Kai Hovden

kai@lomedia.no

Egne møter med eleven, en dedikert person på skolen som skal følge opp den enkelte elev og hjemmebesøk for å få elever til å møte opp på skolen er blant det som foreslås i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær.

Tanken bak er god, men innholdet står nærmest til stryk, ifølge Hanne Mjøs Persen, lærer på Hop ungdomsskole i Bergen.

– Dette gir meg ingen nye verktøy, slår hun fast.

Vondt i magen

– Hele problematikken med fravær gjør vondt i magen. Dårlig samvittighet overfor elever er noe vi lever med hver dag, sier Persen.

Hun opplever at regjeringen nå kommer med et nytt sett krav, uten å gi lærerne de nødvendige verktøyene.

– Vi lærer ingen ting nytt i disse retningslinjene. I tillegg opplever jeg at de kommer 20 år for sent.

KRITISK TIL RETNINGSLINJER: Lærer Hanne Mjøs Persen er ikke begeistret for regjeringens forslag til retningslinjer mot skolefravær.

Skolenes landsforbund

Persen har lest at det skal utarbeides mer i forbindelse med retningslinjene. I beste fall opplever vi en lunken optimisme fra bergens-læreren til dette.

– Vi får se, sier hun.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier i en epost til I skolen at skolefravær er en av de største utfordringene skolen står overfor i dag.

– Formålet med retningslinjene er ikke å gjøre lærernes jobb vanskeligere, men å sørge for at elever som står i fare for å utvikle alvorlig fravær blir fanget opp tidligere. Tidlig innsats er ofte den beste måten å unngå at utfordringer vokser seg store. Det gagner både elevene, lærerne og skolene, mener Nordtun.

Et umulig oppdrag

Forslagene i de nye retningslinjene følges ikke opp med flere ressurser i skolen.

Det betyr at lærerne må finne plass til den foreslåtte oppfølgingen av fravær innenfor den tiden de har i dag.

– Det er et kjempeproblem, særlig for kontaktlærerne. De prøver så godt de kan å følge alle gjeldende retningslinjer i skolen, men har ikke sjanse til å nå over alt, sier Persen.

Har du for eksempel to-tre elever i en klasse som sliter med fravær, blir det nærmest umulig å både ivareta disse innenfor de foreslåtte retningslinjene og samtidig drive med god undervisning for resten av klassen, illustrerer Persen.

– Så leser jeg i retningslinjene at vi må sørge for et godt læringsmiljø. Hva er det de tror vi driver med hver dag? spør hun.

Lite gjennomtenkt

Persen viser også til at PPT, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skal kobles på i arbeidet mot fravær.

– Det vet vi fra før at tar tid. Når vi først kommer til, skal PPT høre hva vi lærere har gjort. Så skriver de en anbefaling - omtrent som i retningslinjene, forteller Persen.

«Det er bra om du kan møte eleven om morgenen», bruker hun som et kjent eksempel.

– Men hvem skal gjøre det? Og hva med alle de andre elevene i klassen som da blir overlatt til seg selv? spør Persen.

Hun mener dette illustrerer spagaten lærerne blir stående i, at det vi oppstå uansvarlige situasjoner og at flere av forslagene i retningslinjene dermed er lite gjennomtenkte.

– Vi må ha assistenter og miljøarbeidere som kan møte disse elevene. Forslaget med én fast kontaktperson for elever som sliter med fravær vil være alt for sårbart, mener Persen.

Lovfestet oppfølging

Kunnskapsministeren minner om at regjeringen har lovfestet skolenes plikt til å følge opp alt fravær gjennom opplæringsloven.

– Det betyr at kommunen og fylkeskommunen må følge opp elever med fravær fra dag én, og ikke først når fraværet begynner å regnes som høyt, sier hun.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Leif Martin Kirknes

Det er også laget en tiltakspakke som skal hjelpe skoler og kommuner med å forebygge og raskt følge opp elever når fraværet er bekymringsfullt, ifølge Nordtun.

– Vi har også tredoblet støtten til skolemiljøteam, som skal gi ekstra tett oppfølging og sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt. Men kanskje aller viktigst: Vi endrer innholdet i norsk skole. For de yngste skal det bli mer lek, mer aktivitet og mer oppmerksomhet på sosio-emosjonelle ferdigheter, og vi skal lage en mer praktisk skole gjennom bevilgningene til praktisk utstyr som er innført og økt under denne regjeringen, sier Nordtun.

Ovenfra og ned

Lærer Persen provoseres av ordlyden i retningslinjene. Hun opplever at det er en ovenfra og ned-tilnærming hvor lærerne vises liten tillit som fagpersoner.

– Det er veldig ofte noen utenfra som skal bestemme hva som skal gjøres i skolen, sier Persen.

Hun etterlyser en form for tillitsreform, hvor lærerne får anerkjennelse for jobben de allerede gjør.

– Jeg ser i forslaget at det blant annet skal lages en skriftlig plan for elever som sliter med fravær. Dette kan være elever vi knapt har truffet - hvordan skal vi da kunne lage en plan? spør hun.

Persen er klar på at dersom mer skal inn i lærerrollen, må noe settes til side. Men det finnes ikke noen liste over hva som skal ut når nye retningslinjer mot fravær skal inn.

Kunnskapsminister Nordtun viser til at retningslinjene er sendt på høring, nettopp for at skoler, lærere og andre fagmiljøer skal kunne komme med sine innspill.

– De er også utviklet i samarbeid med aktive lærere og fagpersoner i skolen. Det er viktig for oss å lytte til erfaringene fra de som jobber i skolen. Retningslinjene vil ikke løse fraværsutfordringen alene, men jeg håper de kan bidra til at flere elever får effektiv hjelp tidlig, sier Nordtun.

Trenger helsepersonell

At kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener foreldrene bør bli strengere, slik hun har uttalt til NRK, har Persen lite sans for.

– Det vitner om at hun ikke har forstått noe som helst. Vi sliter, og foreldrene sliter. Mange av dem har ikke rett til å være hjemme med syke barn, rett og slett fordi barna har blitt for store. Foreldrene må på jobb, og hvordan skal de da få ungdommene av gårde til skolen? spør Persen.

Hun viser til at det er store forskjeller blant de som sliter med fravær, og at det er et stort arbeid bare å bli kjent med dem og hvilke utfordringer de har.

– I mange tilfeller vet de ikke engang selv hva som er problemet, sier Persen.

Læreren mener det som trengs er bredt sammensatt helsepersonell.

– Vi pedagoger har mye kunnskap og erfaring, men det er ikke nok i møtet med for eksempel angst og depresjon blant unge, sier hun.

Persen foreslår derfor et team med kvalifisert helsepersonell som kan settes inn der det trengs.

– I tillegg er jeg sikker på at mange kunne vært reddet dersom vi hadde hatt reelle alternative opplæringsarenaer. Ordinær klasseromsundervisning er ikke for alle, slår hun fast.