Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

For tre år siden oppdaget konserntillitsvalgt Atle Fjæreide Steen at ansatte i to Elkjøp-butikker ikke fikk overtidsbetalt selv om de jobbet mer enn 37,5 timer i uka.

De tillitsvalgte i de to butikkene krevde å få etterbetalt for de timene de ansatte hadde jobbet overtid.

Det fikk de ikke.

I tre år forhandlet de med ledelsen om dette, men pengene uteble.

Til slutt saksøkte 28 ansatte på butikkene i Skien og Vinterbro Elkjøp.

De krevde 1,2 millioner kroner for ubetalt overtid.

De ansatte skulle egentlig møte Elkjøp i Oslo tingrett 24. til 26. mars.

Men nå har partene inngått et forlik.

Til sammen får de ansatte 400.000 kroner for etterbetaling av overtidsarbeidet.

Ulovlig

Årsaken til konflikten rundt betaling av overtidstimer skyldtes at de ansatte og ledelsen var uenige om de har hatt en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstida.

Med en slik avtale kan ansatte jobbe opptil 50 timer en uke uten betalt overtid og jobbe tilsvarende mindre den neste.

I snitt over to uker blir det 37,5 timer.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er regulert i flere tariffavtaler blant annet i den som gjelder for de ansatte i Elkjøp og i arbeidsmiljøloven.

I butikker med tariffavtale kan tillitsvalgte inngå en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning som gjelder for de ansatte.

Uten en slik lokal avtale er praksisen ulovlig, og de ansatte har krav på overtidsbetalt for alle timene de jobber ut over 37,5 timer, hevder HK-medlemmene.

Det var praksisen på Elkjøp-butikkene i Skien og Vinterbro, ifølge den konserntillitsvalgte.

De tillitsvalgte hadde ikke inngått en lokal avtale om gjennomsnittsberegning, men likevel jobbet mange ansatte mer enn 37,5 timer en uke og mindre den neste.

Etter at de tillitsvalgte sa ifra, sluttet Elkjøp å gjennomsnittsberegne arbeidstida til de ansatte på butikkene på Vinterbro og Skien og innførte 37,5 timers arbeidsuke.

Justert tall

I høst saksøkte de ansatte på de to butikkene Elkjøp. Basert på timelistene krevde de til sammen 1,2 millioner kroner i etterbetaling.

Nå har de ansatte og ledelsen blitt enige.

De ansatte får til sammen 400.000 kroner etterbetalt for overtidstimene.

Etterbetalingen ble lavere fordi det opprinnelige kravet tok utgangspunkt i den planlagte arbeidstida til de ansatte og ikke de timene de i realiteten endte opp med å jobbe.

Det forklarer LO-advokat Nina Værnhus som har bistått de ansatte.

– Da vi oppdaget dette, korrigerte vi selvfølgelig vårt krav, sier Værnhus til HK-Nytt.

Basert på oppdaterte timelister ble de ansattes krav nedjustert til 580.000 kroner.

– Det var den summen vi skulle kranglet om i retten. Da endte vi med å løse saken med 400.000 kroner, sier hun.

Værnhus er fornøyd.

– Det er en seier. Vi fant en god løsning alle kan leve med uten å bruke domstolene og masse ressurser, sier LO-advokaten.

Prinsipielt viktig

Men den største seieren er at ansatte slipper å jobbe mer enn 37,5 timer i uka, ifølge Værnhus.

– Vi står på det prinsipielle. Hvis arbeidstida til de ansatte på en bedrift med tariffavtale skal gjennomsnittsberegnes, må det være en avtale om det med tillitsvalgte, sier LO-advokaten.

Tidligere hadde flere ansatte, blant annet Atle Fjæreide Steen, en setning i arbeidsavtalen om at arbeidstida hans skulle gjennomsnittsberegnes.

Det holder ikke, påpeker Værnhus.

– At det står i arbeidskontrakten gir ikke bedrifter en blankofullmakt til å kreve at ansatte jobber mer enn 37,5 timer i uka uten overtidsbetalt.

– Slipper billig unna

Ørjan Larsen er tillitsvalgt på Elkjøp-butikken på Vinterbro. Han er en av dem som tidligere jobbet 40- til 45-timers uker uten overtidsbetaling og som saksøkte Elkjøp.

Han får 12.000 kroner etterbetalt for overtidstimer.

– Det er en seier at de har sluttet med gjennomsnittsberegning, sier Larsen.

Men aller helst skulle han sett at Elkjøp ble dømt i tingretten.

– Jeg synes Elkjøp slipper billig unna, sier han til HK-Nytt.

Kan legge saken bak seg

Elkjøp er glad for at de er kommet til enighet med de ansatte.

– Selv om vi fortsatt er prinsipielt uenige i det juridiske er vi fornøyde med et forlik, som betyr at vi kan legge denne saken bak oss, skriver kommunikasjonssjef Kristian Willanger i en e-post til HK-Nytt.

– Det er viktig å understreke at forliket skjer som ledd i en minnelig løsning, hvor ingen av partene har tatt endelig stilling til de rettslige spørsmål som denne eller andre lignende saker har reist, skriver han.