Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Skal flere få avtalefestet pensjon? Hva innebærer det for de som har krav på AFP i dag?

Spørsmålene og bekymringene omkring framtida til avtalefestet pensjon (AFP) er mange. Temaet skal opp til debatt på LO-kongressen i mai og anses som en av de absolutt viktigste sakene.

Så langt har forbundene vært svært uenige om hvordan AFP skal bli i framtida.

Men nå bedyrer både Fellesforbundet og Fagforbundet at de tror på en enighet på LO-kongressen.

– Når LO står samla, finner vi gode løsninger. Det er målet, og det har vi tro på, sier Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet.

– Hvordan løsningen vil se ut, vet vi ikke ennå, fortsetter hun.

Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, opplyser om at det pågår mange samtaler om AFP mellom forbundene nå. Han har også tro på at det blir enighet om framtida for AFP under LO-kongressen.

– Det ville være helt meningsløst om ikke LO samlet seg om dette. Jeg er 100 prosent sikker på at vi klarer å peke retning, sier han til HK-Nytt.

Begge var til stede på Handel og Kontors samling for landsmøtedelegater mandag ettermiddag for å redegjøre for sine syn på hvordan AFP skal se ut i framtida.

Strikte regler

En liten oppfriskning først. AFP kommer i tillegg til pensjon fra folketrygda og tjenestepensjon og gjelder bare arbeidstakere med tariffavtale. Den er en livsvarig tilleggspensjon og er beregnet for å gi mottakerne om lag 1,5 millioner kroner.

Dagens AFP er en såkalt kvalifiseringsordning. Enten oppfyller du kravene til å få den, eller så gjør du ikke.

Det viktigste kravet er at du har jobbet i en bedrift med tariffavtale sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Du må også være i arbeid når du skal begynne å ta ut AFP.

De strikte reglene har ført til at arbeidstakere som har mistet jobben like før de fyller 62 år, også har mistet AFP'en. At de kan ha jobbet i mange år i bedrifter med tariffavtale, spiller ingen rolle.

Dette blir oppfattet som urettferdig og blir omtalt som hull i ordningen.

Det var utgangspunktet for at det for flere år siden ble tatt initiativ til å tette disse hullene. Hele historien kan du lese her.

Kvalifisering eller opptjening?

LO og NHO har utredet en alternativ modell for AFP, såkalt reformert AFP. Den innebærer at AFP endres fra å være en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.

Det betyr at alle år en arbeidstaker jobber i en bedrift med tariffavtale skal telle. Da vil størrelsen på AFP'en – hvor mye penger du får – variere. Få år med opptjening vil gi litt AFP, mens full AFP vil forutsette et visst antall år – kanskje 35–40 års opptjening.

Denne modellen sa Fellesforbundets landsmøte nei til i 2023. Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor.

Fagforbundet vil ha opptjeningsordning

Fagforbundet, LOs desidert største forbund, vil ha en reformert AFP. Da vil flere kunne få AFP.

– Vi er overbevist om at opptjeningsmodellen er det beste. På sikt handler det om ordningens troverdighet, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Han mener det er lettere å forsvare pensjonsordningen når mange flere vil få den. For staten er med på AFP-spleiselaget.

Siden nyttår har AFP i offentlig sektor blitt gjort om til en ordning «etter mønster av» privat sektor. En AFP-reform vil altså få konsekvenser for ansatte i alle virksomheter med tariffavtale.

Derfor vil også Fagforbundet være med på å bestemme hvordan AFP'en skal se ut i framtida. Tidligere har dette vært en sak for forbundene i privat sektor.

HKs delegater til LO-kongressen lytter til nestlederne i Fellesforbundet og Fagforbundet.

Brian Cliff Olguin

Forhandlinger først

Om de to ulike synene skal stemmes over på kongressen, vil Fagforbundets syn vinne fram. De har en tredel av alle delegatene. Dessuten har de støtte fra flere andre forbund.

Men det er trøblete. For AFP blir ikke endret på kongressen. Det må skje i forhandlinger med arbeidsgiverne i et lønnsoppgjør. Og det er Fellesforbundet som forhandler først i lønnsoppgjørene.

Det er vanskelig å se for seg at Fellesforbundet skal stille krav de selv ikke er enige i, ikke minst vil det være krevende å få medlemmene til å streike for det. Det bekrefter Kine Asper Vistnes.

– Forutsetningen for en eventuell streikevilje hos oss er at vi er trygge på hvordan løsningen blir, sier nestlederen i Fellesforbundet.

Venter på ny rapport

Etter at Fellesforbundets landsmøte sa nei til reformert AFP, satte forbundet ned et utvalg for å se nærmere på saken. Forbundet er fortsatt opptatt av å tette hullene i AFP.

Fellesforbundets utvalg skisserte en mulig løsning:

• Jobber du til sammen 18 år i bedrifter med tariffavtale, hvorav sju år etter fylte 50 år, skal du få AFP.

• Kravet om å være reell arbeidstaker når du tar ut AFP'en fjernes.

Fellesforbundet og EL og IT Forbundet har bestilt en utredning fra Fafo som blant annet skal svare på hvor mange flere som ville fått AFP med forslagene fra Fellesforbundets AFP-utvalg.

Tallene skal legges fram 23. april, bare halvannen uke før kongressen starter.

– Jeg ser veldig fram til å få presentert tallene i rapporten. Den vil vise oss virkningen av og kostnadene ved disse kvalifikasjonskravene, sier Kine Vistnes.

Men er det umulig for Fellesforbundet å være med på en opptjeningsordning?

– Vi er ikke prinsipielle motstandere av opptjeningsordninger, men vi ser ikke hvordan dette kan løses i praktisk, sier Vistnes.