Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Sheila Hegge Olsen

sheila.hegge.olsen@lomedia.no

Nesten ett av fire HK-medlemmer er redde for å miste jobben eller bli permittert på grunn av prisøkningene som rammer arbeidsgiverne.

Det kommer fram i en undersøkelse HK-Nytt har gjort blant medlemmene i Handel og Kontor (HK).*

Blant ansatte i varehandelen er 28 prosent redde for å miste jobben, i andre bransjer frykter 17 prosent det samme.

Frykten for å miste jobben er størst i aldersgruppen 40–50 år.

Jobbfrykt går utover nattesøvn

Hilde Hatteland (57) er en av dem som er bekymra for å miste jobben.

Hun er ansatt i Bring Cargos prosjektavdeling. Hun er for tiden utleid til en kunde, hvor hun har ansvar for transportlogistikken.

Hatteland, som bor i Stavanger, har jobbet i den samme bransjen i mange år. Hun er likevel bekymret for om hun får beholde jobben når dette prosjektet er ferdig.

Bekymringen har hun til felles med 24 prosent av de som har svart på HK-Nytts undersøkelse.

Det går ut over nattesøvnen.

– Jeg kjenner på en usikkerhet. Hvis prosjektene på jobben skrumper inn, står jobben min i fare. Jeg kjenner på stress i kroppen på grunn av dette. Det påvirker søvnen min, jeg sover dårlig, sier hun.

Uroen henger også sammen med at mannen hennes skal gå av med pensjon om et år. Da vil parets inntekt reduseres kraftig over natta. Derfor er det ekstra viktig at hun beholder sin jobb.

Pessimistiske

«Prisene stiger på mat, strøm, drivstoff og mye annet. I hvilken grad merkes dette på din økonomi?» spurte vi medlemmene. 56 prosent svarer «i stor grad», 37 prosent «i noen grad». 6 prosent svarer «i liten grad».

Medlemmene ser ikke for seg at situasjonen blir bedre med det første. Hele 72 prosent svarer ja på spørsmålet «Tror du at du vil ha dårligere råd om et år enn i dag?»

11 prosent svarer at de tror de vil ha det likt som i dag, 8 prosent tror de vil ha bedre råd, mens 10 prosent vet ikke.

Det er de mellom 30–40 år som ser mørkest på framtida. 75 prosent av dem tror de har dårligere råd om ett år enn nå. Kvinnene er mest pessimistiske: 73 prosent av dem tror de får dårligere råd, 70 prosent av mennene tror det samme.

Sugerør i økonomien

Som nesten alle andre HK-medlemmer som har svart på undersøkelsen, merker Hilde Hatteland godt prisøkningen på strøm, mat og boliglånsrenta.

– Jeg har mindre å rutte med til trening og ferie. Ikke har jeg råd til å gå ut og spise lenger eller å kjøpe ting til barnebarna. Det er kanskje luksusproblemer, men livet blir litt begrensa, sier hun til HK-Nytt.

Hatteland har begynt å rydde i økonomien sin for å se hva hun kan knipe inn på. Hun har kutta ut en dyr livsforsikring – det har hun gjennom jobben også, så det var ikke nødvendig, tenker hun.

Mye lest: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

Vanligvis sparer Hatteland 3.000 kroner i fond i måneden, det har hun redusert til 1.200 kroner. Og når hun kjøper mat, har hun blitt mer bevisst på hva som havner i handlekurven.

57-åringen har også abonnert på et ukeblad og en kostholds-app, begge deler har hun sagt opp.

– Slike utgifter blir som sugerør i økonomien. Hvis du har mange slike, blir det mye penger, sier hun.

– Jeg kjenner på stress i kroppen på grunn av dette. Det påvirker søvnen min, jeg sover dårlig, sier Hilde Hatteland om frykten for at hun skal miste jobben.

Leif Martin Kirknes

Dropper aktiviteter

45 prosent av de som svarte på undersøkelsen har droppet eller kommer til å droppe aktiviteter for seg selv eller familien på grunn av de økte prisene.

26 prosent har ikke eller vil ikke droppe aktiviteter, mens 30 prosent ikke vet om de vil gjøre det.

Her er det store forskjeller mellom aldersgruppene. 53 prosent i aldersgruppen 30–50 år har droppet aktiviteter eller kommer til å gjøre det. Det gjelder «bare» 23 prosent av de over 60 år.

Det er verdt å merke seg at 62 prosent av dem mellom 30 og 50 år har barn boende hjemme.

Det er ingen forskjell mellom kjønnene.

Mindre penger til ferie

Dyrtida vil gå kraftig ut over HK-medlemmenes ferieplaner. Sju av ti kommer til å bruke mindre penger enn vanlig på ferie i år på grunn av de økte prisene.

15 prosent vil ikke kutte i feriebudsjettet, mens 15 prosent ikke vet om de kommer til å bruke mer eller mindre penger. Flest av dem som vil bruke mindre penger på ferie enn før finner vi i aldersgruppa 40–50 år, her gjelder det hele 75 prosent av dem som svarte på undersøkelsen.

I aldersgruppa 30–40 år er det nesten like mange: 74 prosent. Det er færrest blant dem over 60 år: «Bare» 60 prosent vil bruke mindre penger på ferie i år.

Lite ferie, mye strøm

Noe nekter Hilde Hatteland imidlertid å gi slipp på: Yoga-timene.

– Det har med trivsel å gjøre. Jobben min er stressende, så jeg trenger noe å koble av med, sier hun.

Hatteland pleier ikke å bruke så mye penger på ferie. Vanligvis drar hun og mannen til hytta i Telemark, en gammel, enkel familiehytte på 50 kvadrat, men den begynner å koste penger.

Bare i desember kosta strømmen på hytta 3.200 kroner, enda de ikke brukte den en eneste gang. Noe strøm må stå på slik at vannet ikke fryser. I januar betalte paret 10.000 kroner for strøm på hytta og hjemme.

– Og vi bruker under snittet i strøm. Tørketrommelen har jeg helt slutta å bruke, og jeg vasker klær når strømmen er billigst, forteller hun.

Les mer: Prisene vil øke mer enn lønna også i år, spår SSB

* Undersøkelsen er foretatt av LO Media. Et spørreskjema ble sendt ut til 53.000 HK-medlemmer på epost. 5.345 svarte, altså 10 prosent. Undersøkelsen er ikke representativ, men er gjort blant dem som ønsket å bruke tid på den.