TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

– LO er det beste ståstedet for å vurdere helheten i norsk økonomi og politikk, sier tidligere sjeføkonom i LO, Stein Reegård.

Han har forlatt det store hjørnekontoret som avdelingsledere i LO har. Nå har han blitt seniorrådgiver i LO.

Reegård har vært LO-økonom mer eller mindre sammenhengende i 40 år, 25 av dem som leder for det som nå heter samfunnspolitisk avdeling.

Seks ulike LO-ledere har nytt godt av Reegårds kunnskaper.

• LO er positiv til at DNB og Sparebank1 går sammen om forsikring

Det beste ståstedet

Han mener selv at ved siden av finansdepartementet, så har LO-økonomene det beste ståstedet for å vurdere helheten i den politiske og økonomiske utviklingen i Norge. Som LO-økonom har han vært tett på arbeidslivet, arbeidsgiverne, politikken og hatt en rekke internasjonale kontakter.

Påskuddet for å snakke med Reegård nå, er at han har gitt ut bok. De som hadde ventet en stor memoarbok med avsløringer fra LOs indre gemakker og maktas tinder blir skuffet. Reegård har gitt ut en liten «guide til økonomisk politikk». Tittelen på boka er «Nasjonaløkonomi, en gudie til økonomisk politikk. Den er på 124 sider.

Stein Reegård har skrevet boka «Nasjonaløkonomi, en guide til økonomisk politikk".

Torgny Hasås

Oppslagsverk

Skuffet var også Espen Søbye, forfatteren med fortid i SSB, som i Morgenbladet omtalte boka som at Reegård hadde trykket «huskelapper og spredde notater». Vi kommer tilbake til Søbye og SSB seinere.

Bokas første del inneholder fem kapitler der Reegård forklarer begrepene arbeid, næringsfornyelse, konkurransens betydning, kompromissenes betydning og til slutt en framstilling av hvor motsetningene i arbeidslivet fortsatt eksisterer. I neste del viser han fram den økonomisk-politiske kalenderen som gir god innsikt i hvordan året fortoner seg for en økonom Den siste delen bruker Reegård på å forklare statistiske fallgruver og ulike uttrykk. Boka kan være et nyttig oppslagsverk for alle som kommer i mer eller mindre nærkontakt med nasjonaløkonomien, enten som tillitsvalgt, politiker, journalist eller bare en vanlig nysgjerrigper.

• Norske arbeidsfolk må tjene mindre hvis velferdsstaten skal reddes, mener Pengefondet

Mangler økonomisk analyse

Reegård mener at manglende interesse for økonomisk politikk er avgjørende for venstresidas fallende oppslutning i Europa. Reegård henviser til venstresidas «wonderboy», Thomas Pikkety.

– Picketty har slått fast at vanlige arbeidsfolk går til høyre, og at dette har sammenheng med at venstresida mangler en økonomisk analyse, sier Reegård.

– Venstresida har undervurdert fordelingsvirkningen av mye politikk. Den har gitt mye mer til de rike enn til de andre. Blant annet har en idealistisk innvandrings- og miljøpolitikk gitt sviktende oppslutning. Det har sammenheng med at det er lavinntektsgruppene som må ta hovedbelastningen for det som koster, slår han fast.

Elendig fordelingsvirkning

Et eksempel i Norge er el-bilpolitikken. Dette er et tiltak som koster omtrent det samme som gratis barnehage, gratis SFO, gratis tannhelse, men har i seg selv en elendig fordelingsvirkning.

– Er du imot satsingen på el-biler i Norge?

– Nei, men man må ha en analyse av kostnadene og effekten av tiltaket og fordelingsvirkningene. Når man ikke har den analysen, så risikerer man å forsterke de allerede voksende forskjeller en er veldig bekymret over. Vi er opptatt av å redusere ulikheter, men venstresida er pådriver på en politikk som på noen områder forsterker ulikheter.

Før Reegård kom til LO jobbet han i Finansdepartementet, og i den to timer lange samtalen er det mye som kommer til å dreie seg om nettopp dette departementet.

• Folk som har problemer med å få endene til å møtes, får også størst avgiftsøkning, mener Sp-Vedum

Jerntriangelet

Tittelen på Espen Søbyes artikkel i Morgenbladet er «Høysang til jerntriangelet». Jerntriangelet er intern sjargong på samarbeidet mellom SSB, Finansdepartementet og Norges Bank, og Søbye drar det lenger. Han mener å ha bevist at forskningsavdelingen i SSB er selve sentrumet i Reegårds solsystem. Det er selvfølgelig en populistisk lettvinthet, men etter å ha intervjuet Reegård i et par timer er det mulig å skjønne hvordan Søbye tenker.

I vinter var det stor strid om SSB. Christine Meyer ville gjennomføre en stor omlegging av forskningsavdelingen i SSB. Denne avdelingen lager grunnlagsmaterialet når Finansdepartementet utarbeider for eksempel nasjonalbudsjettet. Meyer trodde at hun hadde støtte fra finansminister Siv Jensen for å omorganisere, men det hadde hun ikke. Det endte i en spektakulær offentlig skittentøyvask som førte til at direktør Meyer måtte flytte tilbake til Bergen og Norges Handelshøyskole.

Sterk planleggingstradisjon

Reegård (sammen med kollega Øystein Dørum i NHO) var en av dem som var sterkest kritisk til det som skjedde.

– Hvorfor er du så opptatt av striden i SSB?

– Du må knytte det til den norske modellen. Mangel på interesse for økonomisk politikk er en av grunnene til at det går så dårlig med venstresida i Europa. De har lav troverdighet på den økonomiske politikken. Sosialdemokratene i Europa har ikke som i Norden, gitt plass til plan og en helhetlig økonomisk politikk.

Reegård mener at de nordiske sosialdemokratene har hatt en sterk planleggingstradisjon. Norge har hatt et av de beste finansdepartementene av alle. Det har gitt mulighet for å styre økonomien.

– Finansdepartementet i Norge har kunnet samordne mer av den økonomiske politikken enn SELV i de andre nordiske landene. Departementet har konkurrert godt med forskningen om det beste faglige miljøet. Kampen om SSB dreier seg mye om at man klarer å holde en bra utrednings- og planleggingskompetanse nær regjering og storting.

• Sjefane i statseigde selskap på børs tente 12 millionar i snittløn

Forledet finansministeren

Han mener at under de siste årene i Siv Jensen har departementet blitt betydelig svekket.

– Det er delvis politikk, men også personalpolitikk. Nå holder ikke embetsverket samme standard som de holdt under Svein Gjedrem og Tore Eriksen i tidligere år. SSB-saken er et levende eksempel på det. Ifølge DN er det åpenbart at den ansvarlige embetsmannen forledet både Siv Jensen og Meyer, og medvirket til skandalen.

Reegård mener at det er en kjent sak at kompetansen blant annet på lønnsdannelse og arbeidsmarked er svekket fordi folk slutter.

– Hvilke konsekvenser har dette?

– Vi ser nye eksempler. Et ferskt eksempel er endring av pengepolitikken. Regjeringen senket inflasjonsmålet. Dette savner både faglig og prosessmessig forankring hos partene, i fagmiljøene og på Stortinget. Det er nettopp samarbeid om lønnsdannelse og saker som SSBs rolle og pengepolitikken som er kjernen i den norske modellen og har gjort den så vellykket. Den norske modellen gjør det mulig å finne viktige kompromisser om lønnsdannelse, pensjon, EØS og skatt og handlingsregelen, slår Reegård fast.

Trussel mot den norske modellen

Han mener svekkelse av utredning og planlegging er svært alvorlig.

– Den fallende kompetansen i finansdepartementet om arbeidsliv er en trussel mot den norske modellen.

I boka ønsker Reegård å slå hull på en del myter, en av dem er at «norsk økonomi trenger økt innvandring på lang sikt».

– Innvandringen gir mer tilgang på arbeidskraft, men også økte behov. Bare innvandrernes boligbehov kan overstige produksjonsbidraget, i hvert fall det første året, og innvandrere skal selvsagt også ha tilgang på offentlige tjenester.

En annen myte er at det skal være så mange selvstendig næringsdrivende. I Norge går antall selvstendig næringsdrivende nedover. Det er i u-land en finner riktig mange slike.

• Skattefest for de rike: Har fått hundre ganger mer i skattekutt

Myteknuser

En tredje myte Reegård vil til livs er at det er lav skatt i land med høy produktivitet og effektivitet. Det er egentlig motsatt.

– Du trenger ikke gå lenger enn til pressekonferansen der finansminister Siv Jensen la fram revidert nasjonalbudsjett. Der argumenterte hun for lavere skatt, men har ingen andre argumenter for å senke skattenivået enn at bedriftseiere liker å betale mindre skatt.

Ifølge Reegård preges det norske samfunnet av store kompromisser, men det finnes områder der det fortsatt er strid.

– Når det gjelder staten så har det blitt mer enighet mellom høyre- og venstresida. Høyresida sier de er for den norske modellen, men det er mer i prat enn i praksi særlig når det gjelder arbeidsmarkedet, privatisering og skatt. Samme hvor høyt skattenivået er, høyresida går inn for at skattenivået skal være lavere, slår Reegård fast.

Mer tjenesteproduksjon

Den tidligere LO-økonomen mener også at det er en myte at robotene kommer til å overta. I hans 40 år i LO har han sett en kraftig forskyvning av produksjonen fra vareproduksjonen over til tjenesteproduksjonen.

– Noe kommer av at vi har blitt rikere og dermed kjøper mer tjenester. Vi går oftere på restaurant, vi får oftere andre til å gjøre oppgaver som vi ellers ville ha gjort selv. Dette er jobber som er veldig mye vanskeligere å rasjonalisere enn i industrien. Spesielt innen utdanning og helse og omsorg som er de største næringene i Norge, og der behovet vokser mest, er det vanskelig å rasjonalisere kraftig.

I boka dokumenterer han at jobbene ikke blir borte. Siden 1900 har det vært en stor sysselsettingsvekst til tross for at de teknologiske framskrittene har vært enorme.

Pensjonskommisjonen

Nå er det 17 år siden pensjonsreformen. Stein Reegård har vært en av de som har fulgt reformen tettest. Det hele startet med pensjonskommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen og oppnevnt i mars 2001.

– Satt du i pensjonsutvalget til Sigbjørn Johnsen?

– Nei, utvalget hadde karakter av å være et innsparingsutvalg med ensidig brodd mot AFP-ordningen. Det ønsket ikke LO å være med på.

Den største feilvurderingen

– Pensjon er et av de områder hvor jeg har gjort den største feilvurderingen. Jeg overvurderte politikkens evne til å håndtere pensjon. Pensjon er så sammensatt og komplisert. Den egner seg egentlig ikke for en demokratisk prosess. Jeg undervurderte det problemet, sier Reegård.

Men han trekker fram pensjonssystemet som et av samfunnets store kompromisser, og til tross for at det har blitt et oppstykket pensjonssystem er Reegård imponert av resultatet.

På mange måter har pensjonsreformen gått gjennom på tillit. Den er et resultat av at det er så godt samarbeid i arbeidslivet ellers. Den sosialdemokratiske samarbeidsformen har fungert så bra at den har reddet pensjonsreformen.

Vanlige folk

Reegård er akademiker og har jobbet i LO 40 år og har jobbet for seks LO-ledere.

– Det har vært svært forskjellige typer, men alle har vært svært kompetente og seriøst arbeidende, sier Reegård.

– Når en ser på lista så ser en at det er helt vanlige folk?

– Ja, det er et sterkt prinsipp i LO at ledelsen skal være rekruttert fra vanlig jobber. Det er en veldig styrke. At LO-lederen kommer fra grasrota, er ikke noen selvfølge når du ser deg rundt i verden. I mange land har det blitt mer vanlig å rekruttere fra profesjonsgrupper som økonomer og advokater uten særlig tilknytning til rollen som tillitsvalgt, avslutter Reegård. Selv om vi avrunder samtalen, sitter jeg igjen med følelsen av at det ikke er det siste ordet fra den kanten.