HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Dette er penger som ikke bare bør gå inn i statsbudsjettet, men brukes til å få ned klimagassutslippene og brukes til å omstille Norge. Vi vil ta opp denne saken i forbindelse med statsbudsjettet som legges fram mandag. Jeg har ikke vært klar over at EU-landene har forpliktelser som vi har fritak for. Dette vil vi be departementet følge opp, sier stortingsrepresentant for SV, Kari Elisabeth Kaski til FriFagbevegelse.no.

Det er ikke bare oljeprisen og strømprisen som er høy for tiden. Også prisen på CO2-kvoter gjør at pilen peker riktig vei for finansminister Siv Jensen (Frp) og regjeringen. Den norske staten skal neste år selge CO2-kvoter tilsvarende omkring 50 millioner tonn CO2. Dette er Norges andel av kvotene i EUs kvotemarked fra 2013–2019.

Kvotene for årene frem til 2018 er ikke solgt i markedet tidligere, fordi det først er nå at de detaljerte reglene for Norges del er utformet. At kvotene er holdt tilbake og ikke selges før i 2019, vil gi Norge store ekstrainntekter.

Årsaken er at CO2-prisen har økt svært mye det siste året. CO2-prisen lå i lengre tid rundt 5 euro per tonn. Mandag 10. september passerte CO2-prisen 25 euro. Markedet har altså økt verdien av de «norske» kvotene fra rundt 2,5 milliarder til rundt 12,5 milliarder kroner, gitt dagens pris.

Det er redaktør for nettstedet Energi og Klima, Anders Bjartnes, som skriver dette.

– Hvor mye staten faktisk vil cashe inn vil først bli avgjort når auksjonene finner sted i løpet av neste år. Når statsbudsjettet blir lagt fram mandag, vil det framkomme et anslag over hvor mye staten regner med å tjene, sier Anders Bjartnes til FriFagbevegelse.no.

At inntektene blir så store neste år, skyldes at man har «samlet opp» kvoter over såpass mange år.

• Tomasgard: – Det er for lite fokus på hvor mange nye arbeidsplasser klimatiltak kan skape

Karbonfangsten

I motsetning til EUs medlemsland er ikke Norge forpliktet til å bruke inntekter fra salg av klimakvoter til energi- og klimatiltak. Bjartnes mener inntektene ser ut til å bli så store at de for eksempel ville kunne dekket investeringsbehovet i karbonfangstprosjektene som er under planlegging.

– Investeringsbehovet ved lagringsanlegget i Nordsjøen og fangstanleggene på Klemetsrud og Norcems anlegg anslås til å være i størrelsesorden 10–12 milliarder kroner. Å reise penger til disse prosjektene uten å finne inntektskilder utenom ordinære budsjetter vil være en tiltakende hodepine både for regjeringen og Stortinget. Men det er altså penger i denne størrelsesorden på vei inn i statskassen gjennom kvotesalget, hevder Bjartnes.

Han poengterer at det også finnes mange andre gode klimatiltak å bruke penger på enn karbonfangst.

– Men uansett bør det være et rimelig krav at Norge, som EU-landene, bruker inntektene fra kvotesalg til tiltak på klima- og energiområdet, sier Energi og Klima-redaktøren.

Energi og Klima gis ut av Norsk Klimastiftelse, og ble lansert allerede i 2011. Målet er å være den viktigste norske kilden til debatt, analyse og bakgrunn om klima, fornybar energi og grønn teknologi.

• Ap frykter for det norske karboneventyret og 22.000 nye arbeidsplasser

SV vil ta det opp

Stortingsrepresentant for SV, Kari Elisabeth Kaski er enig med Bjartnes og mener en del av dette overskuddet må brukes til å kutte klimagassutslipp.

Om det er ved å finansiere det såkalte CCS-prosjektet, vil hun ikke slå fast.

– Det kan gjøre det, men jeg vil ikke konkludere på det her og nå. Det vi må gjøre er å finne en varig finansieringsmodell for karbonfangst og karbonlagring uten at det må letes etter penger til det ved hvert statsbudsjett. Hvorvidt denne koblingen er riktig løsning, er for tidlig å si, mener Kaski.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Else-May Botten, mener hovedbegrunnelsen for å bruke miljøavgifter og klimakvoter er å bidra til et bedre miljø.

– Naturinngrep og miljøskadelige utslipp har en kostnad for samfunnet som bedrifter eller privatpersoner i utgangspunktet ikke tar inn over seg. Avgifter og klimakvoter er et virkemiddel som skal sørge for at aktørene tar hensyn til slike negative eksterne effekter, at aktørene tar innover seg miljøkostnaden. Når kostnaden ved miljøskadelig adferd inngår i aktørenes økonomiske beregninger vil de ta hensyn til miljøet og bidra til samfunnsøkonomisk sett bedre løsninger. Miljøavgiften og klimakvoter bidrar samtidig til å oppfylle et prinsipp om at forurenser skal betale, mener Botten.

• Slik svarer politikerne om partienes mål for et grønnere arbeidsliv

Skal søke EU-midler

Bjartnes hevder overfor FriFagbevegelse.no at omgåelsen av EU-kravet kan gjøre at den norske regjeringen møter seg selv i døra hvis det i framtiden er behov for å søke EU-midler til prosjekt som blant annet det såkalte CCS-prosjektet, hvor det er snakk om karbonfangst og karbonlagring.

Norge er i dag i førersetet når det gjelder dette. Blant annet er det i gang forstudier på Norcem i Brevik og Klemetsrud i Oslo, som skal kunne ende som et fullskala anlegg. I august 2019 skal studiene og forprosjektet være ferdig. Oppstart er planlagt i 2020 eller 2021. I 2023 eller 2024 skal anlegget være i gang.

Men det koster penger. Regjeringen har blant annet en uttalt målsetting om å søke EU-midler til dette.

– Det vil være naturlig at EU vil tenke slik at Norge må bruke disse ekstra pengene på linje med andre EU-land før vi ber om ekstra støtte, hevder Bjartnes.