Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Brannmann Vidar Tallaksen er en kjapp tur innom Kiwi i Grimstad. I kassa sitter Leo Kaba (18). Handelen av en velfylt pose med godteri går fort og greit unna.

– Du kan skrive at jeg kjøper det for en venn, sier han og ler.

At ekspeditøren i kassa er elev på videregående skole og utplassert i faget Yrkesfaglig fordypning (YFF), blir kunden litt overrasket over å høre. Han jobber på brannstasjonen like ved, og er ofte innom butikken.

– Hva forventer du som kunde av dem som sitter i kassa?

– Service og at de er hyggelige og hjelpsomme, sier han etter å ha tenkt seg litt om.

Og der har han ingen ting å utsette på dagens handel. Men så har Leo Kaba allerede opparbeidet seg erfaring. Hver fredag fra klokka 0800 til 1500 har han siden i fjor høst jobbet her i kassa som del av YFF-faget på Vg2 salg og reiseliv på Dahlske videregående skole – i tillegg til at han har en ekstrajobb her på kveldstid. Men det kundene ikke vet, er at han har med seg andre oppgaver på jobb i tillegg til å sitte i kassa.

PÅ JOBB: Hver fredag jobber Leo Kaba (18) her i kassa som del av YFF-faget på Vg2 salg og reiseliv på Dahlske videregående skole. Hans faglærer og kontaktlærer Anne Trine Eia (bak) er innom for å følge opp opplæringa tett.

Sidsel Valum

YFF-prosjekt

– Akkurat nå jobber elevene som er utplassert med temaet ytre og indre salgsmiljø. Vi trodde først at vi kunne sende med dem en ny oppgave hver uke, men vi ser at de får mer igjen for at det går over to uker, forteller faglærer og kontaktlærer Anne Trine Eia.

Leo Kaba er en av hennes 15 kontakt­elever i alderen 17–20 år og I skolen får være med når hun er innom for å følge ham opp som del av undervisninga. Hun og lærerkollega Ida Kristine Larsen er hver fredag på besøk hos elevene på arbeidsplassen for å hjelpe dem med oppgavene de holder på med. Oppgavene gir elevene og lærerne et tema å snakke om i tillegg til at elevene tilegner seg kunnskap om ­rutiner og praksis på arbeidsplassen om arbeidet de utfører der.

Elevene er utplassert på arbeidsplassen en dag i uka hele skoleåret. Første skoledag etter at de har vært i praksis, jobber de på skolen med å dele refleksjoner med andre elever over de konkrete temaopp­gavene de jobber med. De fører egne ­logger hvor de gjennom tekst og bilder dokumenterer arbeidet de gjør og ­hvordan de løser oppgavene. Akkurat nå under­søker de hvordan butikken – eller den arbeidsplassen de ellers er utplassert i – har innredet sin virksomhet for å være mest mulig attraktiv for kunder.

– Vårt mål er å utnytte praksisen i YFF som læringsarena og å oppmuntre elevene til læring via refleksjon, sier Anne Trine Eia.

Elevene får også med seg noen spørsmål de kan stille til sin kontaktperson på jobb, som de kan hente opp på sin mobiltelefon og vise fram som grunnlag for en samtale, gjerne over en kopp kaffe i pausen, uten at det skal ta mye tid.

– Fra arbeidsplassene til elevene får vi mange positive tilbakemeldinger. En sjef svarte for eksempel: «Dette tenker vi ikke så mye på, så nå lærer vi også», forteller hun.

I PRAKSIS: Magnus Corneliussen (17) har det travelt i praksis på YFF-faget med å gi kundene «Smagen av Sørlandet» – som er mottoet til bakeriet han er utplassert i.

Sidsel Valum

Sammen med faglærer Anne Trine Eia stikker vi også innom en av medelevene til Leo Kaba, Magnus Corneliussen (17), som er i full sving bak disken i Bergshaven bakeri på Bergemoen i Grimstad. Sammen med to rutinerte, voksne kvinnelige ansatte, hjelper han til med å få unna køen av kunder som skal kjøpe brødvarer eller noe annet fra den fristende disken med kaker og boller. I likhet med Leo Kaba er han utplassert her fra klokka 0800 til 1500 hver fredag.

I bakeriet treffer vi også kollega og samarbeidspartner til Anne Trine Eia på YFF-prosjektet ved Dahlske videregående skole, Ida Kristine Larsen. Også hun er faglærer på Vg2 salg og reiseliv. Hun er her for å ha oppfølging med sin elev, Magnus Corneliussen, og forteller at hun har vært innom tre andre arbeidsplasser tidligere på dagen for å følge opp elever i undervisninga.

Vil dele erfaringene

Gjennom YFF-prosjektet, som de kaller Dahlske modellen, har de to faglærerne prøvd ut og testet temaoppgaver over tid. De samler temaoppgavene i en egen oppgavebank og målet er at det skal bli delbart og kunne brukes fritt av alle lærere som ønsker det.

Når I skolen er på besøk, er det under to uker til søknadsfristen 1. mars for Vg-2 elevene Leo Kaba og Magnus Corneliussen – og deres medelever – for å søke om læreplass i bedrift fra høsten 2022. Elever som ikke får læreplass, har krav på Vg3 i skole.

Anne Trine Eia forteller at utplasser­ingen i YFF-faget for mange åpner døren for en læreplass.

– Vi har sagt hele veien at hvis vi får nok ressurser til YFF, så er det nesten ingen som trenger å ta Vg3 i skole. Vi tenker fagbrev allerede i Vg1. Gjennom utplassering i YFF, finner elevene ut om de er på en arbeidsplass som passer for dem, og vi kan se om de kanskje heller bør plasseres et annet sted, sier Anne Trine Eia.

Det kan være et tegn på at næringslivet i Grimstad ser nytten av å ta imot elevene at stadig flere takker ja til å ta dem imot både i YFF og som lærlinger.

– De siste seks årene har jeg alene fått sju nye lærebedrifter. I år blir to nye bedrifter lærebedrifter for første gang, forteller Anne Trine Eia.

Allerede på Vg1 blir elevene kjent med opplæringskontoret som kommer i klassen og forteller hva det vil si å være lærling. I løpet av Vg2 møter opplæringskontoret klassen flere ganger. Anne Trine Eia forteller at det er veldig få av hennes elever som ikke har en læreplass i sikte.

Noen begynner som lærlinger i juni, andre til høsten.

– Vi jobber nå med å lage et årshjul for samarbeidet med opplæringskontoret, forteller Anne Trine Eia.

Et fag som ofte nedprioriteres

– Det brukes mange fine ord om YFF-faget. Det kalles ofte «motoren i yrkesfag», sier Ida Kristine Larsen, men konstaterer at faget ofte er nedprioritert og at læreren har få hjelpemidler til hvordan undervisningen og samarbeid med arbeidsplassen skal legges opp. I praksis er faget ofte en salderingspost. Lærere opplever ofte at deres oppfølging av elever i faget ikke blir definert som undervisning.

Det finnes ikke noe enhetlig materiale for hvordan skole og arbeidsliv skal samarbeide for å få en best mulig overgang for yrkesfagelevene fra skole til arbeidsliv. Det er mye opp til skolen og lærerne hvordan de skal jobbe med YFF-faget – som skolen er pålagt å lage egen læreplan for gjennom en egen forskrift til opplæringsloven.

– Det gir et handlingsrom som vi bruker i vårt prosjekt. Men dessverre viser det seg også at mange skoler ikke vektlegger lærerens viktige rolle i faget nok og overlater for mye av elevens læring til arbeidsplassen hvor de er utplassert, sier Anne Trine Eia.

VURDERING I YFF: – Det finnes lite forskning fra før om vurdring i YFF, sier faglærer Ida Kristine Larsen. Ved siden av YFF-prosjektet og lærerjobb holder hun på med en masteroppgave i yrkespedagogikk med tema vurdering i YFF.

Sidsel Valum

Hun påpeker at forskriften til opp­læringslov bruker betegnelsen «opp­læringsansvarlig i bedrift».

– Det er skolen og faglæreren som er opplæringsansvarlig for elever i Vg1 og Vg2 og ikke bedriften. At dette står i forskriften brukes dessverre av noen skoler som unnskyldning til å kutte ned på timetallet til læreren i YFF-faget, og det taper elevene på, sier hun.

Yrkesfaglig fordypning (YFF) ble innført i skolen i 2006 gjennom Kunnskapsløftet som «Prosjekt til fordypning» og skiftet navn i 2016. Ifølge forskrift til opplæringsloven om YFF skal faget gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for og få mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Omfanget av faget er 168 årstimer på Vg1-nivå og 253 årstimer på Vg2-nivå.

Elever med opplæring i samisk som første eller andrespråk, finsk som andrespråk, norsk for hørselshemmede eller norsk tegnspråk har egne tidsrammer. Det er fritt opp til den enkelte skole å organ­isere, periodisere og gi det konkrete innholdet i faget YFF så lenge det er innenfor sentral forskrift og rammeplanen, ifølge forskriften.

Faglærere og ildsjeler

De to faglærerne Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen er ideskaperne til og ­driver YFF-prosjektet ved Dahlske videregående skole i samarbeid med Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet (SYA) ved Universitetet i Agder (UiA). Begge jobber i 80 prosent stilling som faglærer og i 20 prosent stilling med prosjektet.

SYA har som visjon å synliggjøre yrkesfagenes samfunnsmessige betydning og relevans, samt styrke yrkesfagenes pos­isjon og omdømme i samfunnet, ifølge nettsiden til UiA. Senteret skal gi faglig og økonomisk støtte til utprøving av nye metoder, læremidler, undervisningsopplegg og vurderingsformer og følge opp aktiviteter gjennom forskning.

– Det begynte med at vi ville prøve ut temaoppgaver. Ved åpningen av SYA deltok vi i gruppesamlinger for å diskutere mulige prosjekter. Da hadde vi begynt å jobbe med temaoppgaver. Vi hadde tanker om at det kunne være aktuelt også for andre programfag, men vi har snevret det inn til å lage materiell for salgsfaget. Det vi håper er at vår måte å jobbe på i YFF kan bli en inspirasjon og en modell som også andre faglærere kan bruke, både i salgs­faget og i andre fag, sier Anne Trine Eia.

Bedriftene har gitt innspill til temaoppgavene og de danner grunnlag for underveisvurderingene. I samarbeid med SYA har prosjektet samlet inn erfaringer fra YFF-faget og sett på teorier, forskning, rammer og regelverk.

Anne Trine Eia – som er medlem av Skolenes landsforbund (SL) – ble utdannet som lærer ved den tidligere Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag i Hønefoss i 1991. Hun har siden da jobbet med salg, opplæring, markedsføring og bemanningsvirksomhet i flere virksomheter etter det, før hun for seks år siden begynte å jobbe som faglærer ved Dahlske videregående skole. Hun har også et eget firma. Anne Trine er adjunkt med tillegg og har tilleggsutdanning i spesialped­agogikk og pedagogisk bruk av IKT.

Også Ida Kristine Larsen har solid bakgrunn som faglærer. Hun er adjunkt med tillegg og har jobbet i ti år som faglærer på Vg1 salg, service og reiseliv og Vg2 salg og reiseliv ved Dahlske videregående skole.

– Det finnes lite forskning fra før om vurdering i YFF, sier hun.

Ved siden av lærerjobb og YFF-pro­sjektet, holder Ida Kristine Larsen på med en masteroppgave i yrkespedagogikk ved OsloMet med tema vurdering i YFF. Hun undersøker blant annet hva bedriftene mener elevene bør vurderes i når de er utplassert i YFF-faget og hva lærerne mener de bør vurderes i.

Forsker på prosjektet

Prosjektleder for samarbeidet mellom Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet (SYA) og Dahlske videregående skole om YFF-prosjektet er universitetslektor Monika Øgård ved SYA. Prosjektet er inne i sitt andre år og tildeles midler årlig fra senteret. Monika Øgård følger opp prosjektet gjennom følgeforskning ved å observere og se på temaoppgavene og loggene til elevene.

– Jeg brenner for dette selv, sier Monika Øgård. Hun har selv bakgrunn som yrkesfaglærer innen salg, service og reiseliv. Hun håper at prosjektet vil bidra til met­oder som fungerer for yrkesfaglærere og at noe også kan overføres til andre yrkesfag.

På YouTube finnes det filmer fra prosjektet som kan gi støtte til faglærere i YFF-faget og som kan søkes opp ved søkeordene: «YFF Prosjekt Dahlske».