Fylkeslag ønsker ikke sammenslåing:
Fylkessammenslåinger skaper hodebry for Skolenes landsforbund (SL)
Fylkeslagene til Skolenes landsforbund (SL) i Troms og Finnmark ønsker ikke sammenslåing. Det er bare en av utfordringene som følge av fylkessammenslåinger som vil skape debatt på landsmøtet i 2021.
STORE AVSTANDER: Det er langt fra Tromsø (bildet viser brua mellom Kvaløya og Tromøya) til kysten av Finnmark. SL Finnmark frykter at det vil bli vanskelig å ivareta deres medlemmer like godt hvis fylkeslagene i Troms og Finnmark blir slått sammen og fylkeslederen blir boende i Tromsø.
Colourbox.com
sidsel@lomedia.no
«Vi ønsker muligheten til å være et selvstendig fylkeslag også i framtiden», skriver SL Finnmark i sitt forslag til endringer av vedtekter, som også blir tema for debatt når landsstyret samles digitalt 13.–15. januar og som landsmøtet i 2021 skal ta endelig stilling til.
– Et forslag jeg anser som et nødrop, sa andre nestleder Chris Gøran Holstad, som er leder for organisasjonsutvalget, da forbundsstyret til SL var samlet digitalt 9.–11. desember. Fylkeslagene i Troms og Finnmark har fått dispensasjon fram til landsmøtet til å inntil videre bestå som egne fylkeslag.
– Hvis fylkeslagene i Troms og Finnmark slås sammen frykter jeg at en av konsekvensene blir at vi får en fylkesleder som er bosatt i Tromsø, og at vi mister nærheten til våre medlemmer. Det kan føre til at vi mister medlemmer, sa Stig Ole Pedersen, som er representant for SL Finnmark i forbundsstyret.
– En løsning kan være at unntaket for Troms og Finnmark forlenges i neste landsmøte-periode, sa Ninni Jensen, som representerer SL Nordland i forbundsstyret.
Også forbundsleder Anne Finborud mente det vil være åpning for at landsmøtet kan forlenge dispensasjonen, med tanke på at en ny regjering etter stortingsvalget høsten 2021 kan oppløse sammenslåingen av Troms og Finnmark.
Les også: Koronaen sliter ut lærere i Oslo – over 800 er ikke i stand til å jobbe
Nytt etter fylkessammenslåinger
De aller fleste av forslagene som har kommet fra fylkeslagene om endringer av vedtektene, gjelder bestemmelsen i §20-3 om sammensetningen av landsstyret. Fylkeslagene ønsker endring i vedtektene som følge av fylkessammenslåingene etter forrige landsmøte i 2017.
Landsstyret velges av landsmøtet og er det høyeste organet i forbundet mellom landsmøtene. Det samles to ganger i året.
Landsstyret består i dag av 22 representanter: I tillegg til forbundsleder, første og andre nestleder, de seks øvrige medlemmene av forbundsstyret, deres seks vararepresentanter, samt sju representanter som er valgt for å sikre bestemmelsen i vedtektene om at hvert fylke skal være representert.
Dersom vedtektene blir stående uendret, vil landsstyret etter gjeldende vedtekter bli redusert med sju representanter til 15 og mange mener det er for få til å representere hele landet like godt som i dag.
Les også: Forbundsstyret i Skolenes landsforbund utsetter avgjørelsen om å utsette landsmøtet
«Landsstyret må ikke bli for lite»
«Landsstyret må ikke bli for lite», skriver SL Viken i sitt forslag (som organisasjonsutvalget i likhet med flere andre av forslag til dette punktet fra fylkeslagene mener er ivaretatt i det forslaget det innstiller på). SL Viken mener det vil påvirke den demokratiske prosessen om landsstyret skrumpes inn. Det samme går igjen i forslagene fra flere fylkeslag:
«Det er store geografiske avstander i mange av storfylka. Å beholde landsstyrerepresentasjon kan bety mykje for SL sitt fotfeste i dei ulike geografiske delane av eit fylke», skriver SL Trøndelag i sitt forslag. SL Trøndelag mener det kan være klokt å vente med store endringer i antall landsstyrerepresentanter til etter neste valg, og viser til at store deler av regionreformen kan bli reversert dersom det kommer en ny regjering.
SL Innlandet mener antall medlemmer i landsstyret skal være på dagens nivå og at de fylkene som er sammenslått skal beholde det antall representanter de hadde før sammenslåingen.
Mye lest: Lærer Christian gikk ned 6.000 kroner i lønn – toppsjefen fikk 114.000 kroner mer
Fra 22 til 25–27 representanter
Organisasjonsutvalget støtter et forslag fra SL Rogaland, som har foreslått en fordeling av representanter i landsstyret som utvalget mener best vil ta hensyn til både demografi og demokrati. SL Rogaland foreslår at det skal velges to representanter til landsstyret fra hvert fylkeslag i tillegg til de tre i forbundsledelsen (forbundsleder, første og andre nestleder), noe som vil øke antall representanter fra dagens 22 til 25. I tillegg foreslår SL Rogaland at det må velges to fra Troms og to fra Finnmark dersom det nordligste fylket deles – noe som vil gi et landsstyre med 27 representanter.
Nå fortsetter debatten i landsstyret i januar.
TALSMANN FOR FINNMARK: Stig Ole Pedersen fra SL Finnmark var klar og tydelig på at det ikke er populært å slå sammen fylkeslagene i Troms og Finnmark.
Sidsel Valum