Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Kunstig intelligens (KI) er hottere enn hottest for tiden. Reaksjonene ser ut til å variere fra total panikk for at computerne skal overta alle arbeidsoppgaver i verden – og kanskje hele verden – blant de meste skeptiske til vill dollarmillionær-cyberfest og superentusiasme i Silicon Valley.

Men hvordan vil arbeidsfremtiden egentlig se ut med KI, om man tar et litt mer edruelig syn på det? Vi har hørt med et knippe ulike teknologi-kommentatorer for å få en bedre forståelse.

Hvordan vil arbeidslivet vårt se ut med kunstig intelligens? Hør podkasten Rørsla:

Blant dem er teknologi-optimistiske Torgeir Waterhouse, en velkjent tech-kommentator og ellers innehaver av rådgivningsselskapet Otte. Han mener KI i arbeidslivet blir som å snakke om teknologi i arbeidslivet.

Vil ha full fart

Når det gjelder KI, er det chatboter og bildegeneratorer som virkelig har vekket oppsikt blant ikke-teknologer. Teknologien har ført til at flere har begynt å bekymre seg for om de nå skal bli arbeidsledige.

Enkelte har krevd en pause i utviklingen.

Waterhouse er uenig, han mener heller utviklingen går fryktelig sakte.

– Jeg er mer bekymret for at vi ikke kommer til å bruke teknologien skikkelig, for å sikre velferdsstaten, enn jeg er for at noen skal miste jobben eller arbeidsoppgavene sine, sier han.

Et vaskeekte, ikke-datagenerert bilde av Torgeir Waterhouse, tatt på Deichman-biblioteket i Oslo. Waterhouse mener vi må jobbe etter teknologiens premisser, og ikke la irrasjonell frykt styre. - Vi har alltid latt teknologien diktere hvordan vi jobber. Skal du lykkes med verktøyet plog, så må du jobbe etter plogens premisser, sier Torgeir Waterhouse.

Leif Martin Kirknes

Teknologiens premisser

Waterhouse mener at vi er gode på omstilling i Norge.

– Hvis du ser bakover i historien er man i Norge generelt enige om at det er en bra ting at vi flytter mennesker fra repetitive prosesser og monotone oppgaver over til mer varierte oppgaver som krever mer av mennesket. Det er bra for den enkelte, men også for samfunnet, sier han.

Waterhouse mener vi må jobbe for at teknologien gjør det vi vil den skal gjøre. Den skal ikke gjøre alt, men vi må tilpasse oss for å lykkes, ifølge han. Det ligger er et stort spenn mellom å innføre teknologi blindt og totalt stoppe utviklingen, mener Waterhouse.

Trenger mennesker

De kan nok hende noen yrker forsvinner, men Waterhouse mener det totalt egentlig er helt greit.

– Vi mangler mennesker over alt til å gjøre ting. Spørsmålet er hvordan vi i samspill med teknologi kan gjøre ting på en bedre måte, sier Waterhouse.

Han bruker oppvaskmaskinen som eksempel. Den har frigitt mangfoldige timer i folks liv som de kan bruke på noe annet enn oppvask. Det er det KI handler om også, mener han.

Waterhouse mener KI kan bidra i mange bransjer. Helsesektoren kan få hjelp av KI til å ta unna oppgaver. Da får personalet mer tid sammen med pasienter. Lærerne kan bruke KI til å vurdere og gi tilbakemelding til elevene. Da kan de bruke mindre tid på papirarbeid og mer på elever.

Kanskje blir mattilsyn automatisert, som vil frigi tid for inspektørene. Sensorer på restaurantene kan følge med og merke hvis noe ikke er bra og kanskje automatisk oppdatere smilefjes-rangeringen ved inngangsdøra.

På riktige premisser

Waterhouse legger til at det er viktig ikke å misbruke dataene. Han er bekymret for at man kan bruke sensorinnfangede data til å tolke og gradere ansatte, som kan være urettferdig og gjort på feil grunnlag.

En buss som ligger bak tidsskjemaet i rushtrafikk, kan man tolke dit hen at sjåføren må ta seg sammen. I virkeligheten kan det være at sjåføren har gjort en imponerende jobb ved å bare være to minutter forsinket.

Waterhouse mener vi må passe på å ha regelverk i arbeidslivet som både ivaretar arbeidsgivers behov for å følge med og ha oversikt og samtidig ivaretar arbeidstak­eren.

En tenkt scenario: Alle som har tatt buss for bane vet at det kan være noe sannhet i dette her, men akkurat disse bildene er altså datagenerert.

Kunstig intelligens / Midjourney / LMK (bildet er generert av en datatjeneste)

Han tror verdenssamfunnet vil klare å regulere KI på en måte som gjør at det brukes riktig. Waterhouse påpeker at verdenssamfunnet har lang erfaring med å ha avtaleverk rundt atomvåpen.

– På tross av galskapen fra en del andre land greier vi å holde den teknologien i sjakk. Dette er også en av grunnene til at vi må lykkes med dette. Det blir bare mer og mer teknologi vi må passe på at ikke faller i feil hender. Når det er sagt, kniver har vært i feil hender så lenge det har eksistert kniver og hender, sier Waterhouse.

Evolusjon

Du trenger ikke bli stressa, mener en annen ekspert vi har pratet med. KI kommer ikke til velte inn i arbeidslivet og forårsake massearbeidsledighet, tror professor og direktør ved NTNU Digital, John Krogstie. Han ser for seg en slags yrkesevolusjon. Slik vi er vant med fra før.

– Teknologien har påvirket hva slags jobber vi har i århundrer. Det er mange yrker vi hadde 50 år tilbake i tid som man ikke har nå, påpeker han.

Det har også vært store endringer i jobbene våre de siste åra, bemerker Krogstie. Og slik vil nok utviklingen fortsette.

– Hvis vi går 20 år fram i tid, så jobber de fleste nok med noe annet enn de jobber med nå, støttet av teknologi som vi bare delvis kjenner i dag.

Robot-kasser

John Krogstie er ikke bekymret for at KI plutselig skal gjøre masse folk arbeidsledige. Men folk må være villige til å lære seg noe nytt for å henge med. Dette er for øvrig et vaskeekte pressefoto.

Pressefoto

Ting som kan automatiseres, kommer før eller siden til å automatiseres, tror Krogstie. Han trekker fram selvbetjente kasser i butikkene som eksempel på teknologi som er i ferd med å endre butikkansatte hverdag.

Men samtidig som det trengs færre folk i kassa, har vi fortsatt behov for ansatte som kan gi kjøpshjelp.

En bransje som allerede har endret seg ganske mye i Norge, er bank- og finansbransjen. Nordmenn flest er nå er helt med på selvbetjening i (nett) banken og i stedet for å besøke et fysisk lokale.

– Det har ført til at det har blitt færre jobber i bankene, i alle fall innen tradisjonelle banktjenester. Men så har du gitt folk noe som de synes er helt ålreit å gjøre selv, der de får større oversikt over økonomien sin.

Læren om å lære

De fleste av dagens yrker vil være litt annerledes allerede om få år, tror Krogstie. Da blir det vesentlig at endring skjer på en måte der arbeiderne villig henger med.

– Jeg tror det viktigste for den enkelte er å si «OK, her er jeg nødt til å lære meg nye ting». De som sliter med å omstille seg, vil kunne få problemer, sier han.

Samtidig bemerker han at heller ikke dette nødvendigvis er så vesentlig forskjellig fra hvordan arbeidslivet allerede har endret seg og kontinuerlig endrer seg.

– Man tar ikke bare en grad og baserer yrkeskarrieren sin på den masteren man tok for 30 år siden, sier Krogstie.

Her ba vi Midjourney lage et bilde om "lære noe nytt om bruk av teknologi". Slik ble det.

Kunstig intelligens / Midjourney / LMK (bildet er generert av en datatjeneste)

Etter- og videreutdanning blir mer og mer viktig. Arbeidstakerne må fylle på ny kunnskap over tid.

Kan jo bli skremt

Nye jobber vil oppstå, blant annet i den krappe overgangen fra en oljebasert økonomi og inn i en verden der CO₂-forbruket skal ned.

– Er man i stand til å lære seg nye ting, skal man nok greie seg.

Krogstie anbefaler folk å sette seg litt inn i hvordan KI kan brukes og lære seg om mulighetene, men også begrensningene.

– Hvis man bare leser om det, kan man jo bli skremt. Man må se hva det er. Det er nyttig verktøy for en del ting. Man kommer nok til å bruke det som et ekstraverktøy i mange yrker, sier Krogstie

Kan gjøre livet lettere

KI vil føre til at mange jobber kan utføres med enda mindre fysisk og tankemessig innsats enn i dag, tror Jim Tørresen. Han er leder for forskningsgruppen Robotikk og intelligente systemer (ROBIN) ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Tørresen tror en av de store endringene i arbeidslivet framover vil skje ved robot-løsninger som kan fungere sammen med mennesker og ta seg av langt flere oppgaver i dag.

Robotforskeren Jim Tørresen ved UiO, her mens han hilsen på en robot. Et vaskeekte fotografi, men bildet er dog arrangert.

Leif Martin Kirknes

– Slik Google hjelper oss i dag med å finne svar på det meste, vil robotassistenter kunne hjelpe oss med fysiske oppgaver i framtida, sier han.

– KI vil bidra til at vi kan gjøre mange jobber med enda mindre fysisk og tankemessig innsats enn i dag. Det vil redusere behovet for manuelt rutinearbeid.

Vanskelig å spå

Han peker på at en del hurtigmatkjeder allerede har automatisert bestiller-løsningen. Noen restauranter har begynt med bånd der maten kommer kjørende til bordet. Men matlagingen gjøres fortsatt manuelt.

– På kjøkkenet er oppgavene mer kompliserte, selv om de er rutinepregede. Men det vil ganske sikkert følge automatiserte løsninger der også etter hvert, sier Tørresen.

Hvis du synes restaurantframtiden høres noe vel upersonlig ut, så understreker forskeren at det nok også vil finnes restauranter der det både finnes menneskelige kokker og servitører.

– Dersom noen restauranter i framtida blir helautomatiske, så er det ikke sikkert alle vil gå dit, siden mange ønsker atmosfæren med servitører og kokker, sier Tørresen.

Vrient

Men han bemerker som mange andre at det er særs vrient å spå innen teknologi.

– Det som ser lovende ut noen ganger, viser seg å ikke bli så effektivt som forventet, mens det som ikke var ment å bli stort og revolusjonerende har blitt det. Internett er et eksempel på det siste. Det har jo revolusjonert de fleste yrker i dag, sier han.

Sånn kan det se ut når en robot-kokk lager digg mat, ser bildegeneratoren Midjourney for seg. Men det kan godt tenkes at mennesker vil foretrekke en menneskelig kokk. Framtiden er vanskelig å spå, påpeker Jim Tørresen.

Kunstig intelligens / Midjourney / LMK (bildet er generert av en datatjeneste)