JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Ingen løsning for lærerne. Nå blir det mekling

Skolenes landsforbund (SL) og de andre lærerorganisasjonene klarte ikke å bli enige med KS innen fristen.
Lærernes forhandlinger endte med brudd. Fristen for å komme i mål er satt til 28. mai. 

Lærernes forhandlinger endte med brudd. Fristen for å komme i mål er satt til 28. mai. 

Kai Hovden

Saken oppsummert

kai@lomedia.no

– Vi er overrasket og skuffet over arbeidsgivernes manglende vilje til å komme oss i møte, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i SL.

Et av SLs tydeligste krav er at hele laget av ansatte i landets kommuner skal få bedre råd. Det betyr at lønna må øke mer enn prisene på varer og tjenester.

– Dette kravet firer vi ikke på, slår Holthe fast.

Men kommunenes og fylkeskommunenes interesseorganisasjon (KS), som representerer arbeidsgiverne, har ikke vært til å rikke.

Det betyr at Norges største lønnsoppgjør går til mekling, og partene møtes hos Riksmekleren 7. mai.

Striden om tiden

I år er det særlig arbeidstiden til lærerne partene har vært uenige om. KS vil utvide arbeidsåret til lærere i videregående skole og voksenopplæringen, mens SL og de andre organisasjonene står hardt imot.

– KS har valgt å stå fast ved sitt eget krav i forhandlingene om arbeidstid. Når det ikke er bevegelse, finnes det heller ikke et reelt forhandlingsrom for å komme til enighet, sier Holthe.

Les også: Lærere vil ikke ha kortere arbeidsuke: – Er villig til å streike 

For SL har det vært viktig å få på plass én felles arbeidstidsavtale for alle lærere, som skal gi lærerne mer forutsigbarhet i arbeidshverdagen og reell tid til å løse kjerneoppgavene sine.

– Det vil være en katastrofe for videregående skole dersom lærerne skal måtte jobbe på kveldstid og om sommeren. Den nødvendige rekrutteringen til læreryrket vil få seg en alvorlig knekk hvis det rokkes ved dagens rammer, understreker Holthe.

Yrkesfaglærere I skolen har snakket med er klare på at de slutter i skolen dersom arbeidstiden endres. De valgte læreryrket for å få tid med familien, men kan tjene så mye som to til tre ganger lærerlønn i det private næringslivet.

Klare for streik

Fristen for å komme i mål hos Riksmekleren er satt til 28. mai. Blir lærerne og KS ikke enige der, blir det streik.

– Ingen ønsker streik, derfor håper vi å komme fram til et resultat under meklingen. Likevel er streik er det kraftigste virkemiddelet vi har. Det vil vi bruke dersom det er nødvendig for å fremme medlemmenes rettferdige krav, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i LO Kommune.

Hun har ledet forhandlingene med KS.

Dette er LO Kommune

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren (KS-avtalen) er Norges største tariffoppgjør.

Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre kommunale virksomheter.

LO Kommune er den største forhandlingssammenslutninga i KS-området.

LO Kommune representerer rundt 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor og består av disse forbundene: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

Oslo kommune er et eget tariffområde og er ikke en del av KS-oppgjøret.

– Med det KS har lagt på bordet er vi klare til å streike, sier Holthe.

Han opplever årets forhandlinger med KS som et rigget spill.

– Følelsen er at KS har hatt som mål å havne hos Riksmekleren. Alt av det de har presentert har vært umulig å flytte på. Da er det ikke reelle forhandlinger, understreker Holthe.

En annen oppfatning

I en pressemelding sendt ut rett etter at bruddet ble kjent, sier Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS, at det har vært komplekse, men konstruktive forhandlinger.

– Partene har strukket seg langt, men dessverre har det ikke vært mulig å finne en helhetlig løsning slik at det nå er behov for riksmeklerens hjelp, sier Gangsø.

KS mener de har forsøkt å finne en samlende løsning med de fire forhandlingssammenslutningene innenfor frontfagets ramme.

– Den må være økonomisk bærekraftig for kommunene, men også bidra til at kommuner og fylkeskommuner fortsatt er attraktive arbeidsgivere, sier Gangsø.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss