Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Oljefondet publiserte forrige uke den halvårlige oversikten over alle selskapene de eier aksjer i.

Den viser at nordmenns pensjonsformue fortsatt blant annet er investert i et israelsk dronekameraselskap.

Hva mener politikerne om det?

Mener Jens må svare

Partiet Høyre vil ikke mene noe om Oljefondets investeringer i israelske selskaper som tjener penger på den israelske forsvars- og overvåkingsindustrien.

Partiet sier de ikke svarer på spørsmål om dette mens et utvalg gjennomgår Oljefondets etiske rammeverk.

Det kan ta to år før det er på plass.

Høyre peker på finansminister Jens Stoltenberg (Ap). De mener han må svare på spørsmål om Oljefondets investeringer.

Var blant kritikerne

Da det stormet rundt Oljefondet i valgkampen i fjor, var Høyre kritiske.

Høyre og flere partier krevde svar fra Stoltenberg om hva han visste om det israelske selskapet som vedlikeholder israelske krigsfly og angrepshelikoptre, Bet Shemesh Engines.

Det endte med at Oljefondet raskt solgte seg ut.

Nå vil ikke Høyre si noe.

Oljefondet eier fortsatt aksjer i selskapet Clal, som er deleier i Bet Shemesh Engines.

«Dette er det finansministeren som må svare for», sier en kommunikasjonsrådgiver i Høyre.

Med risiko for å medvirke

– Det er ikke mulig å eie israelske forsvarsselskaper uten at det samtidig er risiko for å bidra til folkemord og krigsforbrytelser, mener Mimir Kristjansson.

Han er Rødt finanspolitiske talsperson.

Kristjansson tror ikke det er mulig for Oljefondets forvaltere å overvåke og kontrollere hvordan israelske teknologiselskaper i det daglige bidrar til det israelske militæret.

– Det er generelt dårlig business å drive menneskerettighetsbrudd, sa Oljefond-sjef Nicolai Tangen på en pressekonferanse forrige uke.

Kristjansson er uenig:

– Krig og drap kan være god business, selv om det er tragisk at det er sånn, sier Rødt-politikeren.

Peker videre

FriFagbevegelse har spurt finansministeren om israelske Oljefond-selskaper tidligere.

Stoltenberg har pekt videre til Norges Bank, som styrer Oljefondet, og Etikkrådet.

Han sier det er bred politisk enighet om at regjeringen ikke skal ta stilling til enkeltselskaper i Oljefondets portefølje.

Stoltenberg fikk satt Etikkrådet på sidelinja i høst. Arbeiderpartiet fikk flertall med støtte fra de borgerlige for å starte en prosess med å endre de etiske reglene.

– Ikke bare rydde i enkeltselskaper

Trine Lise Sundnes er leder av Internasjonalt forum i Oslo Arbeiderparti, og hun representerer Ap i forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget.

– Hva tenker du om at Oljefondet fortsatt indirekte er deleier i Bet Shemesh Engines?

– Poenget med en etisk forvaltning er ikke bare å rydde i enkeltselskaper, sier Sundnes, som også er tidligere leder i Handel og Kontor.

Sundnes påpeker at Oljefondet må unngå at den samme typen investeringer faktisk fortsetter - som for eksempel i Bet Shemesh Engines - via andre selskaper.

Norges Bank må også sjekke om slike indirekte investeringer er forenlige med de midlertidige etiske retningslinjene, mener hun.

Aksjer i dronekameraer

Oljefondet har også beholdt aksjene i det svært lønnsomme og voksende israelske dronekameraselskapet NextVision Stabilized Systems.

Israels militære er blant kundene som har kjøpt både selvmordsdroner og andre militære droner utstyrt med kameraer fra NextVision.

Vi spør Trine Lise Sundnes i Ap hva hun mener om det.

– Selskaper som leverer teknologi til militæroperasjoner i Gaza, hvor vi ser omfattende brudd på humanitærretten, reiser åpenbart alvorlige etiske spørsmål, understreker Sundnes.

Hun fastslår at uavhengige miljøer har dokumentert NextVision sin rolle i militære droner brukt av det israelske militæret.

Hun mener dette bør utløse en umiddelbar og grundig aktsomhetsvurdering fra Oljefondet.

Etikkråd på lang pause

Et annet stort norsk pensjonsfond, KLP og KLP-fondene, utelukket i august i fjor NextVision Stabilized Systems fra sine investeringer.

De begrunnet det med at selskapet leverer sentrale komponenter til militære droner som brukes i Gaza.

Nå er Etikkrådet satt ut av spill og kan ikke lenger anbefale at Oljefondet selger seg ut hvis selskaper bryter de etiske reglene.

Et ekspertutvalg vurderer nå det etiske rammeverket og skal foreslå endringer.

Finansminister Jens Stoltenberg vil ha regler som hindrer at Oljefondet må selge seg ut av verdens største tek-selskaper - selv om disse for eksempel også tjener penger på Israels okkupasjon og krigføring.

Hemmelighold i Oljefondet

Begrunnelsen for hvorfor Oljefondet selger seg ut av selskaper, er hemmelig.

Siden juni 2025 har Oljefondet solgt seg ut av 32 israelske selskaper, ifølge den nye oversikten.

Bare i tilfellene det skjedde etter anbefaling fra Etikkrådet, er grunnen til nedsalget offentlig.

Inntil et nytt etisk rammeverk er på plass, skal ikke Etikkrådet anbefale at Oljefondet selger seg ut.