Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Slibrige kommentarer og brukere som forsøker å ta ansatte i skrittet og på puppene. Som klyper på rumpa deres og onanerer foran dem. Fontene har vært i kontakt med flere vernepleiere som har opplevd lignende situasjoner på jobb, og trolig er det enda flere som kjenner seg igjen. Vernepleiere er nemlig særlig utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Yrkesgruppen ligger på topp sammen med butikkmedarbeidere, politi, pleie- og omsorgsarbeidere, sykepleiere og servitører. Felles for disse yrkene er at de alle har mye kontakt med kunder, klienter eller pasienter.

Dette er første gangen siden #metoo-bevegelsen at STAMI har målt hvor mange som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.

Aktuelt: Seksuelt trakassert på jobb? Dette gjør du

– Ubehagelig

Det er ikke noe nytt at vernepleierne topper denne statistikken. I 2018 kom det fram at over halvparten av vernepleiere opplever vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet på jobben.

Vernepleier Tuva Hjartholm synes det er bra at situasjonen gjøres kjent.

– Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter. Det er ubehagelig, sier hun.

27-åringen jobber som nattevakt i en bolig for voksne med utviklingshemming. Ofte må hun avverge at en av beboerne tar henne i skrittet og på puppene. Det har også hendt at en har onanert foran henne. Arbeidshverdagen har vært såpass utfordrende at de ansatte har fått alarmtelefon.

– Jobben min er blant annet å få beboerne til å pusse tennene og å legge seg, men så hindrer de meg i å få gjort det. Jeg må i stedet ofte gå ut av rommet.

Fikk du med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Føler seg ikke trygg

Hjartholm er bevisst egne grenser, nemlig at beboere ikke skal røre henne og at hun ikke skal røre dem. Men hun synes det er vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Nå har boligen der hvor Hjartholm jobber fått hjelp av sexolog som skal kartlegge når og hvorfor den uønskede seksuelle oppmerksomheten skjer. Deretter skal sexologen gi innspill til hvordan de kan endre rutiner for å forhindre at det skjer.

Sa opp jobben

Vernepleier «Beate» (28) har også fått hjelp av en sexolog etter at to beboere kom med det hun opplevde som uønskede berøringer og ord og uttrykk for at de var forelsket i henne. I den første jobben skal vernepleieren ha bedt om å bli skjermet fra beboeren. Da skal hun ha fått beskjed om at det var forventet at hun klarte å stå i slike situasjoner som vernepleier. Til slutt ble det så tøft at «Beate» sa opp stillingen. Hun ønsker å være anonym av hensyn til tidligere og nåværende arbeidsplass.

Og så i den nye jobben, opplevde Beate uønsket seksuell oppmerksomhet. Men da hun fortalte det til sin nye leder, opplevde hun å bli tatt mer seriøst. Hun ble satt i kontakt med en sexolog i kommunen som foreslo nettopp skjerming. Selv om Beate er tryggere på hvordan hun skal håndtere situasjonen hvis noe lignende skjer igjen, kan hun fortsatt oppleve det som ubehagelig å gå på jobb.

– Det sitter i deg lenge. I dag tar jeg visse forholdsregler. Jeg står for eksempel alltid nærme døra i tilfelle en bruker forsøker å ta på meg.

Trenger tips

25 år gamle Kristin er akkurat ferdig utdannet vernepleier, men rakk noen ubehagelige hendelser på jobb i et par boliger før hun fikk profesjonstittelen. Dessverre hjalp ikke studiene henne med å bli særlig trygg i situasjoner med uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Vi snakket vel om det en gang og da var det en student som tok det opp etter en praksisperiode, sier hun og legger til:

– Det hadde vært fint å få noen tips til hvordan vi kan irettesette beboer på en fin måte. Hvis du ikke har noen erfaring med å jobbe med beboere og heller ikke med den type oppmerksomhet, er det lett å overreagere og få bruker til å oppleve skam.

Mye lest: De to arbeidskameratene vil bli vernepleiere, men kan ikke med dagens utdanningsløp

– Følte meg krenket

Kristin, som kun vil omtales med fornavn av hensyn til beboeren sin, synes det kan være vanskelig å si ifra, men hun forsøker å stå på sitt. Særlig utfordrende er det å forsøke å være pedagogisk i en slik situasjon. For eksempel den gangen en beboer tok henne på brystene.

– Da følte jeg meg veldig krenka.

Kristin har også blitt spurt av en bruker om hjelp til å tørke etter at han har vært på do. Enkelte av gangene hun har kommet inn, har beboeren onanert og ønsket at hun skulle se på.

– Jeg opplever ikke at det snakkes nok om dette. Kanskje er det fordi folk ikke vet hvordan de skal håndtere det eller fordi de synes det er ubehagelig å snakke om det. Tidligere erfaringer kan også spille inn.

Må holde balansen

Vernepleier Anniken Gjelstad (53) har også opplevd at beboerne har blitt forelsket i henne, men ettersom de ikke har prøvd seg på noen fysisk måte, har hun ikke opplevd det som særlig ubehagelig.

– Men noen har lavere toleransevindu enn andre og synes noe er mer ubehagelig. Derfor må det være greit at noen opplever det som ubehagelig, og de bør da få lov til å flyttes hvis det trengs.

Gjelstad mener det å være ansatt i en bolig er som å gå på en line hvor du må holde balansen.

– Relasjonen er så viktig. Hvis jeg har en god relasjon til en tjenestemottaker, kan jeg utrette mirakler. Har jeg ikke det, er jeg sjanseløs. Det er viktig å beholde relasjonen, men det er også viktig å sette grenser.

Vernepleieren understreker også at det er viktig å ikke blir for nær en beboer. Selv involverer hun aldri dem i sitt private liv.

Mye delt: «Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

– Synd

Gjelstad synes det er synd at ikke vernepleierutdanningen hadde mer om tematikken da hun startet på utdanningen i 2014.

– Dette er en reell problematikk som mange blir utsatt for. Det er et stort dilemma. Hva gjør du hvis en tjenestemottaker for eksempel vil gi deg en klem? Skal du gjøre det fordi hen trenger det eller skal du unngå det fordi det vil gi feil signaler?

53-åringen reagerer også på beboernes mangel på kompetanse om seksualitet. Selv har hun måttet forklare en ung gutt i puberteten hvordan han onanerte. Hun har også kjøpt sexdukker og andre sexleketøy for å tilrettelegge for beboernes behov. Hele veien har Gjelstad vært bevisst på å normalisere seksualitet, og hun har vært opptatt av å forklare overfor beboere at selv om de har lyst til å ha sex, kan det hende at den andre personen ikke vil.

Ikke akseptabelt

Marit Isaksen, leder for profesjonsrådet for vernepleiere i FO, mener funnene i rapporten viser at det trengs mer kompetanse om nettopp seksuell helse og seksuelle behov i tjenester for personer med utviklingshemming.

– Alle har rett til å ha en seksualitet, også brukerne av disse tjenestene. Det er ikke godt nok ivaretatt, mener Isaksen.

Marit Isaksen, FOs profesjonsleder for vernepleiere.

Hanna Skotheim

Hun synes ikke ansatte skal akseptere denne typen oppmerksomhet.

– Du er på jobb, og ansatte har rett til et trygt og godt arbeidsmiljø. Du skal ikke bli tafset på. Men det er viktig at vi ser på dette som et større problem og ikke bare som et problem i møte med én annen person, sier Isaksen.

Hun oppfordrer ansatte til å søke bistand for å finne ut hvordan de skal håndtere det.

I forbindelse med at vernepleierutdanningen fikk nye retningslinjer for noen år tilbake, sa FO at kompetansen på seksuell helse måtte styrkes.

– Jeg tror fortsatt ikke studentene forberedes godt nok, men nå er det i hvert fall et tema i utdanningen.