Forsoning eller hat
Når alternativet til forsoning er livsvarig hat eller bitterhet – hva velger du da?
jan.erik@lomedia.no
Knut Storberget, justisminister fra 2005 til november 2011, har skrevet boka «Det er dine øyne jeg ser», ei bok om forbrytelse, straff og forsoning. Det er blitt ei flott bok, min anmeldelse kan du lese her. Boka anbefales på det sterkeste.
Storberget forteller at boka blant annet er blitt til fordi han har møtt så mange ofre etter kriminelle handlinger. Mennesker med ulike følelser, med ulike holdninger til straff, til hat, til hevn, til tilgivelse og til forsoning. Sinte, frustrerte og bitre.
Storberget har tro på forsoning, også etter 22. juli 2011 og møter med mange av tragediens ofre, møter med de pårørende. Skjønt, han mener vel som meg at akkurat i den konkrete saken, blir forsoning, i de fleste av ordets betydninger, veldig vanskelig – ja, kanskje helt umulig.
Men generelt er forsoningstanken som virkemiddel i straffeprosessen, også når det gjelder å reise seg igjen etter en kriminell handling – både for gjerningsperson og offer -¬ svært god. Jeg deler Storbergets tro, sjøl om jeg ikke er en troende. For forsoning er ikke et begrep utelukkende reservert for religionen.
Forsoning kan skje i såkalte stormøter hvor partene og andre er representerte. Hvis noen tror at dette er enkle møter, så tar de skammelig feil. Mange orker ikke å stille i sånne møter – da velger de heller flere år i fengsel. Det må vi respektere. Heller ikke ofrene stiller opp sånn uten videre. Det må vi også respektere.
Hva er da forsoning i vår sammenheng? Jo, forsoning kaller vi det gjerne når gjerningsperson og offer for gjerningspersonens kriminelle handlinger på frivillig basis blir enige om å treffes, snakke sammen – med det formålet å finne ut hva som skjedde og hvorfor det skjedde, og i enkelte tilfeller er det kanskje også rom for tilgivelse.
Men ikke nødvendigvis tilgivelse, fordi forsoning ikke er avhengig av tilgivelse, og det er aldri snakk om verken å tilgi den kriminelle handlingen eller forsone seg med den i betydningen å akseptere den. Det er mer snakk om å forstå den situasjonen du er kommet i, legge vekk eventuelle hevntanker og forsøke å gå videre i livet. For som den danske filosofen Søren Kierkegaard sier: Livet kan bare forståes baklengs, men må leves forlengs.
Storberget forteller om sine samtaler med ambulansesjåfør Kjetil Klungeland, sønnen til politimannen Arne Klungeland som ble drept under NOKAS-ranet. Kjetil var da bare 23 år. Resten av livet må han leve uten sin far. Men å hate – det vil han ikke.
Kjetil ville treffe farens drapsmann og fikk gjøre det. For Kjetil var dette godt, han var ikke en gang sint. Antagelig var dette møtet godt for gjerningspersonen også, men det er ikke hovedpoenget for Kjetil. Hovedpoenget er, sånn det framkommer i Storbergets bok:
«For at et møte mellom offer og gjerningsperson skal bli vellykket, må sistnevnte innse konsekvensene av egne handlinger, og så kan denne erkjennelsen bidra til endret livsførsel. Det jeg tror mange ofre og pårørende ikke tenker på, er den forsoningsmuligheten som ligger i et slikt møte. Når straffen er sonet, skal de kanskje møte hverandre igjen, ute i samfunnet. Jeg har sett hvor viktig forsoning har vært for meg. For et offer er gjerne alternativet til forsoning livsvarig hat eller bitterhet, eller begge deler. Forsoning innebærer derimot at man skal kunne leve videre uten at livskvaliteten blir innsnevret.»
For fire år siden lagde filmregissør Erik Poppe den flotte filmen deUSYNLIGE med Pål Sverre «Thor Heyerdahl» Valheim Hagen i hovedrollen. Filmen handler om en barnemorder som etter endt soning ønsker å forsone seg med barnets foreldre. De vil ikke møte ham, noe som er fullt forståelig. Likevel er dette en sterk film fordi det setter forsoningsproblemtikken på dagsorden.
Dessuten er den sympatiske skuespilleren Pål Sverre, som hadde gjort mye av forberedelsene for rollen på Ila fengsel, en mann vel verdt å lytte til. Jeg intervjuet ham like etter premieren på filmen, et intervju du kan lese her.
En av hans replikker til meg er denne: «Er tilgivelse så viktig? Jo, jeg tror på tilgivelse og forsoning, men om det er mulig i virkeligheten, vet kanskje bare de det gjelder.»
Den gangen var han bare 28 år gammel, men mer moden enn mange andre jeg kjenner.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie