – altså én uke lange arbeidsperioder, fulgt av en uke fri.

Tingretten viste til forskrift om medleverturnus: Så lenge arbeidsgiver kan tilby sine ansatte egne ansatteboliger, er arbeidstiden i tråd med forskriften. Fossumkollektivet hadde ikke slike boliger da tingretten avsa dom, men fikk pålegg om å bygge ut egne leiligheter for ansatte med individuelle soverom.

– Dommen fastslår at hensynet til økonomi er nok til å øke arbeidstiden til 84 timer per uke. Og at medleverturnus er en måte å spare penger på, sier Bjørnar Moxnes.

Kvinnearbeidsplassene tar støyten

– Helse og omsorg er en tungt kvinnedominert sektor. Kunne ny arbeidstid blitt innført på samme måte innen verksted, verft, bygg og anlegg?

– Jeg tror ikke menn i hjelm og dress ville godtatt å bli fratatt retten til å forhandle arbeidstid. Da ville det blitt kjempebråk.

Moxnes advarer mot at offentlige oppdragsgivere i stat og kommune indirekte driver med sosial dumping hver gang de tildeler anbud til dem med lavest mulig pris. Den raskeste måten å senke pris på er ved å redusere lønns- og arbeidsvilkår.

– Gode arbeidsvilkår er til barnas beste

– Det har alltid forundret meg hvorfor høyresiden ikke ser sammenhengen mellom arbeidsvilkår og kvaliteten på tilbudet som gis, sier Moxnes.

– Dette er kyniske arbeidsgivere og oppdragsgivere, både i offentlige og kommersielle virksomheter, som vet at de som jobber har et veldig sterkt hjerte for disse barna og ungdommene. De vet at de ansatte strekker seg langt.

Ståpå-viljen utnyttes. Både blå og rødgrønne kommuner kjøper oppdrag fra de kommersielle selskapene i jakt på lavest pris, uten tanke på de ansattes arbeidsvilkår, mener Moxnes.

– De utløser et kappløp mot bunnen.

• FO reagerer på Hellelands utsagn om bedre barnevern i store kommuner

• Hva er lønna i min kommune? Sjekk tallene her

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside