Sidsel Valum

sidsel.valum@lomedia.no

Yrkesfaglærer Einar Aanensen Sørensen ved Åkrehamn videregående skole i Rogaland har fått merke på kroppen at yrkesfaglig kompetanse ikke verdsettes like høyt som akademisk kompetanse. Han fullførte i 2019 en mastergrad i yrkespedagogikk ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Tok mastergrad – fikk ikke lektortittel

Einar tok studiet over fire år ved siden av jobben som yrkesfaglærer. I forbindelse med sin mastergrad gjennomførte han først et forprosjekt og deretter et utviklingsprosjekt. Han har gjort intervjuer og utprøvinger og brukte de to siste årene til å skrive sin masteroppgave.

Han underviser i dag Vg1 på Tip (Teknisk og industriell produksjon).

Stor var skuffelsen da han i september i fjor fikk vite svart på hvitt i brev fra Rogaland fylkeskommune at hans mastergrad i yrkespedagogikk ikke ville gi ham noen endringer på lønnsslippen – han ville ikke få endret sin stillingskode fra adjunkt med tillegg til lektor.

− Jeg ble selvfølgelig veldig skuffet, det føltes som et skudd for baugen, sier han med ettertrykk.

Det er ikke først og fremst lønna han har vært opptatt av. Han forteller at han i årevis har vært opptatt av at yrkesfaglærerne må få større anerkjennelse.

− Jeg kan si med hånda på hjertet at en av hovedbegrunnelsene mine for å ta en mastergrad var at jeg ønsket å bidra til at yrkesfaglærerne får større anerkjennelse for det pedagogiske arbeidet de gjør, sier han.

Det sies ofte at vi må «snakke opp» yrkesfagene. Rogaland kalles «fagarbeidernes fylke» og det snakkes om «Rogalandsmodellen» når det gjelder oljeindustrien og mekanisk industri i fylket.

– Jeg har fulgt godt med på den til dels pinlige debatten de siste årene om hvordan man skal løfte statusen til yrkesfag, sier han.

Einar har erfart at de fine ordene ikke følges opp i praksis.

Solid fagutdanning

Einar begynte sin yrkesfaglige karriere da han gikk ut av yrkesfagskolen i nedgangstider på 1990-tallet fra det som den gang het automasjonsmekaniker. Da fantes det ikke læreplasser å få, så han begynte å jobbe innenfor stillasbygging. Seinere fikk han jobb i et firma som utførte mekanisk arbeid. Han jobbet i tolv år som industrimekaniker og industrirørlegger. I 2007 ble han oppringt av en skole som trengte en yrkesfaglærer på Tip.

− Jeg hadde sikkert ikke fått lærerjobb i dag på samme premisser, sier Einar.

På oppfordring fra skolen tok han fagskoleeksamen ved Bergen tekniske fagskole på kveldstid over tre år og deretter PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning).

Etter det fikk han lyst til å gå videre med utdanning.

− Jeg spurte min avdelingsleder om jeg ble lektor hvis jeg tok en mastergrad i yrkespedagogikk ved OsloMet. Ja, en master er en master, svarte han.

Men det viste seg altså at ikke alle er enige i det.

Rogaland fylkeskommune snudde

Slik begrunnet Rogaland fylkeskommune at han ikke fikk stillingsstatus som lektor:

«Ifølge KS kreves fullført mastergrad og hhv. 300/360 studiepoeng for å bli innplassert i st. kode 7965 lektor eller 7966 lektor med tilleggsutdanning.

Yrkesfaglærere har i HTA’s (hovedtariffavtalens, journ.anm.) vedlegg 6 en særskilt gunstig bestemmelse som gjør at veien for å bli innplassert som adjunkt er kortere enn lærere på studiespesialiserende, men det er ikke slik at dette kan brukes som grunnlag for en tilsvarende kortere vei for å bli innplassert som lektor.»

− Hvis det ikke var for støtten fra Grete Haaland og flere andre på OsloMet ville alt ha stoppet der, sier Einar.

Da han la fram saken for sine tidligere lærere og kontakter ved OsloMet tok de tak i den.

− Jeg følte meg liten da selv fagforeninga, Utdanningsforbundet i Rogaland, støttet fortolkningen til fylkeskommunen. Er de blitt nikkedukker i Rogaland? spør Einar, som er medlem av Utdanningsforbundet.

Det springende punktet i fortolkningen til fylkeskommunen er om studiepoeng fra fagskole er likestilt med studiepoeng fra universitet eller høyskole. Det som før ble kalt fagskolepoeng – og studiepoeng tatt ved en fagskole – betyr det samme, slår Kunnskapsdepartementet fast, med henvisning til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning:

«Studiepoeng er betegnelse på læringsutbytte og normert studietid. Et fullført studieår er normert til 60 studiepoeng».

Etter at Grete Haaland ved OsloMet tok opp saken direkte med Rogaland fylkeskommune, gjorde fylkeskommunen en ny tolkning av saken til Einar. I et rundskriv om yrkesfaglærere med mastergrad sendt til alle rektorer i fylket, datert 5. desember 2019, viser fylkeskommunen til saken hans og henvendelsen fra OsloMet, uten at hans navn er nevnt.

Rogaland fylkeskommune velger nå å tolke hovedtariffavtalens vedlegg 6 på en ny måte. Selv om læreren ikke oppfyller kravene om antall studiepoeng finner fylkeskommunen at vedkommende likevel kan innplasseres som lektor da bestemmelsene sier «eller godkjent videreutdanning på hovedfags-/mastergradsnivå tilsvarende minst 5 års normert studietid».

«Med bakgrunn i ovennevnte konkluderer fylkesrådmannen med at lærere som oppfyller kravet kan gis tittel lektor og følge lønnsutviklingen for lektorstigen. De kan imidlertid ikke gis tittel lektor med tilleggsutdanning da denne tittelen forutsetter minimum 360 studiepoeng tatt på universitet eller høyskole», står det i rundskrivet.

Alle veier videre stengt?

Etter mye strev har Einar nå fått tittel som lektor. Det er fylkeskommunens fortolkning som har vært utslagsgivende. Han mener alle fylkeskommuner bør praktisere samme lønnsregler og frykter at lærere i hans situasjon blir behandlet forskjellig ut fra hvor i landet de bor.

− Men hvis jeg nå tar 60 studiepoeng til, noe jeg vurderte, så får jeg altså ikke noen uttelling for det. Jeg blir ikke med det lektor med tilleggsutdanning. Jeg har ifølge fylkeskommunen nådd toppen av det som er mulig for meg. Men jeg kan som stipendiat for eksempel ta en ph.d. (doktorgrad, journ.anm.) og bli kvalifisert til å undervise på universiteter, sier Einar.

Dersom han hadde fulgt en annen vei fram til å bli yrkesfaglærer, gjennom yrkesfaglærerutdanninga, da ville han derimot hatt muligheten til å gå videre med 60 studiepoeng og bli lektor med tilleggsutdanning. Det er derimot en utdanning som bare fører fram til lærerjobb, mens den veien Einar har gått også åpner for andre jobber i industrien.

Einar brenner for at studiepoeng skal telles likt uansett om de er tatt ved fagskole, høyskole eller universitet. Først da mener han at yrkesfaglig høyere utdanning blir verdsatt like høyt som akademisk utdanning.

Utdanningsforbundet uenig i Einars framstilling

Utdanningsforbundet er ikke enig i den beskrivelsen deres medlem Einar Aanensen Sørensen gir av sin sak. I skolen har bedt om kommentarer til hans historie fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund (SL) og LO. Her gjengis deres svar:

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet:

«Utdanningsforbundet er svært opptatt av yrkesfagene og yrkesfaglærernes muligheter til å kvalifisere seg både gjennom mastergradsstudier og ph.d.-utdanning for lærere. Og vi kjenner oss ikke igjen i den måten denne saken blir framstilt på. Utdanningsforbundet har støttet medlemmet i denne saken. På grunn av ulike opptaksregler til masterstudier og et komplisert regelverk, tok det dessverre for lang tid før fylkeskommunen trakk en endelig og positiv konklusjon for vårt medlem.

IKKE ENIG: – Utdanningsforbundet er svært opptatt av yrkesfagene og yrkesfaglærernes muligheter til å kvalifisere seg både gjennom mastergradsstudier og ph.d.-utdanning for lærere. Og vi kjenner oss ikke igjen i den måten denne saken blir framstilt på, skriver Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i en kommentar til historien Einar Aanesen Sørensen forteller.↔

Gorm Kallestad / NTB scanpix

Etter at fylkeskommunen hadde avslått søknaden om lektorkompetanse, tok Utdanningsforbundet Rogaland igjen opp saken med fylkeskommunen. Og etter å ha hørt vår argumentasjon for at han måtte innplasseres lønnsmessig som lektor, ga fylkeskommunen uttrykk for at de ville vurdere sin avgjørelse på nytt. Det tok imidlertid ganske lang tid før de kom fram til en endelig konklusjon.

Vi har stor tiltro til at lærerutdanningsinstitusjonene har gode rutiner for opptak til lærerutdanninger, og at de tilbyr etterspurte mastertilbud. OsloMet tilbyr en master i yrkesteori hvor et opptaksgrunnlag er fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag, noe vedkommende oppfyller fullt ut. Det er bare å beklage at arbeidsgiversiden ikke anerkjente graden umiddelbart og innplasserte vedkommende i stillingskategorien lektor med det samme. Vi er svært glade for at saken i Sørensens tilfelle nå er løst.

Terje Moen, første nestleder i Skolenes landsforbund (SL):

«Dette viser bare den akademiseringen som er i norsk skole. Yrkesfag blir fortsatt sett ned på og det er ingen vilje blant arbeidsgiverne eller deres organisasjoner til å anerkjenne utdanning som yrkesfaglærerne tar. Vi må kjempe om hvert eneste studiepoeng slik at yrkesfaglærene får den rettmessige uttellingen de skal ha. Denne saken viser bare at det eneste saliggjørende er studiepoeng. Erfaring og yrkespraksis skal for Guds skyld ikke blandes inn i dette, det skaper kaos i poengtellingen og brettekantsystemet. Vi vil nok ta opp denne problemstillingen i årets hovedtariffoppgjør, ja.»

Trude Tinnlund, LO-sekretær:

«Studiepoeng for fagskolestudier er noe vi i LO har jobbet hardt for, helt siden NOU om Fagskolen ble levert i 2014. Det henger sammen med arbeidet med anerkjennelse, verdsetting og status for høyere yrkesfaglig utdanning og bygging av yrkesveien i utdanningssystemet. Studiepoeng er et omfangsberegningssystem. Det vil si at studiepoeng er studiepoeng. Med det skrikende behovet det norske samfunnet har for arbeidskraft med både fagbrev og høyere yrkesfaglig utdanning er det utrolig at noen fortsatt iherdig undergraver realitetene ved å nekte anerkjennelse.

De vil gjerne ha kompetansen, men uten å betale for det. Vi har dessverre fortsatt en lang vei å gå før høyere yrkesfaglig utdanning sidestilles med akademisk høyere utdanning, men vi gir oss ikke!»

(RETTELSE: Einar kan ta en ph.d. og med det bli kvalifisert til å undervise på et universitet, men han vil ifølge Rogaland fylkeskommune ikke kunne få flere lønnsopprykk som yrkesfaglærer i videregående skole. Dette ble feil omtalt i den opprinnelige versjonen av artikkelen på grunn av en misforståelse.)