– I dag er det altfor mange barn som sitter hjemme fordi kommunen ikke har råd til et alternativt undervisningstilbud, sier professor Marie-Lisbet Amundsen.

Hun leder en forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge som siden 2017 har forsket på skolevegring.

Amundsen er opprørt over at politikerne fraskriver seg ansvar for at stadig flere barn og unge engster seg for å være på skolen.

– Det bryter ikke bare med opplæringsloven, men også barnekonvensjonen, som Norge har forpliktet seg til å følge, sier hun.

Frykter store mørketall

Marie-Lisbet Amundsen har i over to år fulgt en gruppe familier med barn og unge som har hatt ufrivillig skolefravær. 

USN

I en studie fant hun, sammen med Geir Møller fra Telemarksforskning, at 40 prosent av dem som utvikler skolevegring har en nevrodiagnose.

22 prosent er autister og 18 prosent har ADHD.

– Antallet kan være høyere, siden det alltid vil være noen som ennå ikke har fått diagnosen, slår hun fast.

Marie-Lisbet Amundsen det er viktig at skolene får mer ressurser til universell utforming for elever med nevrodiagnoser og funksjonsvariasjoner.

– For eksempel kan spesielle lysforhold når man sitter ved vinduet bidra til økt utrygghet på samme måte som høye lyder og ulike former for støy kan oppleves fysisk smertefullt, sier hun.

Alternativ læringsarena

I Skolen har skrevet om Erle som sluttet å gå på skole allerede i tredje klasse. Etter tre år hjemme fikk hun endelig hjelpen hun trengte, da Alværn ungdomsskole opprettet en egen Prosjektlinje for unge med langvarig ufrivillig skolefravær.

Marie-Lisbet Amundsen roser tilbudet og mener andre kommuner og skoler har noe å lære av det.