Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Jeg hadde en plan om å gå av med pensjon da jeg fylte 62 år, men nå er det helt uaktuelt, sier Barbro Nærø.

Sentralbordoperatøren i Haugaland Taxi hadde sett fram til å slippe turnusjobbing og bruke tid sammen med sine to barnebarn og på motorsykkelen. Nærø elsker å kjøre på svingete vestlandsveier og være nær naturen. Å bli pensjonist på fulltid må hun trolig vente lengre til. 

Vi er med når Nærø logger seg på pensjonskalkulatoren til Nav. Der huker hun av der det trengs og fyller inn de riktige tallene, blant annet at hun tjente 528.000 kroner i fjor. Det tar litt tid for datamaskinen å regne ut hva Nærø vil få i pensjon.

Men når tallene er klare, blir 52-åringen skuffet.

• 261.000 kroner er den årlige pensjonen Nærø vil få om hun går av ved 62 år etter dagens kroneverdi.

• 319.000 kroner er den årlige pensjonen Nærø vil få om hun går av ved 67 år etter dagens kroneverdi.

LO og Handel og Kontor (HK) mener pensjonen bør utgjøre to-tredjedeler av lønna. Dersom Nærø jobber til hun blir 67 år, vil hun få utbetalt 60 prosent av lønna si i pensjon. Men velger hun å gå av ved 62 år, blir pensjonsutbetalingene en halvering av lønna.

– Pensjonen jeg vil få er forferdelig lav etter et langt liv i arbeid, sier Nærø.

Allerede som 13-åring begynte hun å jobbe om sommeren i pakkeriet på trykkeriet hvor moren var kontordame. Da hun ble 17 år fikk hun fulltidsjobb samme sted. Etter hvert arbeidet Nærø som maler, og for 24 år siden begynte hun på sentralbordet i Haugaland Taxi. Når hun fyller 62 år, har hun jobbet i om lag 45 år.

– Helsa mi begynner å bli dårligere. Jeg har lyst til å gå av ikke altfor seint for å få noen fine år med relativt god helse, sier Nærø som er HK-medlem og tillitsvalgt ved Haugaland Taxi.

Mye delt: Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

To prosent av lønna

Pensjon består i hovedsak av tre elementer: Folketrygd fra staten, tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver og avtalefestet pensjon (AFP).

For Nærø er tjenestepensjonen en innskuddspensjon på to prosent av lønna hennes. Det er minimumssatsen som arbeidsgiver må betale etter at obligatorisk tjenestepensjon ble lovpålagt i 2006.

Før den tid var ikke arbeidsgivere nødt til å sette av penger til framtidig pensjon til sine ansatte, og det gjorde heller ikke Nærøs arbeidsgiver Haugaland Taxi, ifølge sentralbordoperatøren.

Mye lest: LO-veteran beklager og spår pensjonsopprør: – Visste ikke hva vi sa ja til

Pensjonsdebatt på LO-kongressen

I disse dager møtes 315 delegater på LO-kongressen for å meisle ut framtidas LO-politikk. Pensjon er et av temaene som skal diskuteres. Flere av forbundene vil øke minstesatsen.

HK har ikke tallfestet økningen, men det har Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. De vil øke minstesatsen til fire prosent.

Helt konkret betyr en minstesats på fire prosent at arbeidsgiveren til Barbro Nærø må sette av 21.120 kroner istedenfor dagens 10.560 kroner i året, som er to prosent av årslønna hennes i 2021.

– For meg har det ikke så mye å si, for jeg er 52 år, men for unge mennesker vil en økning i minstesatsen få stor betydning. Minstesatsen burde vært på minimum fire prosent, kanskje høyere, sier Barbro Nærø.

Haugaland Taxi har tariffavtale som betyr at ansatte som oppfyller kriteriene har rett på ekstrapensjonen AFP. For sentralbordoperatøren utgjør det 54.000 kroner i dagens pengeverdi om hun går av ved 67 år.

Men langt fra alle arbeidstakere har AFP. HK-Nytt har skrevet om bokhandelmedarbeideren Monica Martinsen som ikke får ekstrapensjonen AFP fordi hun jobber deltid.

Denne skaper debatt: Sykepleier Lajla (55) er rammet av uførefella. Nå står hun overfor et vanskelig valg

HK: – Det er grunnleggende urettferdig

Barbro Nærø deltar på LO-kongress som HK-delegat. Det gjør også Lena Reitan, 2. nestleder i HK. Hun skal innta talerstolen på kongressen og snakke om hvorfor det er så viktig å heve minstesatsen på pensjonssparing.

Reitan har medlemmene i ryggen når hun kjemper for dette. Mange av HK-medlemmene jobber innen detaljhandelen hvor de i gjennomsnitt har 2,4 prosent i innskuddspensjon, ifølge Actecans rapport Innskuddspensjon i ulike næringer fra 2019.

Nyere tall fra Finans Norge viser at ved utgangen av 2021 hadde hele 24 prosent av arbeidstakere med innskuddsordninger den laveste satsen på 2 prosent i pensjonssparing hos sin arbeidsgiver.

– Hvorfor er det viktig å øke minstesatsen i pensjonsinnbetaling?

– Når en regner i prosent, blir det veldig lite for ansatte med lav lønn og mye for ansatte med høye lønninger. De med de høyest lønning har også vanligvis oppunder 7 prosent som er maksimum, sier Reitan.

– De med det laveste lønningene, har minstesatsen. Det merker HKs medlemmer, og det er grunnleggende urettferdig. Minimumssatsen må opp, fortsetter hun.

Mens arbeidsgiverne setter av en lav prosentsats i pensjon til sine ansatte, viser en gjennomgang av årsregnskapet at HK-medlemmenes sjefer får langt, langt mer i pensjon.