Hjemfallsretten er diskriminerende
EFTA-domstolen fastslår at hjemfallsretten er diskriminerende.
Saken oppsummert
Hjemfallsretten går ut på at privateide kraftverk vederlagsfritt overføres til staten etter 60 år, noe som gjør det lite lukrativt for private aktører å kjøpe kommunale kraftverk. Ordningen ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital skulle kjøpe opp norske vannfall og kraftverk.
Regjeringen gikk tidligere i år inn for at hjemfallsretten skal videreføres, uavhengig av EØS-avtalen. EFTA-domstolen sier det norske hjemfallsregimet er diskriminerende. Forskjellsbehandlingen av private og offentlige eiere mener ESA, overvåkingsorganet til EFTA, er et brudd på EØS-avtalen.
"At norsk lov tillater og har tillatt privat og utenlandsk eierskap av vannkraftressurser i mer enn hundre år illustrerer at den offentlige sikkerheten eller miljømessige hensyn ikke kan kreve offentlig norsk eierskap,” står det i dommen fra EFTA.
– Offentlig eierskap og kontroll har vært sentralt i norsk vannkraftforvaltning siden 1909 da konsesjonsloven ble innført. Derfor skal disponeringen av Norges vannkraftressurser også i tiden framover bygge på et betydelig offentlig eierskap med styring og kontroll av hensyn til kraftforsyningssikkerheten, trygging av inntekter og for å ha det nødvendige grepet om miljøet i vassdragene, sier Enoksen.
Han vil undersøke alle muligheter for at Norge skal få fortsette praksisen.
– Hjemfall er så viktig for Norge at vi måtte gå aktivt ut og prøve denne saken for EFTA-domstolen. Jeg vil nå sette mine beste folk på saken. Alle steiner skal snus for å sikre det offentlige fortsatt styring og kontroll av vannkraftressursene. Dommen er stor og kompleks, jeg har derfor ikke hatt mulighet til å gjøre meg kjent med de enkelte vurderingene i den ennå.
Departementet går nå i gang med å studere dommen fra EFTA-domstolen.
Forbundsleder i EL & IT, Hans Olav Felix, er overrasket over beslutningen til EFTA-domstolen, og mener Norge bør fortsette å håndheve hjemfallsloven
– Dommen er skuffende. Jeg hadde en bedre følelse for hva resultatet skulle bli med bakgrunn i rettshøringen i Luxemburg, sier Hans Olav Felix,
Han konstaterer at dommere fra tre små land, Norge, Luxemburg og Island, har bestemt hvordan eierskapet til vannfall og kraftverk skal være i Europa.
– Det tror jeg ikke er i samsvar med hva de store landene i EU ønsker, sier Felix.
Forbundslederen mener Regjeringen nå skal ta dommen til etterretning, men ikke følge den.
– Regjeringen bør sitte i ro og se hva EU gjør videre. Norge skal ikke la seg diktere av denne dommen. Vi må ikke endre hjemfallsloven, fastslår Felix.
Truer EØS-medlemskapet? Senterpartiet er nå villige til å sette i gang en prosess som avvikler hele EØS-avtalen.
– Hvis ikke EFTA-domstolen gir oss medhold i morgen når det gjelder hjemfall, så er det viktig å sette hele EØS-avtalen på dagsorden, sa Senterpartiets leder, Åslaug Haga på en pressenkonferanse for Senterpartiet i går, tirsdag. Les: (LO-Aktuelt:) SP setter EØS på dagsorden
Hjemfall går ut på at en privat eller utenlandsk utbygger gis konsesjon for en tidsbegrenset periode på inntil 60 år. Etter dette skal kraftverket overføres vederlagsfritt til Staten. Hjemfallsinstituttet kom inn i lovverket ved den første konsesjonsloven i 1909. Instituttet er i dag hjemlet i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven av 1917.
Er utbyggeren en kommune, fylkeskommune eller Staten selv, gis konsesjonen på ubegrenset tid. Velger man å selge til private eller utenlandske inntreffer hjemfall fra opprinnelig konsesjonstidspunkt.
De største vannkraftutbyggingene fant sted fra 1950 til 1980. Hjemfallsinstituttet innebærer derfor en effektiv barriere mot salg av offentlig kraftverk.
Konsesjon og hjemfall gjelder kun kraftverk som produserer mer enn 4000 naturhestekrefter.


Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
Hjemfall går ut på at en privat eller utenlandsk utbygger gis konsesjon for en tidsbegrenset periode på inntil 60 år. Etter dette skal kraftverket overføres vederlagsfritt til Staten. Hjemfallsinstituttet kom inn i lovverket ved den første konsesjonsloven i 1909. Instituttet er i dag hjemlet i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven av 1917.
Er utbyggeren en kommune, fylkeskommune eller Staten selv, gis konsesjonen på ubegrenset tid. Velger man å selge til private eller utenlandske inntreffer hjemfall fra opprinnelig konsesjonstidspunkt.
De største vannkraftutbyggingene fant sted fra 1950 til 1980. Hjemfallsinstituttet innebærer derfor en effektiv barriere mot salg av offentlig kraftverk.
Konsesjon og hjemfall gjelder kun kraftverk som produserer mer enn 4000 naturhestekrefter.