JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skole

Blar opp over 100 millioner for å bedre leseferdighetene

Regjeringen mer enn dobler støtten til skolebibliotekene. Målet er bedre leseferdigheter og mer leselyst blant skoleelever.
BLANT DE BESTE I VERDEN: Regjeringens mål er å gjøre norske barn og unge til noen av de beste leserne i verden.

BLANT DE BESTE I VERDEN: Regjeringens mål er å gjøre norske barn og unge til noen av de beste leserne i verden.

colourbox.com

Saken oppsummert

kai@lomedia.no

Fra onsdag kan landets kommuner søke om penger til skolebibliotekene sine. Og det har blitt mer penger å søke om.

Regjeringen mer enn dobler potten, som er økt fra 50 til 103,2 millioner kroner, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Økningen er et ledd i en milliardplan fra regjeringens side.

«Vi vil de neste fire årene prioritere minst én milliard kroner ekstra sammenlignet med 2025 til å bedre leseferdigheter og leselyst blant elevene våre. Norske barn og unge skal bli blant de beste leserne i verden», sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Kompetanse og bøker

Kommunene kan søke om penger fra ordningen gjennom Utdanningsdirektoratet, og det er takket være budsjettenigheten mellom Rødt, SV, MDG og Sp at pengene har kommet på plass, opplyser departementet.

Pengene skal brukes til å ha flere ansatte på bibliotekene, eller til utvikling av kompetanse som skal gjøre koblingen mellom skolebibliotekene og læring i skolen sterkere.

En annen nyhet er at det også skal være mulig å søke om tilskudd til å kjøpe inn bøker til bibliotekene.

– Når elevene får tilgang til et bemannet skolebibliotek, med varierte bøker, legger vi grunnlaget for både læring, kritisk tenkning og livslang leseglede, sier Nordtun.

Hun understreker at tilskuddet skal komme i tillegg til det kommunene bruker selv på bøker og utstyr til skolebibliotekene.

Det er også et krav om at kommunene bidrar med 30 prosent i egenfinansiering. Dette kravet er det mulig å unngå i spesielle tilfeller, som for eksempel for kommuner som har betydelige levekårsutfordringer eller er i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Fem tiltak

Satsingen på skolebibliotek er et av flere tiltak i regjeringens leseløft. Totalt vil regjeringen bruke 206 nye millioner kroner på leseløftet i 2026, og dette kommer i tillegg eksisterende bevilgninger som blant annet den nasjonale satsingen Tid for lesing.

Hovedtiltak i leseløftet

• Flere bøker – både i barnehagen, skolen og skolebibliotekene

• Mindre skjermbruk, særlig for de yngste elevene

• En lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke leseferdighetene og leselysten blant barn og unge, og som skal komme med råd om hva som gir den beste leseopplæringen

• Intensiv opplæring i lesning for elever på alle trinn som strever med lesing

• Barn og unge skal lese hver dag på skolen

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Mange har søkt

Tilskuddet til skolebibliotekene er nå sjudoblet siden 2021, og ifølge departementet har det vært stor interesse blant kommunene for å søke penger gjennom ordningen.

I 2025 var det cirka 100 kommuner som søkte, noe som var en stor økning fra året før da 65 kommuner søkte.

Nesten halvparten av kommunene som fikk penger i 2025 var enten nye søkere eller kommuner som tidligere hadde fått avslag på sine søknader.

Du finner en oversikt over kommuner som har søkt her.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss