EU-valget:
Sentrum taper flertallet i Europaparlamentet
For første gang på 40 år har ikke lenger sosialdemokratene og de konservative flertall i Europaparlamentet. Høyrepopulistene, de liberale og de grønne partiene er vinnerne i Europa-valget.
EU-parlamentet på Flickr
ragnhild@lomedia.no
De siste dagene har innbyggerne i 28 EU-land gått til urnene for å velge nytt Europa-parlament.
På forhånd var det varslet at de høyrepopulistiske og EU-kritiske partiene kom til å gjøre et godt valg og vinne mange nye seter. Det gjorde de også. I Frankrike ble Marine Le Pens parti, Nasjonal Samling, største parti, med 24 prosent av stemmene, mens det høyrepopulistiske partiet Lega ble størst i Italia med 34 prosent. I Ungarn fikk Viktor Orbans høyreparti Fidesz rent flertall.
p
Den foreløpige opptellingen viser en framgang for de høyrepopulistiske gruppene på nye 13 mandater til EFDD og 21 mandater mer til ENF.
Sentrum svekkes
Den moderate konservative partigruppen (EPP) og gruppen av sosialister og sosialdemokrater (S&D) er fortsatt størst, men begge går kraftig tilbake. EPP ligger foreløpig an til å tape 37 mandater, mens sosialdemokratene mister 41 mandater. Dermed oppstår det en ny dynamikk i parlamentet. Helt siden det første EU-valget i 1979 har EPP og S&D hatt flertall alene og har sammen styrt de store linjene i politikken. Det er litt som om Høyre og Arbeiderpartiet skulle ha styrt Norge sammen i 40 år, forklarer Knut Arne Sanden som leder LOs Brussel-kontor. Nå ryker dette flertallet.
Dermed må de to store partigruppene søke støtte enten hos gruppen av grønne partier (Greens/EFA), eller den liberale gruppen ALDE – eller begge – for å danne flertall.
– For første gang på 40 år vil de to klassiske partiene ikke lenger ha flertall i Europa-parlamentet. Det betyr at det ikke lenger er mulig å danne et solid, pro-europiesk flertall uten vår hjelp og deltagelse, sa Guy Verhofstadt som i dag leder ALDE-gruppen i parlamentet.
– Monopolet på makt er brutt, uttalte den danske liberale politikeren Margrethe Vestager, ifølge danske medier.
Vil holde ytre høyre utenfor
Manfred Weber, som er de konservatives toppkandidat, var raskt ute på søndag og gjorde det klart at han ikke ønsker å danne flertall ved å samarbeide med ytre høyre. Derimot inviterte han både ALDE og De grønne til samtaler.
– Det er derfor uvisst hvilke konstellasjoner vi når får i parlamentet, sier LOs Knut Arne Sanden.
De liberale ALDE, hvor blant andre Emmanuel Macrons parti La République en Marche er med, sikret i alt 109 mandater, en økning på 41 fra forrige valg. Gruppen av grønne partier økte fra 52 til 69 mandater.
Sanden: Mindre gunstig for arbeidstakerne
At sentrumspartiene mister innflytelse vil slå «mindre gunstig» ut for fagbevegelsen og dem som er opptatt av arbeidstakernes rettigheter, mener Knut Arne Sanden. Han sammenligner ALDE med Venstre i norsk politikk.
– De ønsker et mer avregulert arbeidsliv, og er ikke så velvillig innstilt i arbeidslivspolitikken, sier han til LO-Aktuelt.
Når det gjelder De grønne er det mer uklart hvilken arbeidslivspolitikk de vil føre, mener Sanden.
– Arbeidslivspolitikken er ikke deres hovedprioritet, sier han.
p
I tillegg er det store sprik internt i partigruppene, og i EU-parlamentet er det ingen partipisk. Dermed kan det bli mange spennende avstemninger i årene som kommer, spår Sanden.
Saken fortsetter under bildet.
Knut Arne Sanden, LOs distriktssekretær i EU utenfor bygget til International Trade Union House i Brussel.
Line Scheistrøen
Svensk LO skuffet over sosialdemokratenes tilbakegang
Therese Guovelin, første nestleder i svensk LO, sier i en kommentar til avisen Arbetet at europeiske arbeidstakere trenger et sterkt sosialdemokrati og en sterk S&D-gruppe.
At S&D, hvor også svenske Socialdemokraterna inngår, har tapt så mange mandater er urovekkende, mener hun.
– Det er et tegn på at vi virkelig er i utakt med hverandre; at arbeiderne i Europa ikke ser at sosialdemokratene er de som har løsningen, mens søker til helt andre hold, kommenterer hun.
p
Selv om S&D-gruppen går tilbake i parlamentet, ser det ikke ensidig mørkt ut for sosialdemokratiet i Europa. I flere land har sosialistpartiene gjort det godt. I Spania tok sosialistpartiet en tredel av stemmene, mens det nederlandske Arbeiderpartiet noe uventet ble største parti. For svenske Socialdemokraterna ble resultatet mer eller mindre uendret sammenlignet med forrige valg for fem år siden.
Valgdeltakelsen opp
I forkant av valget beskrev organisasjonen for europeisk fagbevegelse (ETUC) valget som «det viktigste på flere tiår». Kanskje var det de klare frontene som fikk velgerne opp av sofaen. Valgdeltakelsen, som de senere årene har vært lav, gjorde et byks og kom over 50 prosent for første gang siden 1994.
Foreløpig resultat i EU-valget
Foreløpig resultat for fordelingen av seter etter valget til nytt EU-parlament, basert på offisiell prognose oppdatert mandag kl. 15.38. (Endring fra dagens situasjon i parentes.)
EPP – konservative partier og kristendemokrater: 180 (-37)
S&D – sosialister og demokrater: 145 (-41)
ALDE&R – liberale partier og franske LREM: 109 (+41)
Greens/EFA – grønne partier: 69 (+17)
ECR – konservative partier: 59 (-17)
ENF – høyrepopulister: 58 (+21)
EFDD – populister: 54 (+13)
GUE/NGL – venstreradikale: 39 (-13)
Andre: 38
Kilde: NTB/EU-parlamentet
EU-valget 2019
• Hvert femte år går EU-borgerne til valg for å velge nytt Europaparlament.
• Valget i 2019 er det niende i rekken.
• Avholdt i perioden 23. til 26. mai 2019 i alle medlemslandene i EU.
• Det skal velges 751 representanter.
• Manfred Weber er det kristeligdemokratiske EPPs toppkandidat foran valget i 2019, mens Frans Timmermans har den samme posisjon for den sosialdemokratiske gruppen S&D.
Flere saker
Foreløpig resultat i EU-valget
Foreløpig resultat for fordelingen av seter etter valget til nytt EU-parlament, basert på offisiell prognose oppdatert mandag kl. 15.38. (Endring fra dagens situasjon i parentes.)
EPP – konservative partier og kristendemokrater: 180 (-37)
S&D – sosialister og demokrater: 145 (-41)
ALDE&R – liberale partier og franske LREM: 109 (+41)
Greens/EFA – grønne partier: 69 (+17)
ECR – konservative partier: 59 (-17)
ENF – høyrepopulister: 58 (+21)
EFDD – populister: 54 (+13)
GUE/NGL – venstreradikale: 39 (-13)
Andre: 38
Kilde: NTB/EU-parlamentet
EU-valget 2019
• Hvert femte år går EU-borgerne til valg for å velge nytt Europaparlament.
• Valget i 2019 er det niende i rekken.
• Avholdt i perioden 23. til 26. mai 2019 i alle medlemslandene i EU.
• Det skal velges 751 representanter.
• Manfred Weber er det kristeligdemokratiske EPPs toppkandidat foran valget i 2019, mens Frans Timmermans har den samme posisjon for den sosialdemokratiske gruppen S&D.