Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Fredag kveld ble det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler og videregående skoler (SFS 2213). Avtalen gjelder fra 1. august 2022.

– Vi skulle gjerne sett at kontaktlærerne fikk enda mer tid, men dette er et skritt i riktig retning, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Mer tid til kontaktlærerne, var et at hovedkravene til LO-forbundene Skolenes landsforbund (SL), Creo, FO og Fagforbundet, som hun har ledet forhandlingene på vegne av – sammen med første nestleder John Oddvar Holthe og andre nestleder Bodil Gullseth.

Mer tid til kontaktlærerne

I dag har kontaktlærerne en undervisningstime (45 minutter) nedsatt tid i uka til å utøve sin funksjon.

En kontaktlærer (tidligere kalt klassestyrer) har hovedansvar for enkeltelever i sin klasse når det gjelder praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål. Det omfatter også kontakt med hjemmet, noe som er fastsatt i opplæringslovens § 8–2.

Etter ny avtale får kontaktlærere for 21 eller flere elever i barne- og ungdomsskoler dobbelt så mye tid til rådighet for å utøve sin funksjon. Den nye avtalen presiserer at den økte ressursen til kontaktlærere kan fordeles på andre måter ved partsenighet. Det er i tillegg understreket at en egen tidsressurspott i avtalen også kan brukes til kontaktlærere.

I videregående skole er det ingen økning av kontaktlærerressursen, men også her er det nå understreket at tidsressursen kan brukes til dette.

– Det har vært et veldig godt forhandlingsklima med KS denne gang. Skolenes landsforbund mener vi har fått gjennom viktige forbedringer for våre medlemmer, sier Mette Johnsen Walker.

Avtale med preg av tillitsreform

Mette Johnsen Walker er også fornøyd med at LO-forbundene har fått gjennomslag for at arbeidstidsavtalen har fått et preg av tillitsreformen.

«Et godt og tillitsfullt partssamarbeid mellom tillitsvalgte og ledere er nøkkelen til en god praktisering av arbeidstidsavtalen», er en ny formulering som er tatt inn i innledningen til avtalen. Hun er også fornøyd med et nytt tillegg i avtalen om at lærere også må få samarbeide med de andre yrkesgruppene i skolen.

Uttrykket «Arbeidstid på skolen» er byttet ut med det mer nøytrale «Planfestet arbeidstid».

– I denne endringen ligger det at ikke all arbeidsgiverstyrt tid nødvendigvis må utføres på skolen til et bestemt tidspunkt. I avtalen står det nå: «Hvor og når lærerne gjør sitt arbeid utenom undervisningen, avhenger av arbeidsoppgavenes art og hva som er hensiktsmessig for å løse skolens oppdrag», sier Mette Johnsen Walker.

Hun understreker at som følge av dette er det også mulig å endre den planfestede arbeidstiden (1300, 1225 og 1150 timer i året på henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole) ved partsenighet.

– Tidligere kunne man bare øke tiden, men nå er det også mulighet til å redusere den. Man kan også avtale en mer fleksibel arbeidstidsordning.

Avtalen understreker viktigheten av et godt og tillitsfullt partssamarbeid mellom tillitsvalgte og ledere.

– Dette er selve nøkkelen til god praktisering av arbeidstidsavtalen. Dette passer godt inn i arbeidet med å få på plass en tillitsreform i skolen, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker

Partene ble også enige om at det skal bli gjennomført fellesskolering i den nye arbeidstidsavtalen.

Forskningsprosjekt

Partene er enige om at det gjennomføres et FOU- prosjekt i løpet av avtaleperioden for å framskaffe et godt felles kunnskapsgrunnlag for kommende forhandlinger av SFS 2213. Et forskningsmiljø vil få i oppdrag å samle og drøfte erfaringer med SFS 2213. Forskningsprosjektet skal omfatte skoler som praktiserer avtalen på ulike måter. Prosjektet skal også se på hvordan lokale forhandlinger på skolenivå fungerer, samt hvordan arbeidstidsavtalen praktiseres i ulike skoleslag. Partene vil følge opp forskningsprosjektet gjennom en felles styringsgruppe som også vil utvikle kravspesifikasjon.