Avhold i arbeiderbevegelsen
I arbeiderbevegelsens tidlige vekstfase på starten av 1900-tallet var avholdsbevegelsen en etablert og stor bevegelse.
På bildet er det Spjærøens ungsocialistiske forening på Hvaler, stiftet i 1910, som viser fram fanen sin.
Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek
I 1905 var medlemstallet i avholdsorganisasjonene rundt 190 000, LO (den gang Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon) hadde 39 000 medlemmer i 1907.
Begge bevegelsene økte i styrke, og for arbeiderbevegelsen var alkohol en faktor som kunne svekke det overordnede målet om et endret samfunn. Det var frie, sterke, nøkterne og disiplinerte arbeidere som var idealet arbeiderbevegelsen skulle bygges på.
Historie: Streikens historie er historien om hvordan Norge er blitt som det er blitt
Begge parter var enige om at alkoholpolitiske tiltak måtte settes inn i en videre samfunnspolitisk ramme, men det var også en skarp debatt om måtehold kontra avhold.
Arbeiderpartiet vedtok i 1911 at målet for framtida var totalforbud mot alkohol, som stod helt mot slutten av alkoholforbudet i 1927. Martin Tranmæl var en forkjemper for avholdssaken, og var allerede som 14-åring medlem i en avholdslosje. Senere stiftet han Arbeidernes avholdslag, som i dag heter Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund.
