HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Skolemat har vært en viktig sak for meg hele veien. Den saken blir ofte latterliggjort av regjeringen som at det ikke har noe med skole og undervisning å gjøre. Jeg har vært mange nok steder til å se at det virkelig har noe med skole å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.no.

Når klasserommene igjen er fylt av barn i alle aldre har flertallet med seg matpakke med tre brødskiver og brunost og leverpostei som pålegg. Men det er også mange unge som ikke har det, mener Jonas Gahr Støre.

– Det gjør at de kan bli urolige og ødelegge både for seg selv og andre. Derfor mener jeg det er fellesskapets ansvar å sikre at det er mat til alle og at det er fysisk aktivitet. Det er en hovedstrategi for læring, legger Ap-lederen til.

I sitt gjeldende partiprogram ser Ap for seg «et enkelt måltid som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Måltidet vil finansieres som et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte. Skjermingsordninger skal etableres».

• Gratis skolemat til alle kan utjevne forskjeller, mener forskere

Prøveprosjekt

Arbeiderpartiet satte av penger til gjeninnføring av frukt og grønt på ungdomsskolen, i tillegg til et enkelt brødmåltid i sitt alternative budsjett for 2018. Finanspolitisk talsperson for Ap, Rigmor Aasrud verken vil eller kan forskuttere hva som vil ligge i potten på neste års alternative budsjett.

– Vi hadde to budsjettposter for dette i vårt forrige budsjett: 102 millioner kroner til frukt og grønt i ungdomsskolen, og 100 millioner til et prøveprosjekt i 50 kommuner med frukt og grønt og et enkelt måltid.

– Det er for å skaffe oss erfaring om hvordan dette kan organiseres rundt omkring i kommunene. Det er også flere enn Staten som kan bidra her. Vi ønsker å få erfaring og ikke minst finne ut hvordan dette kan organiseres på best mulig måte, sier Rigmor Aasrud.

SV gikk lenger ved budsjettdebatten i fjor. I sitt alternative budsjett for 2018 satte partiet av i underkant av 700 millioner kroner til brødmat og frukt til elevene i ungdomsskolen. SV har som mål at det etterhvert skal tilbys alle elever.

• Nær 60 prosent vil ha skolemat – gratis eller med egenandel

Fjernet frukt og grønt

Da statsminister Erna Solberg i 2013 inntok statsministerens kontor, kuttet Høyre/Frp-regjeringen i skolefruktordningen fordi «ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak».

Helsefraksjonen i Arbeiderpartiet foreslo i forrige periode en gradvis innføring av et tilbud om enkelt skolemåltid finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak.

Hverken dette forslaget, forslag om et prøveprosjekt med 50 kommuner eller Senterpartiets forslag om å be regjeringen vurdere å innføre et fullfinansiert skolemåltid i ett klassetrinn i ungdomsskolen ved skolestart i fjor, fikk flertall på Stortinget.

Sosialt utjevnende

En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Mills i mai 2017, sier imidlertid at over halvparten av lærerne i grunnskolen daglig eller flere ganger i uken opplever at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig i løpet av skoledagen.

• Bare 1 av 5 skoleansatte sier at barna alltid har med seg matpakke i sekken.

• 1 av 4 av de som jobber på ungdomsskolen er bekymret for hvorvidt elevene får i seg tilstrekkelig næring.

• 3 av 5 foreldre ønsker en subsidiert skolematordning.

Allerede i 2006 kom en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet med en rapport som konkluderte med at gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller. En evaluering av skolefruktordningen viser at den var sosialt utjevnende.

• Her er gratis skolemat en selvfølge

Høyre: – Handler om å prioritere

– Vi har en sterk matpakketradisjon i Norge og nærmest alle i barnetrinnet har med en sunn matpakke viser undersøkelser. Totalt har 86 prosent av elevene fra 1.–10.trinn med seg matpakke.

– Vårt utgangspunkt er at vi ikke er mot skolemat, men at politikk handler om å prioritere og derfor mener det kan ordnes på andre måter enn at Staten skal finansiere det, sier Kent Gudmundsen (H), første nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomite.

Gudmundsen påpeker at Høyre prioriterer å bruke de store pengene på å sikre en god skole og viser blant annet til en tredoblingen på etter- og videreutdanning av lærere, innføring av en ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere og den store satsingen som de borgerlige partiene har levert til flere lærere i norske klasserom.

– En god lærer og en god skole bidrar til å løfte alle elever. Det handler om å gi alle like muligheter uansett bakgrunn. Vi som foreldre kan ordne brød og pålegg, men ikke en god lærer. Derfor mener jeg vi prioriterer riktig, avslutter Gudmundsen.