Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Vi drukner i arbeid, sier Carianne Sivertsen.

Hun jobbet tidligere som sveiseingeniør, før hun i 2004 valgte å bli lærer.

Siden den gang har hun opplevd at det hele tiden legges til nye oppgaver som lærerne er forventet å løse, uten at det følger ekstra ressurser med.

Dermed er lærerne allerede tynt smurt utover.

– Det blir bare mer og mer, og du lurer på når du skal få gjort alt sammen.

I tillegg opplever skolelederne et stadig økende press for å løse flere oppgaver for kommunene, ifølge Sivertsen.

Og det – selv med den såkalte lærernormen på plass.

Forsterker forskjeller

Lærernormen har siden 2018 sikret at det er minst én lærer for hver femtende elev i barneskolen, og én lærer for hver tjuende elev i ungdomsskolen.

Dette skulle være et minimum, men nå er hele normen foreslått skrotet av den regjeringsoppnevnte Kommmunekommisjonen.

Det får Carianne Sivertsen, som jobber som lærer ved Bråtejordet skole i Strømmen, til å reagere.

– Det er ingen god idé å la kommunene styre dette, sier hun.

Strømmen ligger i Lillestrøm kommune, som ifølge Sivertsen sliter økonomisk. Det merkes via kutt og innsparinger i skolen.

Kuttene merkes blant annet i mat og helse, hvor matlaging erstattes med teori annenhver uke, og i sløyd hvor det er fulle klasser framfor halve slik sløydsalen er dimensjonert for.

Hun frykter at presset på lærerne vil bli enda større, dersom lærernormen fjernes.

– Kuttene forringer allerede kvaliteten på opplæringen, og uten lærernorm vil det bli lagt enda mer på den enkelte lærer. Det vil garantert føre til flere sykmeldinger, og barnas opplæring vil bli ulik, mener Sivertsen.

Hun er redd for at det kan bli store forskjeller mellom skoletilbudet i rike og fattige kommuner, dersom normen blir borte.

– Vi bor i et levekårsutsatt område her på Strømmen, og da er det i alle fall behov for god dekning av lærere, understreker hun.

På barrikadene

Carianne Sivertsens opplevelse er at forventningen er at skolen skal fikse alt, også oppdragelsen til de unge.

– Her må vi ha et godt samarbeid med foreldrene, som skal stå for det grunnleggende – både når det kommer til kroppshygiene og å stille med det nødvendige utstyret som pennal og oppladet PC.

Den totale belastningen kan føre til at særlig unge lærere brenner lyset i begge ender, noe som bekymrer Sivertsen.

– Da er det lett å møte veggen, og veien tilbake til jobb kan fort bli lang.

Sivertsen mener det er viktig med en felles front for å sikre at lærernormen opprettholdes.

Det handler også om å få med foreldrene på laget.

– Det blir viktig å informere dem om hva fjerning av normen vil innebære, og oppfordre dem til å stå på barrikadene sammen med oss lærere.

Hun tror foreldreutvalgene også kan være gode støttespillere når det gjelder å spre budskapet om hva lærernormen betyr, nemlig at det er nok lærere på plass i skolen – for elever på alle nivåer.

– De ulike lærerorganisasjonene må også stå samlet i denne saken. Hvem skal vi satse på, dersom vi ikke skal satse på de unge? spør Sivertsen.

Dette sier Lillestrøm kommune

Vi har også kontaktet Lillestrøm kommune for å få deres syn på endring av lærernormen.

Her har vi også gjengitt påstanden om at det er presset økonomi i Lillestrøm-skolen.

Det er kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud som svarer i en e-post.

Der skriver han at det ikke medfører riktighet at budsjettene til skolene i Lillestrøm er kuttet – noe som heller ikke har vært hevdet i henvendelsen til kommunen.

Men de har tatt tydelige økonomiske grep i Lillestrøm, ifølge kommunedirektøren.

– Her har det har vært store merforbruk som vi måtte få kontroll med, skriver han med henvisning til skolesektoren.

– Det er imidlertid riktig at Lillestrøm kommune som sådan har måttet stramme inn på økonomien. Det har vi gjort for ikke å havne i en situasjon som vår nabokommune, Lørenskog, som møtte den økonomiske veggen i høst, utdyper Gudbjørgsrud.

Fremover ser økonomien i Lillestrøm noe bedre ut, og det mener kommunedirektøren vil komme skolene til gode.

Når det gjelder lærernormen, mener han de foreslåtte grepene vil være en fordel for skolene og elevene.

– En fjerning av denne, eller flytting opp til kommunenivå, vil føre til at vi kan sette inn mer innsats, i form av lærerkrefter, der det trengs mest. I Lillestrøm er dette typisk i områder som i Strømmen, sier Gudbjørgsrud.