JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Sunt og godt: Delikat, apetittlig og rikelig med ferske grønnsaker kjennetegner skolematen som Djupedalsskolan i Malmö serverer til sine elever.

Sunt og godt: Delikat, apetittlig og rikelig med ferske grønnsaker kjennetegner skolematen som Djupedalsskolan i Malmö serverer til sine elever.

Claes Hall

Djupadalsskolan i Malmö

Her er gratis skolemat en selvfølge

Skolemat har i lang tid vært et naturlig innslag i den svenske skolen. De siste tiårene har skolematen fått et kvalitetsløft med sterk vekt på næringsinnhold og økologi.



02.02.2017
13:00
02.02.2017 13:01

MALMÖ: Djupadalsskolan i Malmö, med elever fra barnehage til og med femte trinn i grunnskolen, har et av Sveriges første skolekjøkken med
skolemat som nesten helt er laget av økologiske råvarer. Skolematen støttes helhjertig opp av rektor Christina Simfelt.

− For oss er den et middel til å leve opp til kravet om likeverdig behandling av elevene, men også en garanti for at barnet får et næringsrikt måltid. Skolematen påvirker hele innlæringen positivt, sier hun.

Følg I skolen på Facebook

Legger vekt på pedagogiske måltider

− Maten betyr så mye mer enn bare det å spise. Det er viktig at en voksen sitter sammen med elevene under måltidet, for å slå ring om et trivelig miljø og å snakke om hva vi spiser fra ulike synsvinkler, sier Christina Simfelt.

Både elever og foreldre setter stor pris på at Djupedalsskolan serverer økologisk mat.

Både elever og foreldre setter stor pris på at Djupedalsskolan serverer økologisk mat.

Claes Hill

Alle måltider tilberedes på Djupadalsskolan, cirka 1000 porsjoner per dag. Måltider til de nær 600 elevene på skolen, samt til barnehager i nærområdet.

− Både elever og foreldre setter pris på vårt økologiske konsept. I dag har vi lykkes med å nå nesten 100 prosent andel av økologiske råvarer i maten (96 prosent ifølge seneste beregning, journ. anm.) Vi velger råvarer etter årstid og så kortreist som mulig. Jeg er overbevist om at
skolene på sikt bare kommer til å servere økologisk mat, sier Christina Simfelt.

Elevene deltar sammen med personalet i skolematordningen i spesielle matråd som møtes seks ganger i året.

− Det er viktig at elevene får fremme sine synspunkter og ønsker, mener rektor Christina Simfelt.

I Sverige konkurrerer skolene om å servere elevene best skolemat. Der er gratis skolemat en selvfølge. I Norge diskuterer politikerne omvi skal innfør skolemat.

I Sverige konkurrerer skolene om å servere elevene best skolemat. Der er gratis skolemat en selvfølge. I Norge diskuterer politikerne omvi skal innfør skolemat.

Claes Hall

Skolemat blir stadig viktigere

I Malmö er det den kommunale virksomheten Malmö skolrestauranger som tilbereder og serverer mat i kommunens barnehager og grunnskoler. Monica Olofsson er seksjonssjef og kjøkkensjef på Djupadalsskolan og har arbeidet med skolemåltider siden 1986.

− Det er en helt annen variasjon i dag enn tidligere, flere vegetariske retter og mye spesialkost som tar hensyn til allergier og religiøse krav, sier hun.

− Er det vanskelig å lokke kokker til skolekjøkken i en tid da kokkeyrket gjennom for eksempel fjernsynsprogrammer og kokkekonkurranser har fått høy status?

− Faktisk ikke. Mange synes det er kult å hjelpe til med å hele tiden forsøke å forbedre skolematen.

− Hvordan kommer skolematen til å utvikle seg på sikt?

− Vi vil få flere og mindre enheter som på egen hånd tilbereder maten og flere måltider som blir laget på stedet. Skolematen kommer til å få økt betydning, fordi det ofte slurves mer med maten i hjemmet i dag enn tidligere, mener Monica Olofsson.

Claes Hall

Gratis skolemat siden 1946

Den svenske grunnskolen har siden 1946 servert gratis lunsj til elevene. Da besluttet den svenske riksdagen å gi statstilskudd til skoler som ville servere gratis skolemat til sine elever, på forutsetning av at visse kriterier for næringsinnhold ble oppfylt. Også før den tid forekom det at elever fikk servert mat i enkelte skoler. Årsaken var en frykt for at mange barn ikke fikk i seg nok næring.

Få nyhetsbrev fra I skolen

Skolemat serveres i svenske barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I videregående skoler er det i dag ikke et krav om at elevene skal få gratis skolemat, selv om sannsynligvis alle videregående skoler tilbyr det. Skolematen finansieres av offentlige midler. I skoleloven fra 1977 er det slått fast at kommunene har plikt til å servere lunsjmåltid til elevene i grunnskolen, men det stilles ingen krav til kvalitet og innhold i skolematen.

Strengere krav til skolemat

Loven er etter hvert blitt fulgt av anbefalinger og retningslinjer når det gjelder næringsinnholdet i skolematen. Siden 2011 krever skoleloven at skolematen skal inneholde næringsinnhold basert på de nordiske kostholdsanbefalingene (NRR), eller at den er laget med bruk av verktøyene til SkolmatSverige.

Monica Olofsson, kjøkkensjef på Djupedalsskolan holder opp høstens meny. –Vi har en stor variason selv om det selvfølgelig finnes favoritter som alltid går hjem, for eksempel spagetti med kjøttdeig. Forskjellen fra før er at vi i dag serverer ulike alternativer, og at utbalget av grønnsaker er større.

Monica Olofsson, kjøkkensjef på Djupedalsskolan holder opp høstens meny. –Vi har en stor variason selv om det selvfølgelig finnes favoritter som alltid går hjem, for eksempel spagetti med kjøttdeig. Forskjellen fra før er at vi i dag serverer ulike alternativer, og at utbalget av grønnsaker er større.

Claes Hall

Næringsinnholdet i et skolemåltid vurderes av organisasjonen SkolmatSverige etter fire ulike kriterier: måltidets fettkvalitet, innhold av fiber og fullkorn, jern og vitamin D. Mange store grunnskoler har ofte egne kjøkken der skolematen tilberedes, mens mindre skoler får maten levert fra naboskoler eller sentrale storkjøkken. Tradisjonelt har skolematen hatt et betydelig innslag av halvfabrikata, men i våre dager er det stadig vanligere at skolematen tilberedes av ferske råvarer. Opp gjennom tiden har skolematen som serveres i den svenske grunnskolen vært utsatt for hard kritikk for å smake dårlig og for å være direkte upopulær blant elevene. Men de siste tiårene har dette endret seg.

Større interesse for skolematen

Christine Persson Osowski, forsker og lærer i ernæring og kostvitenskap ved Uppsala universitet, forsker på den svenske skolematen. Hun mener at det bare i løpet av de siste årene er blitt mye større interesse for skolematen.

Kjøkkenassistentene på Djupadalsskolan Pernilla Nour og Sharif Haikimi er nøye med å holde det pent og rent der barna forsyner seg med mat.

Kjøkkenassistentene på Djupadalsskolan Pernilla Nour og Sharif Haikimi er nøye med å holde det pent og rent der barna forsyner seg med mat.

Claes Hill

− Man snakker ikke lenger om skolebespisning, men om offentlig gastronomi. Det finnes en markedstenkning i dag og det er positivt for utviklingen når det gjelder skolemåltider. Studier viser at 30 prosent av elevens næringsinntak utgjøres av skolemåltidet og det er en viktig del av elevens kosthold, sier hun.

Det skjer en forandring i skolematens kvalitet og innhold. I Sverige arrangeres det til og med nasjonale konkurranser om hvilke skoler som har de beste kokkene. Skolemat kan i dag være et konkurransefortrinn når elever velger skole.

Stor variasjon i tilbudet

− I dag er det en variasjon i tilbudet og det betyr at det finnes noe for alle uansett hvilken kost man etterspør. Dagens skolematsal er som en hvilken som helst kafe. Dessverre henger det fortsatt et ufortjent dårlig rykte ved skolemåltidet fra den tid da maten hadde dårligere kvalitet. I dag burde faktisk skolematen ha et bedre image enn hva den faktisk har. På sikt er jeg overbevist om at den får bedre status. Alle involverte må bidra til det med å jobbe langsiktig med kvalitet, sier Christine Persson Osowski.

Ifølge henne er et pedagogisk måltid som lærerne og elevene er aktivt sammen om verdifullt.

− Nærværet av en voksen setter de fleste barna pris på. Skolemat gir rom for å lære noe om sosialt samvær rundt måltidet, og å få kunnskaper om kost og helse på en hyggelig måte. Det er bare fantasien som setter grenser, sier Christine Persson Osowski.

Verktøy for å lage bedre måltid

I Sverige finnes styringsverktøy og samarbeidsgrupper som har i oppgave å forbedre flere aspekter av skolematen.

Claes Hill

SkolmatSverige er en frittstående aktør som hjelper skolene med å bedømme kvaliteten på skolematen. Programmet drives av Stockholms läns landsting og styres av en stor skare svenske myndigheter og organisasjoner som arbeider med mat og helse. SkolmatSverige er et nasjonalt program som har eksistert siden 2012. Det tilbyr skolene et gratis webbasert verktøy som den enkelte skole kan bruke for å vurdere, utvikle og dokumentere kvaliteten på skolemåltidene elevene får servert.

− Vårt foreløpige resultat viser at skoler som bruker verktøyet i stor grad, forbedrer kvaliteten på sine måltider, forteller Emma Pattersson, som er daglig leder i SkolmatSverige.

Fire av ti skoler er koblet til programmet i dag. Målet er å bidra til at skolene lager næringsriktig kost og å fremme gode matvaner og god helse blant elevene.

− Nå kan vi følge opp kvaliteten på skolemat over hele landet og dessuten hjelpe skolene med forbedringer gjennom at det blir lettere for dem å sammenligne seg med andre skoler og å lære av hverandre, sier Emma Pattersson.

På timeplanen

Skolemåltidet handler ikke bare om næringsriktig og god mat, men kan også omfatte pedagogiske innslag og verktøy som kan brukes på nye måter. Skolemåltidet kan være en arena for læring.

− Absolutt. Skolemåltidet er en utmerket anledning til å lære elevene om for eksempel kosthold, helse, livsstil, matens opprinnelse, miljøspørsmål, holdbarhet, matkultur, integrasjon og å dyrke grønnsaker i skolehager. Skolene burde koble skolemåltidet til andre emner på en bedre måte enn de gjør i dag. Egentlig kan skolemåltidet kobles til et hvert emne, mener Emma Pattersson.

Bra råvarer, engasjement og kunnskaper er ofte det som kreves for å lage et godt måltid.

Skolen trenger gode kokker

− Skolen lider en del av at de ikke greier å skaffe kokker med riktig kompetanse. Før var ikke jobben som skolekokk så attraktiv, men vi ser nå en endring også der, og det er viktig fordi den svenske skolen trenger bra kokker for å løfte skolemåltidet enda mer, sier Emma Pattersson.

− Hvilke trender er i tiden når det gjelder skolemat?

− Bortsett fra generelt mer vekt på skolemat med høyere kvalitet og stort næringsinnhold, vil jeg si at mat som tar hensyn til klimaspørsmål blir stadig mer vanlig. Skolene vil ha færre måltid med kjøtt og i stedet økt innslag av vegetarisk kost, sier Emma Pattersson.

– Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre

SL-leder provosert av kunnskapsministeren

02.02.2017
13:00
02.02.2017 13:01



Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Sissel M. Rasmussen

Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Ap. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Håvard Sæbø

Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Kommentar

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Berit Roald / NTB

«Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet»

Knut Viggen

Strømstøtte til bedriftene minner mest om Lotto, mener NHO-organisasjon

Debatt

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

Jan-Erik Østlie/Stian Lysberg Solum-NTB

«Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»


Flere saker