Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Det ligger an til et kaotisk oppgjør, slår Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund, fast når vi møter ham like før forhandlingsstart.

I dag setter SL og de andre lærerorganisasjonene seg ned sammen med motparten KS (kommunesektorens interesseorganisasjon).

Målet er å bli enige om ny lønn og nye avtaletekster før fristen, som er satt til midnatt 30. april.

I år brygger det opp til bråk om lærernes arbeidstid, etter at KS og lærerne ikke klarte å få på plass en ny avtale da den gikk ut like før jul.

Nå er arbeidstidsavtalen en del av årets hovedoppgjør.

I tillegg skal det forhandles om fordeling av penger til etter- og videreutdanning og særavtalen for de ansatte inne brann og redning.

Tror KS vil splitte avtalen

Totalen er det som får Holthe til å spå et kaotisk oppgjør.

Forbundsleder Holthe og SL er sikre på at KS har som mål å splitte læreravtalen i årets oppgjør.

I praksis vil det bety at lærere på videregående skal jobbe 37,5 timer per uke, mens lærere i grunnskolen fremdeles skal jobbe 43,5 timer i uka som i dag.

Det vil også bety at lærerne på videregående må akseptere å jobbe et lengre arbeidsår enn i dag, slik at blant annet pausen om sommeren blir kortere.

De vil også måtte jobbe på ettermiddager og kvelder.

– Det er bare tull av KS å foreslå to avtaler. Innenfor dagens avtaleverk er det fullt mulig å få til arbeid både på kvelder og om sommeren, men da må det avtales lokalt, minner Holthe om.

Reform kan bli til streik

Det som ligger bak KS' ønske om å kunne bruke lærerne i en større del av året, er Fullføringsreformen (se faktaboks).

Målet med reformen er at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030 – en idé som ble lansert av Solberg-regjeringen i 2021.

– Fullføringsreformen stiller helt nye krav til skolen, lærerne og organiseringen av opplæringstilbudet. Skal vi løse dette viktige samfunnsoppdraget, er det nødvendig å se på arbeidstidsavtalen. Her gikk KS inn i forhandlingene med et tydelig oppdrag fra fylkeskommunene. Det står seg fremdeles, sa avdelingsdirektør for forhandling i KS, Hege Mygland til I skolen tidligere i år.

Lærere vi har snakket med, er klare til å streike for å beholde dagens arbeidstidsordning.

– 43,5 timer i uka er ingen belastning. Vi er jo vant til å følge skoleåret, har Hildegunn Øygard Hansen uttalt til I skolen.

Hun er lærer på restaurant- og matfag ved Sogndal videregående skole, hvor hun også er plasstillitsvalgt for SL.

– Mange vil velge bort læreryrket

Forbundsleder Holthe frykter for rekrutteringen til læreryrket, dersom KS vinner fram i kampen om arbeidstiden.

– Veldig mange vil velge bort læreryrket, kanskje særlig innen yrkesfag. De tjener allerede mer dersom de fortsetter i yrket sitt, og når avspaseringsperiodene og den ubundne tiden til blant annet for- og etterarbeid blir borte, tviler jeg på at de vil velge skolen, sier Holthe.

I dag styrer arbeidsgiver over 1150 timer av lærernes arbeidsår. Får KS gjennomslag, vil arbeidsgiver styre all tiden til lærerne.

– For SL handler det om å gi lærerne mulighet til å holde seg faglig oppdatert og samtidig ha nødvendig tid til for- og etterarbeid. De må ha handlingsrom, sier Holthe.

Alle er lærere

I forkant av forhandlingene har Lektorlaget, en av de andre lærerorganisasjonene, kommet på banen med krav om at høyt utdannede i skolen må få en solid reallønnsvekst – altså at lønna øker betydelig mer enn prisene.

SL krever også at lønna skal stige mer enn prisene, og de ønsker samtidig at hele laget av ansatte i skolen skal få det nødvendige lønnsløftet.

– Det er helt naturlig at Lektorlaget peker på den eneste gruppen de organiserer. Men det er ikke slik virkeligheten er. Virkeligheten er en fordeling av lønnsøkningen blant alle som jobber i skolen, sier Holthe.

For SL handler det om at all utdanning skal telle med når lærerlønna skal fastsettes.

– I dag når du et tak, enten du har gått på universitet eller har fagutdanning. Det betyr at du ikke får uttelling for å videreutdanne deg, noe vi mener er feil, sier Holthe.

Derfor vil SL at også studiepoeng fra fagskoler, som er høyere yrkesfaglig utdanning, skal telle med når lønnsslippen skal skrives.