JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.

I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.

Brian Cliff Olguin

Pensjon

Forvirret av pensjon? Her er en oversikt

Mange synes pensjon kan være kjedelig og vanskelig. Her er en innføring i hvordan pensjonen din er satt sammen.



26.07.2022
13:54
08.08.2022 15:32

jbr@lomedia.no

Pensjonssystemet er delt inn i tre deler: Alderspensjonen fra folketrygden, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

1. Alderspensjon fra folketrygden

Det er ikke uten grunn at det norske pensjonssystemet beskrives som en pyramide. Den største delen av pensjonen for de fleste er det man får i alderspensjon fra folketrygden. Dette er en livsvarig ytelse som utbetales til og med den måneden du dør.

Hvor mye du får utbetalt i alderspensjon er avhengig av hva du har hatt i pensjons­givende inntekt, men alle skal kunne få garantipensjon (tidligere minstepensjon), uavhengig om man har vært yrkesaktiv eller ikke.

Pensjonsgivende inntekt er det samme som all brutto lønnsinntekt. Dette inkluderer sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, mens det er egne regler for de som mottar uføretrygd eller dagpenger.

Alderspensjonen har et fleksibelt uttak, som betyr at du kan velge om du vil ta ut alderspensjonen fra fylte 62 år – forutsatt du har høy nok opptjening.

I 2011 ble det gjennomført en stor pensjonsreform. Reglene fra denne reformen omtales ofte som «de nye pensjons­reglene».

Derfor blir pensjonen beregnet ut fra de gamle pensjonsreglene hvis man er født i 1954, mens de som er født mellom 1954–1963 har en kombinasjon av gamle og nye pensjonsregler. De som er født etter 1963 får beregnet pensjonen sin ut fra de nye reglene.

Les også: Pensjonssystemet er lagd for folk med lette jobber, mener anleggsarbeider Bengt

2. Tjenestepensjonen

Ok, da har vi gjort unna det første leddet av pensjonspyramiden. Det neste leddet i pyramiden er tjenestepensjonen.

I privat sektor heter det obligatorisk tjenestepensjon (OTP). I 2006 fikk vi lov om obligatorisk tjenestepensjon. Den innebærer at arbeidsgiver skal sette av minimum 2 prosent av lønna til sine ansatte til pensjon.

1. januar 2022 trådte nye regler om pensjon fra første krone i kraft. Ifølge disse reglene skal arbeids­giverne spare minst 2 prosent av de ansattes inntekt fra første krone (tidligere hadde man vilkår som at man måtte stå i minimum i en 20 prosent stilling og ha fylt 20 år).

Nå skal man få pensjon av all lønn fra man fyller 13 år og når inntekten overstiger 1.000 kroner. Arbeidsgivere fikk frist til 30. juni 2022 for å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.

Det finnes tre typer tjenestepensjoner: Innskuddspensjon, ytelsespensjon og hybridpensjon.

Innskuddspensjon:

Dette er den vanligste formen for pensjonssparing i privat sektor i dag. Arbeidsgiver oppretter en spareavtale med en pensjonsleverandør som et forsikringsselskap eller en pensjonskasse.

Pensjonssparepengene settes av på en konto hos pensjonsleverandøren og gir avkastning til pensjonsalder. Du kan selv velge hvor du plasserer pengene, og det er den ansatte selv som bærer risikoen for svingninger i avkastningen på de innbetalte midlene.

Innskuddspensjonen utbetales over et bestemt antall år, som regel ti. Dør du før pensjonsbeholdningen er oppbrukt, arver de etterlatte resten.

Ytelsespensjon:

Har man ytelsespensjon, får den ansatte en avtalt prosentandel av lønn i pensjon, vanligvis mellom 60 og 70 prosent av sluttlønnen. Men for å få det, må man ha full opptjening.

Det vil si at du må full opptjening i ordningen, vanligvis i 30 år. Bytter man jobb før dette, blir pensjonsopptjeningen omgjort til fripoliser som er en type «pensjonssparingsbevis». Ytelsespensjon er en pensjonstype som brukes i mindre grad enn før.

Hybridpensjon:

En ordning som kombinerer deler av ytelsespensjon og innskuddspensjon. Ansatte er garantert et gitt pensjonsnivå som blir fastsatt etter størrelsen på pensjonsbe­holdningen, forventet levetid og pensjonsutbetalingsperioden.

Hybridpensjonen følger også et prinsipp kalt dødelighetsarv. Det vil si at de oppsparte pensjonspengene til de som dør før pensjonsalder går inn i pensjonsordningen.

I denne ordningen har man også et kvinnetillegg. Kvinner lever statistisk lenger enn menn, og må derfor spare opp litt mer som yrkesaktive for å få lik pensjon som menn. Hybridpensjonen er en livsvarig ytelse.

3. Avtalefestet pensjon (AFP)

Den siste delen av pensjonspyramiden er AFP – avtalefestet pensjon. Vi skiller mellom offentlig og privat AFP siden ordningene er forskjellige til tross for samme navn. Her skal vi konsentrere oss om privat sektor.

Den opprinnelige avtalen om AFP kom i tariffoppgjøret i 1988. Hensikten var å gi slitne arbeidstakere, mennesker som sto i fysisk tunge jobber, en verdig avslutning på arbeidslivet.

Dette ville man gjøre ved å gi dem muligheten til å trappe ned sin arbeidsinnsats med tidligpensjon før de fikk rett til alderspensjon fra folketrygden ved 67 år.

Fra og med 1998 var det mulig å gå av med AFP fra 62 år. I pensjonsreformen i 2011 endret man reglene for AFP. Før reformen var det kun ansatte som gikk av mellom 62 og 67 år som fikk AFP, og ordningen sikret at AFP-pensjonistene ikke kom dårligere ut etter fylte 67 år på grunn av tidlig avgang.

Etter reformen i 2011 går AFP til alle som er omfattet av ordningen selv om man står i jobb til man er 70 år. AFP ble til en livsvarig tilleggspensjon, framfor en tidligpensjonsordning.

Levealderjustering ble en del av ordningen (se faktaboks). Pensjonsreformen fra 2011 er fortsatt omdiskutert, og et pensjonsutvalg offentliggjorde sin evaluering av pensjonsreformen 15. juni i år.

Les også: Barbro hadde planer om å bli pensjonist som 62-åring. Så sjekket hun pensjonskalkulatoren

Det er flere vilkår for å kunne få AFP. Du må i minst sju av de siste ni årene når du fyller 62 år ha vært ansatt i en bedrift som har en tariffavtale.

Her må du ha jobbet i minst 20 prosent stilling, og tjent mer enn 1 G (111.477 kroner) i hvert år av disse sju årene.

Av disse sju årene må man også ha vært i arbeid i en AFP-bedrift sammenhengende i tre år forut for uttakstidspunktet.

Man må også starte uttak av alderspensjonen fra folketrygden samtidig som man starter med AFP, minst 20 prosent. Man kan ha ubegrenset inntekt ved siden av AFP.

Mistenker du at arbeidsgiveren din ikke betaler inn pensjon?

Dersom du mener arbeidsgiveren din har en plikt til å opprette pensjonsordning og ikke har gjort det, kan du tipse Skatteetaten om dette. Du kan være anonym.

Skatteetaten kan avgjøre om arbeidsgiveren din må ha en pensjonsordning. Videre kan de pålegge arbeidsgiveren din å opprette pensjonsordning for sine ansatte. Pålegget gjelder imidlertid bare framover i tid.

Hvis arbeidsgiveren din ikke har spart pensjon for deg tilbake i tid, er dette et privatrettslig krav mellom deg og arbeidsgiveren din.

Til tross for loven om obligatorisk tjenestepensjon, så er det dessverre ikke alle arbeidsgivere som betaler inn. Det finnes foreløpig ikke noen overordnet kontroll over dette. Hvis du er usikker, kan du likevel høre med den tillitsvalgte på din arbeidsplass om hva som er pensjonsordningene på din arbeidsplass.

Kilder: Nav.no, Statens pensjonskasse, arbeidslivet.no, frifagbevegelse.no,
regjeringen.no, store norske leksikon

Pensjonsuttrykk

Det brukes mange ord og uttrykk når det er snakk om pensjon. Her er et knippe av de vanligste:

Levealdersjustering

En viktig del av pensjonsreformen i 2011. Den opptjente alderspensjonen fra folketrygden skal fordeles på det antall år ditt årskull forventes å leve.

Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. 

Det betyr at den samlede pensjonen du tjener opp skal fordeles over flere år, og den årlige utbetalte pensjonen blir lavere. Ordningen med levealdersjustering er omstridt.

AFP (avtalefestet pensjon)

AFP er en forkortelse for avtalefestet pensjon og gjelder for ansatte i bedrifter med tariffavtale. AFP utbetales som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. AFP er livsvarig.

Alderspensjon fra folketrygden

Er pengene som kan tas ut fra folketrygden når du er pensjonist.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Obligatorisk tjenestepensjon har vært lovpålagt siden 2006. Ifølge loven skal arbeidsgiver minimum sette av 2 prosent av lønna til ansatte til pensjon. Arbeidsgiver kan spare inntil 7 prosent av de ansattes lønn opp til 7,1 G.

Ytelsespensjon

Har man ytelsespensjon, får den ansatte en avtalt prosentandel i pensjon, vanligvis mellom 60 og 70 prosent av sluttlønnen hvis den ansatte har fullt opptjening.

Fullt opptjening vil si at du må ha vært en del av pensjonsordningen i (vanligvis) 30 år. Denne pensjonsordningen benyttes i mindre og mindre grad.

Fripolise

En fripolise er et bevis for en opptjent pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning fra en tidligere arbeidsgiver. Du får en fripolise når du slutter i en bedrift, eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer ordningen. Fripoliser gir en garantert avkastning, og kan ikke flyttes mellom pensjonsleverandører.

Pensjonskapitalbevis

Pensjonskapitalbevis er et bevis på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere arbeidsforhold du har hatt som har hatt innskuddspensjon.

Innskuddspensjon

En ordning hvor en del av lønna settes av til årlig sparing som bygges opp til en egen pensjonskapital. Sparingen skal utgjøre en prosentandel på minimum 2 prosent av lønna.

Du kan selv velge pensjonsleverandør. Innskuddspensjonen fordeles over et bestemt antall år, som regel ti. Dør man før man begynner å ta ut pensjon, vil pensjonssparingen gå til den avdødes etterlatte.

Hybridpensjon

Kombinerer elementer fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon. Den årlige sparingen skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opptil 12 G, og 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G.

Den garanterer de ansatte et gitt pensjonsnivå som blir fastsatt etter størrelsen på pensjonsbeholdningen, forventet levetid og pensjonsutbetalingsperioden. Dette er elementer som ligner på ytelsespensjonsordningen.

Hybridpensjonen tar også hensyn til at kvinner statistisk sett lever lenger enn menn og har derfor et kvinnetillegg. Hybridpensjon har et prinsipp om dødelighetsarv (se under). En livsvarig ytelse.

Dødelighetsarv

Et prinsipp som følges i hybridpensjonen. Dødelighetsarv betyr at pensjonspengene til noen som dør før de begynner å ta ut pensjon går tilbake til fellespotten. Slik fordeles pengene på dem som lever til pensjonsalder. Dette til forskjell fra innskuddsordningen, hvor de etterlatte arver pensjonspengene.

«Pensjon fra første krone»

Er et kjent uttrykk fra pensjonskampen i fagbevegelsen. Det handler om at man fram til nylig kun hadde rett til pensjon av den delen av lønna som oversteg:

• Folketrygdens grunnbeløp (1 G) på 111.477 kroner

• Lønn fra fylte 20 år

• Minimum 20 prosent stilling

Disse vilkårene gjorde at lavtlønte ble de store taperne. Fra 1. januar 2022 ble disse reglene endret, slik at man får pensjonsopptjening fra den «første krona»: Av all lønn fra man er 13 år.

Kilde: Statens pensjonskasse, arbeidslivet.no, FriFagbevegelse

26.07.2022
13:54
08.08.2022 15:32

Pensjonsuttrykk

Det brukes mange ord og uttrykk når det er snakk om pensjon. Her er et knippe av de vanligste:

Levealdersjustering

En viktig del av pensjonsreformen i 2011. Den opptjente alderspensjonen fra folketrygden skal fordeles på det antall år ditt årskull forventes å leve.

Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. 

Det betyr at den samlede pensjonen du tjener opp skal fordeles over flere år, og den årlige utbetalte pensjonen blir lavere. Ordningen med levealdersjustering er omstridt.

AFP (avtalefestet pensjon)

AFP er en forkortelse for avtalefestet pensjon og gjelder for ansatte i bedrifter med tariffavtale. AFP utbetales som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. AFP er livsvarig.

Alderspensjon fra folketrygden

Er pengene som kan tas ut fra folketrygden når du er pensjonist.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Obligatorisk tjenestepensjon har vært lovpålagt siden 2006. Ifølge loven skal arbeidsgiver minimum sette av 2 prosent av lønna til ansatte til pensjon. Arbeidsgiver kan spare inntil 7 prosent av de ansattes lønn opp til 7,1 G.

Ytelsespensjon

Har man ytelsespensjon, får den ansatte en avtalt prosentandel i pensjon, vanligvis mellom 60 og 70 prosent av sluttlønnen hvis den ansatte har fullt opptjening.

Fullt opptjening vil si at du må ha vært en del av pensjonsordningen i (vanligvis) 30 år. Denne pensjonsordningen benyttes i mindre og mindre grad.

Fripolise

En fripolise er et bevis for en opptjent pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning fra en tidligere arbeidsgiver. Du får en fripolise når du slutter i en bedrift, eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer ordningen. Fripoliser gir en garantert avkastning, og kan ikke flyttes mellom pensjonsleverandører.

Pensjonskapitalbevis

Pensjonskapitalbevis er et bevis på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere arbeidsforhold du har hatt som har hatt innskuddspensjon.

Innskuddspensjon

En ordning hvor en del av lønna settes av til årlig sparing som bygges opp til en egen pensjonskapital. Sparingen skal utgjøre en prosentandel på minimum 2 prosent av lønna.

Du kan selv velge pensjonsleverandør. Innskuddspensjonen fordeles over et bestemt antall år, som regel ti. Dør man før man begynner å ta ut pensjon, vil pensjonssparingen gå til den avdødes etterlatte.

Hybridpensjon

Kombinerer elementer fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon. Den årlige sparingen skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opptil 12 G, og 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G.

Den garanterer de ansatte et gitt pensjonsnivå som blir fastsatt etter størrelsen på pensjonsbeholdningen, forventet levetid og pensjonsutbetalingsperioden. Dette er elementer som ligner på ytelsespensjonsordningen.

Hybridpensjonen tar også hensyn til at kvinner statistisk sett lever lenger enn menn og har derfor et kvinnetillegg. Hybridpensjon har et prinsipp om dødelighetsarv (se under). En livsvarig ytelse.

Dødelighetsarv

Et prinsipp som følges i hybridpensjonen. Dødelighetsarv betyr at pensjonspengene til noen som dør før de begynner å ta ut pensjon går tilbake til fellespotten. Slik fordeles pengene på dem som lever til pensjonsalder. Dette til forskjell fra innskuddsordningen, hvor de etterlatte arver pensjonspengene.

«Pensjon fra første krone»

Er et kjent uttrykk fra pensjonskampen i fagbevegelsen. Det handler om at man fram til nylig kun hadde rett til pensjon av den delen av lønna som oversteg:

• Folketrygdens grunnbeløp (1 G) på 111.477 kroner

• Lønn fra fylte 20 år

• Minimum 20 prosent stilling

Disse vilkårene gjorde at lavtlønte ble de store taperne. Fra 1. januar 2022 ble disse reglene endret, slik at man får pensjonsopptjening fra den «første krona»: Av all lønn fra man er 13 år.

Kilde: Statens pensjonskasse, arbeidslivet.no, FriFagbevegelse




Mest lest

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

Bjørn A. Grimstad

Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng

Olje- og energiminister Terje Aasland tror at vi ikke kommer til å oppleve dagens strømsituasjon i framtida.

Olje- og energiminister Terje Aasland tror at vi ikke kommer til å oppleve dagens strømsituasjon i framtida.

Martin Guttormsen Slørdal

Aldri mer strømkrise, lover energiminister Aasland

DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.

DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.

Colourbox

Sjefen fekk alle e-postane til den sjukmelde: Det enda med 400.000 kroner i bot

SKYLDER PENGER. Christian Myhre (til venstre) og Egil Håberget mener selskapet Fibertec skylder dem mye penger. – Ikke har jeg fått lønn i samsvar med kontrakten, og arbeidstida har mange ganger vært noe annet enn det som står i kontrakten, sier Håberget.

SKYLDER PENGER. Christian Myhre (til venstre) og Egil Håberget mener selskapet Fibertec skylder dem mye penger. – Ikke har jeg fått lønn i samsvar med kontrakten, og arbeidstida har mange ganger vært noe annet enn det som står i kontrakten, sier Håberget.

Knut Viggen

Christian og Egil mener sjefen stjal lønna. Nå har de anmeldt arbeidsgiveren til politiet

ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.

ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.

André Kjernsli

Kiosksjef truet en ansatt med lønnstrekk ved mobilbruk

PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore  Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.

PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.

Knut Viggen

Ut mot grønn strømavgift: Forbrukerne får lite tilbake

Kommentar

Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.

Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.

Ole Berg-Rusten/NTB

«Hvordan hadde det vært om Listhaug og Solberg styrte nå?»

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, er svært skeptisk til Norges Banks rentepolitikk.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, er svært skeptisk til Norges Banks rentepolitikk.

Jan-Erik Østlie

Rentehevingen kan føre til flere arbeidsledige, mener LOs sjeføkonom

HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.

HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.

Colourbox.com

Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn

HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.

HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.

Petter Pettersen

For første gang på 52 år er det streik ved smelteverket i industribygda

Flytoget skal forhandle med Jernbanedirektoratet om deler av persontogtrafikken på Østlandet.

Flytoget skal forhandle med Jernbanedirektoratet om deler av persontogtrafikken på Østlandet.

Flytoget

Vy mister halvparten av togtrafikken på Østlandet

En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.

En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.

NFF

Overfallet i Skien fengsel: – Uforståelig at en innsatt der får tilgang på kokende olje

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

Øystein Windstad

Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg

22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)

22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Her tas lærerne i LO ut i streik. Se lista over uttaket

Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)

Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Rapport: Nesten halvparten av butikkansatte som jobber deltid har ikke valgt det selv

Folk på Østlandet og Vestlandet er mest fornøyd med strømstøtteordningen. (Illustrasjonsfoto)

Folk på Østlandet og Vestlandet er mest fornøyd med strømstøtteordningen. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

1000 personer har blitt spurt om strømstøtta. Se hva folk har svart her

Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.

Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.

Egil Brandsøy

Håvard (26) tar mer ansvar i arbeidslivet enn eldre: – Vi må kjempe for godene

Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim

Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim

Beate Oma Dahle / NTB

Giske går mot regjeringens planer om kraftutbygging

Debatt

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Kai Hovden

«Nei, strøm er ikke vanskelig», skriver Aslak Sira Myhre

NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.

NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.

Ole Palmstrøm

Vi blander jobb og fritid mer etter pandemien: – Svært uheldig


Flere saker