Mangfold i arbeidslivet
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Rullestol, lite norskkunnskaper eller et syndrom skal ikke være i veien for å få jobb på dagligvarebutikken.
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
herman@lomedia.no
brian@lomedia.no
På Coop Mega Kolbotn vil de vise fram det store mangfoldet blant de ansatte i butikken. Blant 60 ansatte er det 17 forskjellige nasjonaliteter og flere med ulike funksjonsnedsettelser.
Butikken mener mangfold øker trivselen, får sykefraværet ned og verdiskapinga opp. Derfor har de jobba målretta med å inkludere flere i arbeidslivet.
Torsdag fikk de ansatte besøk av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Brenna mener at arbeidsgivere må bli flinkere til å ansette folk som står i fare for å havne utafor arbeidslivet.
For Ali Rahimi blei butikkjobben på Kolbotn starten på et normalt liv.
Lærte norsk i butikken
Rahimi kom til Norge som asylsøker fra Afghanistan for 13 år siden, 17 år gammel. I ti år har han jobba i butikken på Kolbotn.
Da han begynte, kunne han nesten ikke noe norsk.
– Hvordan var det å begynne å jobbe når du ikke kunne språket?
– Det var veldig, veldig vanskelig. Jeg slet mye. Jeg visste ikke engang hva ketsjup var når en kunde spurte, sier Rahimi.
Men med god hjelp fra kollegaer og arbeidsgiver falt ord etter ord på plass. Nå sier han at språket ikke er perfekt, men at han klarer seg fint i hverdagen.
– Kollegaene mine lærte meg om både jobb og privatliv. Hvor mye man betaler i skatt, hvordan det er å jobbe i Norge, hvilke fag man måtte ta på skolen.
Han er glad for at butikken gir sjanser til folk som han. Folk som ikke kan språket og har ulike utfordringer.
– Jeg har jobba hardt og skaffa meg et normalt liv. Man må sette seg mål, sier Rahimi.
Nå har han to biler, leilighet, kone og fagbrev. Det neste på planen er rekkehus eller enebolig, forteller han. Noe må man jobbe mot.
Flere må i arbeid
Arbeidsminister Tonje Brenna mener det er flere grunner til å øke mangfoldet i norske bedrifter.
– Det lønner seg og er bra for bunnlinja i hver enkelt butikk, i tillegg er det veldig bra for de som får være i aktivitet og ta del i arbeidslivet, sier hun.
Men det er også viktig for hele samfunnet, understreker hun. Norge trenger mer arbeidskraft.
– Vi har ikke råd til å ha systemer og arbeidsplasser som ikke tar i bruk menneskene vi har i dette landet.
Sondre Engen Myngdal har downs. Han er en stor gledesspreder i butikken, forteller de ansatte. Her med fungerende butikksjef Elena Simenova.
Brian Cliff Olguin
Brenna får gehør fra arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som organiserer bedrifter i service- og handelsnæringa.
– Inkludering i arbeidslivet er en av våre viktigste saker. Næringene vi representerer er inkluderingsmotorene i næringslivet, sier Bernt Gudmund Apeland, administrerende direktør i Virke.
Han mener at vilkåra til bedriftene som skal gjøre inkluderingsjobben også må tas hensyn til.
– Vi må få til et godt samarbeid med Nav. Det må også settes av dedikerte penger til dette, sier Apeland.
Han trekker fram lønnstilskudd fra det offentlige og fleksibilitet rundt midlertidige og faste ansettelser som noen eksempler.
Fagbevegelsen ønsker ikke at arbeidsgiver skal ha mer fleksibilitet når det kommer til midlertidige ansettelser, de ønsker at så mange som mulig skal ha hele, faste stillinger. Men Apeland snakker selvfølgelig på vegne av medlemsbedriftene sine:
– Poenget er å redusere risikoen for arbeidsgiver, og dermed øke lysta til å jobbe med inkludering, sier han.
Godt samarbeid
HK-tillitsvalgt Carina Dahl er tydelig stolt av mangfoldsarbeidet som blir gjort i butikken.
– Det er helt fantastisk å jobbe i en bedrift som jobber så mye med mangfold. Jeg lærer veldig mye av folk med andre nasjonaliteter og funksjonsnedsettelser. Man lærer å jobbe på en annen måte, sier Dahl.
Brian Cliff Olguin
Som tillitsvalgt er det hennes oppgave å passe på at prosessene går riktig for seg. Hun har ikke vært med på alt, men sier at samarbeidet med ledelsen i butikken har vært veldig godt.
– Vi har hatt månedlige møter og prøvd å løse problemer så tidlig som mulig.
Nå skal snart en ny butikksjef begynne i butikken. Da blir det opplæring fra tillitsvalgt.
– Han skal rett inn på møte hos meg så vi får satt ned noen grunnregler. Så må han bare følge dem, sier Dahl.
Tilrettelagt arbeid
Ved grønnsakhyllene finner vi Victoria Hagerup og Alexander Burgos Magnussen.
Hagerup sitter i rullestol, og gjennom et samarbeid med butikken og Follo Futura tester de ut ulike oppgaver som kan passe for rullestolbrukere.
– Jeg trives godt. Jeg driver mye med nedprising, varepåfylling og en del appelsinjuicepressing, sier hun.
Hagerup begynte i november. Dette er hennes første arbeidsplass. Hun mener det er viktig at arbeidsgiver tilrettelegger så godt som mulig for hver enkelt ansatt.
– Jeg får til det meste i løpet av en dag, sier hun.
Snart har Alexander Burgos Magnussen jobba i butikken i et år. Han jobber hundre prosent i en VTA-stilling. VTA står for varig tilrettelagt arbeid, og er et Nav-tiltak for uføre eller som står nær å bli uføre som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølgning.
Nå er Magnussen vognansvarlig i butikken.
– Før jeg starta var det bare kaos, sier han.
– Hva er det beste med å jobbe i butikk?
– Alt! svarer han med et bredt smil.
Victoria Hagerup og Alexander Burgos Magnussen fortalte hvordan deres hverdag er til arbeidsminister Tonje Brenna. Helt til venstre står Virke-direktør Bernt Gudmund Apeland.
Brian Cliff Olguin
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
