PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Jeg tror ingen kommer til å legge mer penger i pensjonsordningen deres enn det vi har fått nå, sier pensjonsekspert Steinar Fuglevaag til barnehageansatte Kjetil Bakkerud og Kjersti Haget.

Interessen er stor for den nye offentlige tjenestepensjonsordningen. Allerede er over 200 påmeldt på den første av LO Kommunes pensjonskonferanser.

Fagbladet tok med seg Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag til Ola Narr barnehage i Oslo og lot to av de ansatte få spørre om alt de lurte på.

Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

Pedagogisk leder Kjetil Bakkerud (født i 1982) og barne- og ungdomsarbeider Kjersti Haget (født 1968) har foreløpig ikke lest så mye om den nye pensjonsordningen. Men de var nysgjerrige og naturlig nok mest interessert i hvor høy pensjon de kommer til å få og hvor lenge de må jobbe for å få en god pensjon.

Artikkelen fortsetter under bildet:

LANG KARRIERE: - Jeg trodde jeg måtte jobbe til jeg var minst 180, eller i hvert fall veldig lenge for å få en god pensjon. Men etter det jeg hører nå kan jeg gå av mellom 65 og 67, og det høres bra ut, mener Kjersti Haget.

Kathrine Geard

Trenger ikke jobbe så lenge

Kjetil: Hvordan slår den nye avtalen ut for meg. Hvor lenge må jeg jobbe for å få en pensjon som er noenlunde to tredeler av lønnen min?

Steinar: Hvis vi ikke hadde fått på plass en ny avtale, ville du ha måttet jobbe til du var 72-73 år for å få ca. to tredels lønn. Hvis medlemmene godkjenner den avtalen vi har forhandlet fram, og som vi anbefaler, kan du gå av ca. fire år tidligere.

Kjersti: Og hva med meg?

Steinar: – Hvis du hadde tatt dagens AFP fra 65 år, ville du fått to tredeler av lønnen i noen år. Men fordi du slutter som 65-åringen, ville pensjonen sunket når AFP-en var oppbrukt. Som 70 åring og livet ut ville du hatt en pensjon på ca. 55 prosent.

– I den nye ordningen vil du kunne gå av ved 65 år og ha drøyt 60 prosent av sluttlønnen. Hvis du jobber til 67 år, vil du få rundt 68 prosent av lønnen i pensjon, altså omtrent to tredeler av sluttlønnen din.

Kjersti: Hvor lenge måtte jeg ha jobbet for å få like mye i pensjon uten å ta ut AFP etter dagens ordning?

Steinar: – Da måtte du ha jobbet til du var over 70.

Og så understreker han at tallene er omtrentlige, men viser hvordan utslagene blir for offentlig ansatte i ulike inntektsklasser og aldersklasser.

Kjersti: – Vi har ansatte som har blitt AFP-pensjonister, men som tar noen ekstravakter ved behov. Jeg har opplevd at de ikke kan ta flere vakter for ikke å tjene for mye og dermed miste noe av pensjonen sin. Hvordan blir det i den nye ordningen?

Steinar: – I den nye ordningen kan du ta ut pensjonen fleksibelt fra du er 62. Dermed kan du ta alle de vaktene du vil og tjene så mye du vil uten at pensjonen blir redusert.

Krystallklar Mette Nord: – Jeg anbefaler avtalen om ny offentlig tjenestepensjon

Trodde det var motsatt

Både Kjetil og Kjersti ser litt forundret på hverandre: – Vi trodde det var motsatt. At den nye ordningen gjorde at vi måtte jobbe mye lenger.

Steinar: – Dagens offentlige tjenestepensjon hadde garanterte ytelser på 66 prosent, 70 for dere som er ansatt i Oslo kommune. Men den er ikke tilpasset den nye folketrygden som ble vedtatt av et bredt stortingsflertall i 2011. Da ble levealdersjusteringene innført, og da forsvant også inntektsgarantien i dagens ordning. Det er derfor utslagene kan bli ganske brutale for morgendagens pensjonister hvis vi ikke får en ny ordning på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet:

TAPER VED TIDLIGPENSJONERING: - Jeg taper vel på å ta ut pensjon tidlig, spør Kjersti Haget. - Ja, da blir pensjonen din lavere fordi den skal fordeles over mange flere år enn om du står lenger i jobb. Det har først og fremst med levealdersjusteringene i pensjonsreformen fra 2011 å gjøre, forklarer Steinar Fuglevaag (i midten).

Kathrine Geard

Lavere pensjon hvis du går av tidlig

Kjersti: – Men vi kan vel tape ganske mye penger hvis vi må slutte tidlig, når vi blir 62 for eksempel?

Steinar: – Ja, det er en utfordring som det er viktig å være ærlig på. Hvis du tar ut pensjon tidlig, får du også mange flere år som pensjonsbeløpet ditt skal fordeles på, og dermed blir din årlige pensjon lavere.

– I ditt tilfelle ville du fått litt av det såkalte «slitertillegget» som vi fikk myndighetene til å gå med på. Det utgjør noen tusenlapper som legges på toppet av pensjonen for dem som er født mellom 1963 og 1970. Det starter på drøyt 14.000 kroner i året og reduseres med 12,5 prosent for hvert kull fram til 1970. For deg ville det ha blitt mellom 5000 og 5500 kroner.

Kjetil: – Men på meg ville det ikke blitt noe?

Steinar: – Nei, du er nok født for sent. Men hele den nye offentlige tjenestepensjonen skal evalueres innen 2030, altså før de som er født etter 1970 blir 62 år. Da må vi se på hvordan den nye ordningen har virket, hvordan gjennomsnittlig levealder har utviklet seg, om det er blitt mange flere uføre, som kanskje heller skulle ha tatt ut pensjon tidligere og slike ting. Det kan komme justeringer av pensjonsordningen da.

– En annen viktig utfordring for både arbeidsgivere og ikke minst for fagbevegelsen blir å jobbe for et arbeidsliv som er bedre tilrettelagt for at folk skal kunne stå lenger i jobb.

Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Hva hvis jeg blir ufør?

Kjetil: – Hva hvis jeg får så vondt i ryggen at jeg ikke lenger klarer å jobbe, hva skjer med pensjonen min da i et system som favoriserer at folk skal stå lenge i jobb?

Steinar: – For det første er det viktig å være klar over at uførepensjon ikke har vært tema i disse forhandlingene. Den ble justert fra 2015 og består. Men hvis du får så store helseproblemer at du blir uførepensjonist, skal du være sikret rundt 70 prosent av lønnen som uførepensjonist. I avtalen med myndighetene har vi fått på plass en formulering om at alle uførepensjonister skal være sikret en «god» alderspensjon. Alle detaljer er ikke klare, men hovedregelen er at uføre fortsetter sin pensjonsopptjening som om de var i jobb fram til de blir 67 år, og får alderspensjon beregnet ut fra det. Det vil sikre dem en trygg og forutsigbar pensjon.

Artikkelen fortsetter under bildet:

SPARE ELLER IKKE SPARE: - Faren min maser om at jeg må begynne pensjonssparing, men ut fra det jeg hører nå, skal ikke det være nødvendig, sier Kjetil Bakkerud.

Kathrine Geard

Beroliget

Fagbladet: – Er dere overrasket over det dere hører?

Kjersti: – Jeg har allerede jobbet i 30 år og trodde at jeg måtte jobbe i 180 år, eller i hvert fall mye lenger enn 65-67. Så, ja, jeg ble litt overrasket.

Fagbladet: – Ble dere beroliget?

Kjetil: – Jeg stoler på at det pensjonseksperten sier stemmer. Han kan jo disse sakene ut og inn. Og det er beroligende å høre at også vi som er født på 80-tallet og senere kommer til å ha en trygg og god pensjon. Faren min har mast på meg at jeg må begynner med pensjonssparing, men ut fra det jeg nå hører burde ikke det være nødvendig.

Steinar: – Jeg mener vi har klart å få på plass en offentlig tjenestepensjon som gjør at det ikke er nødvendig å løpe til banker, forsikringsselskap eller andre finansinstitusjoner for å sikre pensjonstilværelsen sin.

– Det er aldri dumt å spare eller å ha noen penger i reserve. Men samtidig er det ikke alltid det beste å betale inn i en pensjonssparing som binder pengene til du er 62 eller 65. Kanskje har du bruk for noen av sparepengene dine tidligere i livet, og da er det greit å ha dem tilgjengelig.

I framtida skal ingen miste AFP hvis arbeidsplassen deres overtas av private

Tror ingen kommer til å tilby noe bedre

Nå skal den nye offentlige tjenestepensjonen ut på uravstemning. Fristen for å melde medlemmenes ja eller nei tilbake til myndighetene er 1. juli.

– Jeg opplevde at regjeringen var veldig oppsatt på å få til en avtale, og at den strakk seg langt for å få det til. Vi fikk mer penger nå enn det vi ble tilbudt og sa nei til da vi forhandlet med den rødgrønne regjeringen i 2009.

– Jeg tviler sterkt på om noen kommer til å tilby mer penger eller en bedre avtale hvis vi sier nei til denne, mener Steinar Fuglevaag.