JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FIKK RAPPORT: Opplæringslovutvalgets leder, Jon Christian Fløysvik Nordrum, overleverte 13. desember 2019 en enstemmig utredning til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

FIKK RAPPORT: Opplæringslovutvalgets leder, Jon Christian Fløysvik Nordrum, overleverte 13. desember 2019 en enstemmig utredning til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Sidsel Valum

Ny opplæringslov på trappene – her er noen av innspillene

Forslag til ny opplæringslov har vært på høring med høringsfrist 1. juli. Det har kommet inn nær 250 høringsuttalelser.



01.07.2020
09:40
01.07.2020 12:20

sidsel@lomedia.no

Den nye opplæringsloven som er på trappene vil få stor betydning for lærere, andre ansatte og elever i norsk skole i mange år framover. Dagens opplæringslov ble vedtatt i 1998.

Forbereder forslag til ny opplæringslov

Nå skal departementet behandle alle de nær 250 høringsuttalelsene som har kommet inn. Regjeringen vil også bygge på flere andre store utredninger i sitt lovforslag. Det gjelder blant annet Liedutvalgets hovedrapport om videregående skole, Med rett til å mestre (2019), stortingsmeldinga om spesialpedagogikk, Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (2019–2020) og rapporten fra Stoltenbergutvalget, Nye sjanser – bedre læring (2019).

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende ut regjeringens forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021.

Nær 250 høringsuttalelser – her er noen av innspillene:

Under følger en oversikt over noen innspill fra en del av uttalelsene, og hvem som fremmet dem.

Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
«FUB undrer seg over hvordan barn og foreldre kan få en opplevelse av forutsigbarhet og vite hva de kan forvente av overgangen fra barnehage til skole, når det ikke skal lovfestes at det skal utarbeides en plan for overgangen barnehage-skole/SFO. For at det skal bli forutsigbarhet og en likeverdig overgang for alle barn i en kommune, må det foreligge en plan for arbeidet. FUB mener alle kommuner skal være forpliktet til å utarbeide retningslinjer for hvordan overgangen fra barnehage til skole/SFO skal ivaretas. Planer og retningslinjer for overgangen gir nettopp forutsigbarhet, og barnet og foreldrene vet hva de kan forvente i den viktige overgangen.»

«FUB er positiv til at skolen skal være forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. FUB mener det er viktig at de forsøkene som nå er satt i gang med pedagoger som følger fra barnehage til skole, blir fulgt opp slik at man kan bruke erfaringene til å lage gode overganger. (Se stortingsmeldingen om Tidlig innsats.)»

ADHD Norge
«Utvalget foreslår at universell opplæring innføres som et nytt begrep i stedet for tilpasset opplæring. ADHD Norge er helt uenig i forslaget og mener at tilpasset opplæring er et godt innarbeidet begrep og som utdanningssektoren forstår betydningen av. Universell opplæring vil kunne misforstås med begrepet universell utforming og sier ingenting om enkeltelevens rettighet, men kan forstås som en standard.»

«ADHD Norge er bekymret for utvalgets forslag om å utvide PP-tjenestens rolle. Ut ifra utvalgets forslag skal PP-tjenesten «serve» alle elever, ikke bare elever med spesielle behov. Det har lenge vært en kritikk av at PP-tjenesten bruker for mye tid på sakkyndige vurderinger, dette skal det bli mindre av.»

«ADHD Norge er enig i at ansatte må kunne gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på seg selv, andre personer eller eiendom. ADHD Norge foreslår at ved slik fysisk inngripen må det være dokumentasjonsplikt, rutiner for å informere foreldrene og det må være en rapporteringsplikt til fylkesmannen at slik inngripen har skjedd. I tillegg må det være klagemulighet for elev og foresatte.»

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL)
«ATL mener fraværsgrensen har vist seg egnet til å redusere fraværet i videregående skole, og vi er positive til en videreføring av både aktivitetsplikten og selve grensen. Reglene har imidlertid ført med seg en del utfordringer for kvaliteten på trafikkopplæringen og for trafikksikkerheten. ATL har forståelse for at utvalget avgrenser mot å vurdere forskriftsbestemmelser og henviser til evaluering av regelverket. ATL mener likevel det vil være relevant å vurdere fraværsreglene i tilknytning til utredning av ny opplæringslov.»

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)
«I dagens opplæringslov er reglene for barnets beste og barnets rett til å bli hørt fragmentert enkelte steder i loven. At dette innarbeides i to overordnede paragrafer, vil bedre sikre at rettighetene blir ivaretatt i alle saker som berører elevene. Selv om Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 og artikkel 12 også gjelder på opplæringsområdet, støtter vi utvalget i at barnas grunnleggende rettigheter bør synliggjøres i opplæringsregelverket.»

Creo – forbundet for kunst og kultur (i LO)
«Creos entydige anbefaling er at kulturskolen, som et lovpålagt skoleslag gjennom en ny opplæringslov, bør anerkjennes som en del av grunnopplæringen, og at «kulturskoleparagrafen» blir stående også i en ny opplæringslov.»

«Opplæringslovens kunnskapspolitiske forankring til kulturskolene bidrar til å styrke samarbeidet med skoleverket. At kulturskolelærerne også har vært omfattet av loven gjør det enklere for den enkelte kommune å utarbeide gode samarbeidsformer. I dag er det også slik at kulturskolens arbeidstidsbestemmelser er knyttet opp mot arbeidstidsbestemmelsene i skoleverket ellers.»

«Dagens læreplanverk for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk, og i kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom f.eks. felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen. Å fjerne kulturskoleparagrafen fra opplæringsloven vil svekke dette samarbeidet.»

Elev- og lærlingombudet i Oslo, Melinda Jørgensen
«Elevene må selv få bestemme hva de vil kle seg med, inkludert religiøse plagg og symboler, så lenge klærne eller symbolene ikke inneholder budskap som krenker andre. Jeg ber derfor om at paragrafen fjernes (§ 12–4 Forbod mot bruk av plagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet).»

Elev-, lærling- og mobbeombud i Norge
«Elev-, lærling- og mobbeombudene mener skolen må ha en plikt til å opprette et elevråd hvor alle klasser får mulighet til å være representert. Elevrådet kan selv vedta struktur for sitt arbeid, for eksempel organisering i avdelingsvise elevråd, elevrådsstyre, komiteer mm. Elevrådet skal ha en leder og nestleder.»

«Skolen bør ha plikt til å sette av tid til demokratiarbeid og skolemiljø i den enkelte klasse, f.eks. gjennom klassens time. Dette kan organiseres slik skolen og elevrådet blir enige om, men må minst utgjøre en skoletime hver annen uke. Kontaktlærer skal kunne være til stede i klassens time og samarbeide med tillitseleven/elevrådsrepresentanten om relevant innhold.»

Elevorganisasjonen (EO)
«Elevorganisasjonen er imot å fjerne den lovfestede plikten til elevråd.»

«Elevorganisasjonen stiller seg kritisk til utvalgets forslag §1.4 som omhandler at 10 % av timene i hvert fag kan flyttes til andre fag eller brukes tverrfaglig.»

«I dag har elevene krav på et minstetall timer i hvert enkelt fag, og vi bekymrer oss for at dette forslaget kan åpne for at elevene ikke lenger får oppfylt minstetallet. 10 % av alle fagene blir totalt 19 hele skoledager – 19 skoledager elevene kan fratas opplæring i fag. En slik fleksibilitet for kommunene og skolene kan fort bidra til at små fag kan bli offer for at timene heller flyttes til de større fagene.»

«Variasjonen er stor når det kommer til hvorvidt elevene får hjelp av deres foresatte med skolearbeidet. Noen har foresatte som jobber veldig mye og ikke har tid til å hjelpe barna sine, og andre har foresatte som kanskje ikke har kompetanse nok på stoffet, på hvordan de skal lære bort eller en kombinasjon av begge de nevnte. Forskning viser for øvrig at lekser ikke gir elever med lavt utdannede foresatte bedre skoleresultater, men at det derimot hjelper elever med høytutdannede og ressurssterke foresatte og gir dem bedre skoleresultater, og videre kan bidra til å skape et skille i skolen og i samfunnet. Elevorganisasjonen mener derfor at man bør se på alternativer, og over tid fase ut hjemmelekser.»

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
«FUG er sterkt uenig i forslaget om ikke å videreføre lovfesting av FUG. FUG har tidligere fremmet forslag om en lovfesting av direkte kobling mellom FUG og

foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Siden utvalget ikke foreslår å videreføre skolenes rådsorgan, tas det ikke hensyn til dette forslaget. En direkte kobling mellom FAU-ene og FUG ville bidra til økt fokus på et konstruktivt samarbeid mellom FAU og skolen, viktig erfaringsutveksling og en styrking av kompetansen.»

LUPE – Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende
«Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende – LUPE mener det er lite trolig at denne loven vil føre til noen betydelige forbedringer for våre grupper. Det er positivt at det er innført kompetansekrav til spesialundervisning, men vi frykter at kommunene ikke vil ha økonomiske muligheter til å følge opp loven. De faglig pedagogiske begrunnelser som er lagt til grunn for praktisering av regelverket, bl.a. til spesialpedagoger og lærere, klassestørrelser, tildeling av spesialundervisning og bruk av kvalifiserte assistenter vil være vanskelig å gjennomføre. For å skape endringer mener vi at kulturen og holdningene til lærere, rektorer og skoleeiere må endres, noe vi innser kan være vanskelig. LUPE vil også understreke at delvis nedleggelse av det statlige støttesystemet Statped vil føre til at barn og unge med «vanlige» lese, skrive og mattevansker allerede nå vil tape. Kommunene mangler i tillegg allerede ressurser innen PPT.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet
«Vi mener:

1. At forbudet mot seksuell trakassering må inn i opplæringsloven.

2. At lærlingers rett til individuell tilrettelegging ikke må fjernes fra

opplæringsloven.

3. At modell 1 for spesialundervisning/individuelt tilrettelagt opplæring,

bør velges.

4. At det bør legges til rette for opplæring på samisk også utenfor samisk

forvaltningsområde.

5. At det bør undersøkes om det kan legges bedre til rette for at også

rom/sigøynere og romani/tater kan få opplæring i sitt språk.

6. At plikten til universell utforming bør tydeliggjøres.»

«Ombudet støtter forslaget om å utvide retten til opplæring for ungdom mellom 16 og 18 år uten oppholdstillatelse i Norge. Slik utvalget understreker, har barn

opp til 18 år et særlig sterkt vern mot diskriminering etter barnekonvensjonen. I konvensjonens artikkel 28 nr. 1 sammenholdt med artikkel 2 nr. 1, slås det fast

at alle barn har rett til utdanning uten diskriminering. Retten til utdanning etter konvensjonen gjelder altså på lik linje for alle barn – både de som har fått innvilget opphold, de som har søkt om opphold og fått avslag, og de som ikke har søkt om oppholdstillatelse. Av hensyn til ungdommen det gjelder, mener ombudet at det er en særlig viktig presisering at retten til opplæring skal gjelde fram til faktisk utreisedato. Venteperioden mellom avslag og fram til faktisk utreise, kan oppleves som vanskelig. Å ha mulighet til å gå på skole i denne perioden, kan gi en form for trygghet og stabilitet. I tillegg vil ungdommen sikres en reell tilgang på opplæring uten diskriminering. Vi støtter derfor denne presiseringen.»

Norsk kulturskoleråd
«Kulturskolerådets entydige anbefaling er at kulturskolen som et lovpålagt skoleslag fortsatt skal være hjemlet i opplæringsloven, gjerne med en forsterkning av dagens lovfesting. For å styrke forventningene om samarbeid mellom kulturskole og grunnskole, bør kulturskolen inngå som en del av grunnopplæringen.»

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY)
«SRY mener at dagens § 4–1 i opplæringsloven kan beholdes. Paragrafen beskriver hvem som er henholdsvis lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb. Dette er begreper som er godt innarbeidet i fagopplæringen, og som tydelig skiller de ulike kandidatene og deres kompetanseoppnåelse fra hverandre. Når det gjelder utvalgets forslag om benevnelser for «prøve» og «dokumentasjon» mener SRY at dagens system kan beholdes. Fag- og svenneprøve er en avsluttende eksamen og selve fag- eller svennebrevet er dokumentasjonen på bestått eksamen. I tillegg får den enkelte vitnemål med karakterer fra Vg1 og Vg2 fellesfag og programfag. Utvalget ber departementet revurderer lærekandidatbegrepet, og om regelverket for opplæring i bedrift ivaretar rettighetene for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne. SRY mener det ikke er behov for å revurdere lærekandidatbegrepet, da dette er et begrep og en ordning som er kjent, men det kan stilles spørsmål ved hvor godt ordningen treffer målgruppen. »

«SRY er uenig i utvalgets forslag. Vi mener at yrkesopplæringsnemndene (y-nemnd) må ha en reell påvirkning  på dimensjoneringen i fylkeskommunene. Y-nemndene skal være fylkeskommunenes viktigste politiske redskap for utvikling av fag- og yrkesopplæringen. I 2007 ble det foretatt en

endring av opplæringsloven som innebar en ansvarsoverføring av flere av yrkesopplæringsnemndenes oppgaver til fylkeskommunene. Bakgrunnen var å presisere og tydeliggjøre det helhetlige ansvaret som fylkeskommunene har for videregående opplæring. Dette innebar at ansvaret for dimensjonering av utdanningstilbudet gikk ut av yrkesopplæringsnemndenes mandat, jf. opplæringsloven § 12-4.»

Skolelederforbundet
«Skolelederforbundet er enige at kommunen og fylkeskommunen skal kunne pålegge elevene å gjøre lekser utenom skoletiden. Det er dog en forutsetning at lekser har et pedagogisk formål. Lekser må være relevante for elevene og gjerne trening på allerede kjent stoff. Dette må koordineres og fordeles slik at trykket jevnes ut i løpet av en skoleuke. Det må også tas hensyn til elevens livssituasjon og helse og/eller eventuelle læringsutfordringer.»

«Skolelederforbundet slutter seg til forslaget om retten til ett år med tilrettelagtgrunnskoleopplæring ved en videregående skole for dem som har avsluttet 10. trinn uten å ha fullført grunnskoleopplæringen eller tilsvarende. Vi mener dette er et svært godt forslag som vil bidra til at flere fullfører og består videregående skole.»

Skolenes landsforbund (SL)
«Skolenes landsforbund støtter forslaget i § 3–1 om rett til ett år med tilrettelagt grunnskoleopplæring for elever som ikke fikk fullført det tiårige grunnskoleløpet. Vi understreker at det må være en rett til, ikke plikt til. Vi støtter også at det er fylkeskommunen som skal tilby dette. Det kunne kanskje kommet tydeligere fram at dette er fylkeskommunens ansvar, også økonomisk.»

«Første setning i § 4–2 foreslår vi endret slik at det kommer fram en tydelig rett for samiske barn til opplæring i to samiske språk.»

«Skolenes landsforbund er fornøyd med at utvalget foreslår å utvide ungdomsretten i § 6–1. Da får man endelig tettet hullet mellom ungdomsrett og voksenrett. Det er på tide.»

«Skolenes landsforbund mener at kommuner og fylkeskommuner må ha rett til å si nei til private skoler. I verste fall kan nye private skoler føre til at kommuner og

fylkeskommuner må gjøre om på sin egen skolestruktur gjennom nedlegging av egne skoler. § 20–1 bør derfor gi kommuner og fylkeskommuner vetorett i forhold til etablering av privatskoler.»

«Skolenes landsforbund er godt fornøyd med § 15–4. Det at det skal være en lærer til stede i opplæringen er et stort framskritt. Vi skulle likevel ønske oss at det sto «kvalifisert lærer». Dette for å understrek betydningen av utdanningen. Hvis det skal brukes lærere uten godkjent utdanning, mener vi det skal søkes om dispensasjon for dette. Her viser vi til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager §§ 2 og 3. Hvis man ikke klarer å skaffe en godkjent barnehagelærer, må man søke dispensasjon. Det bør være minst like store krav i opplæringsloven.»

«Skolenes landsforbund ønsker å utvide retten til videregående opplæring for dem som ikke har oppholdstillatelse, men har søkt om det. (§ 6-9) Retten til videregående opplæring bør, i det minste, utvides til de får svar på søknaden om oppholdstillatelse.»

«Skolenes landsforbund er meget fornøyd med at utvalget endrer ordlyden i dagens § 5–5 slik at det står klart i loven at det bare er lærere som kan ha ansvar for individuell tilrettelagt opplæring, og at en lærer som hovedregel må være til stede sammen med eleven når eleven får opplæring. Altfor mye av den nåværende spesialundervisning har vært overlatt til assistenter ut fra et rent økonomisk perspektiv. De er billigere enn lærere.»

Statped
«Universell opplæring er ment å erstatte betegnelsen «tilpasset opplæring». Utvalget skriver at universell opplæring innebærer at elevene skal få realisert potensialet sitt i størst mulig grad innenfor fellesskapet og med «minst mulig behov for egne ordninger for enkeltelever.» Vi er bekymret for at dette svekker retten til tilpasset opplæring basert på den enkeltes evner og forutsetninger, noe som er viktig også sett ut fra et inkluderingsperspektiv.»

«Det er en utfordring at assistenter og ufaglærte i for stor grad har stått for spesialundervisningen i skolen. Statped støtter derfor:

• at det settes tydelige krav til kompetansen til dem som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, på lik linje med kompetansekrav til lærere generelt, jf. § 15–2 og § 15–3. I tillegg bør den som har ansvaret for den tilrettelagte opplæringen ha relevant spesialpedagogisk kompetanse. Dette er viktig for å sikre et likeverdig opplæringstilbud og et godt læringsutbytte.

• at man åpner for fagpersoner med annen relevant kompetanse for å sikre eleven et bedre opplæringstilbud. Som utvalget selv peker på, kan det være elever som har behov for tilrettelagt opplæring av for eksempel audiopedagog eller logoped. Presiseringen om at det må være fagpersoner med høyere utdanning er avgjørende for at dette skal fungere.

LO
«LO er uenig i forslaget (om regulering av styrer, råd og utvalg, journ.anm.) og kan ikke se at utvalget fører tungtveiende argumenter for at organer som Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, Faglige råd, klagenemnder og Foreldreutvalget for grunnopplæringen ikke skal reguleres i loven.

LO opplever ikke at dagens lov har mye uhensiktsmessig innhold. Innen yrkesfaglig opplæring savner vi snarere en tydelig forankring av yrkesopplæringsnemndene rolle og mandat som regionale aktører i trepartssamarbeidet og avklaring av opplæringskontorenes mandat og rolle opp mot det fylkeskommunale skoleeier- og forvaltningsansvaret. LO er glad for at utvalget har valgt å drøfte disse temaene.»

«Bruken av faglært personale i opplæringen varierer veldig i Skole-Norge. Det er uheldig for elevene og bidrar til økte ulikheter. Økte ulikheter er ikke et politisk ønske. For å forebygge dette foreslår LO at lovformuleringen som er foreslått i § 15–4 sikrer at opplæringen må utføres av folk med formelt godkjent undervisningskompetanse.

LO foreslår å tilføye «kvalifisert» slik i §15-4:

«…..at opplæring skal forberedes, gjennomføres og følges opp av en kvalifisert lærer.»

«LO støtter ikke at regulering av kulturskolene tas ut av opplæringsloven og overføres kulturlovgivningen.»

«LO er enig i at opplæringskontorene ikke bør kunne godkjennes som lærebedrift. Samtidig ser vi behov for tydeliggjøring av fylkeskommunenes og opplæringskontorets ansvar overfor elevene/lærlingene og lære/praksisbrevkandidatene. LO mener at etablering av opplæringskontor skal behandles av yrkesopplæringsnemndene.»

«LO mener videre at både lærebedrifter og medlemsbedrifter skal ha egen kompetanse og produksjon i lærefaget for å kunne godkjennes som opplæringsbedrift.»

Opplæringslovutvalget

• Ekspertgruppa, et offentlig utvalg ledet av Jon Christian Fløysvik Nordrum, ble oppnevnt 22. september 2017.

• Utvalget fikk i mandat å gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for grunnopplæringa (den 10-årige grunnskolen og den treårige videregående skolen).

• Lederen av utvalget, Jon Christian Fløysvik Nordrum, overleverte sin utredning, NOU 2019: 23 «Ny opplæringslov» til daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 13. desember 2019.

• Utredningen ble sendt på høring i januar med høringsfrist 1. juli 2020.

Dette vil utvalget endre i opplæringsloven

• Nye prinsipper for regelstyring både for loven og forskrifter til loven.

• Ny betegnelse universell opplæring. Krav om universell opplæring skal erstatte dagens krav om tilrettelagt opplæring.

Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn.

• Rett til individuelt tilrettelagt opplæring erstatter dagens rett til spesialundervisning, som utvalget foreslår delt opp i tre rettigheter.

• Rett til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter.

• Mandatet til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) skal ikke bare rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever.

• Ny rett til videregående opplæring for dem som har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått. De skal få rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

• Ny generell bestemmelse om elevens beste som ligger nært Grunnlovens § 104.

• Vil fjerne plikten til å ha elevråd på skolen.

• Vil fjerne lovfesting av FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

• Nytt krav om et visst antall grunnskoleopplæring før en elev får rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen får rett til ett år med grunnskoleopplæring (et ellevte år) ved en videregående skole.

• Ansatte i skolen skal på visse vilkår få rett til å gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever når det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade.

• All opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer. Læreren må som hovedregel være til stede.

• Vil åpne for mer fjernundervisning enn i dag. (Foreslått før koronakrisa.)

• Samiske elever i grunnskolen skal få rett til opplæring på samisk i to fag hvis minst tre elever i kommunen krever det.

• Større fleksibilitet i fag- og timefordeling.

• Vil at betegnelsen lærling skal være fellesbetegnelse for alle som får fagopplæring i bedrift.

01.07.2020
09:40
01.07.2020 12:20

Opplæringslovutvalget

• Ekspertgruppa, et offentlig utvalg ledet av Jon Christian Fløysvik Nordrum, ble oppnevnt 22. september 2017.

• Utvalget fikk i mandat å gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for grunnopplæringa (den 10-årige grunnskolen og den treårige videregående skolen).

• Lederen av utvalget, Jon Christian Fløysvik Nordrum, overleverte sin utredning, NOU 2019: 23 «Ny opplæringslov» til daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 13. desember 2019.

• Utredningen ble sendt på høring i januar med høringsfrist 1. juli 2020.

Dette vil utvalget endre i opplæringsloven

• Nye prinsipper for regelstyring både for loven og forskrifter til loven.

• Ny betegnelse universell opplæring. Krav om universell opplæring skal erstatte dagens krav om tilrettelagt opplæring.

Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn.

• Rett til individuelt tilrettelagt opplæring erstatter dagens rett til spesialundervisning, som utvalget foreslår delt opp i tre rettigheter.

• Rett til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter.

• Mandatet til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) skal ikke bare rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever.

• Ny rett til videregående opplæring for dem som har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått. De skal få rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

• Ny generell bestemmelse om elevens beste som ligger nært Grunnlovens § 104.

• Vil fjerne plikten til å ha elevråd på skolen.

• Vil fjerne lovfesting av FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

• Nytt krav om et visst antall grunnskoleopplæring før en elev får rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen får rett til ett år med grunnskoleopplæring (et ellevte år) ved en videregående skole.

• Ansatte i skolen skal på visse vilkår få rett til å gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever når det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade.

• All opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer. Læreren må som hovedregel være til stede.

• Vil åpne for mer fjernundervisning enn i dag. (Foreslått før koronakrisa.)

• Samiske elever i grunnskolen skal få rett til opplæring på samisk i to fag hvis minst tre elever i kommunen krever det.

• Større fleksibilitet i fag- og timefordeling.

• Vil at betegnelsen lærling skal være fellesbetegnelse for alle som får fagopplæring i bedrift.




Mest lest

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

Erlend Tro Klette

Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet

Sprawdź ile w Norwegii wynosi normalne miesięczne wynagrodzenie.

Sprawdź ile w Norwegii wynosi normalne miesięczne wynagrodzenie.

Brian Cliff Olguin

Oto najczęstsze miesięczne wynagrodzenie w Norwegii

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

Jan-Erik Østlie

Mot storseier for fagbevegelsen: Nå kan retten til heltid bli lovfestet

Mats Løvstad

Hva skjer på ditt område? Sjekk hva politikerne jobber med fremover

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga


Flere saker