Gro Standnes, Stein Grøtting og Anne Finborud

Sverre var ikke en mann av store ord. Det var handlingene hans som viste oss hvem han var og hva han sto for.

Han var en varm tilhenger av det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet, men likevel arbeidet han godt sammen med alle som ønsket å delta i fagbevegelsens strev for et bedre arbeidsliv, uansett partibok eller -sympatier.

 På denne måten ble han en samlende figur, fordi han så nødvendigheten av å ikke stagnere på grunn av partisplittelse og fraksjonsdannelser på venstresida. Han var dermed en av de første forbundslederne med Arbeiderparti-medlemskap som banet vei for ledende posisjoner i fagbevegelsen, også for folk med politiske sympatier til venstre for Arbeiderpartiet.

Sverre var en av ikke altfor mange menn på 80-tallet som helhjertet stilte seg bak kvinnebevegelsens krav om likelønn og likestilling i arbeids- og organisasjonslivet. Han oppmuntret stadig kvinner til å stille til valg i framskutte posisjoner eller til å søke lederstillinger.

Når vi utformet krav eller tok stilling til resultater av lønns- og tarifforhandlinger, sto likelønnsperspektivet alltid i fokus.

Han var med på å stifte et skoleforbund i LO på tross av motstand fra daværende ledere i Norsk Kommuneforbund – Liv Nilsson, Norsk Tjenestemannslag – Dagfinn Habberstad og LO – Tor Halvorsen. Sverre trosset de mektige, og arbeidet hardt på flere LO-kongresser for å få aksept for ideen. Han vant endelig fram i 1981.

Han ble forbundets første leder og ledet forbundet i 12 år, med en god blanding av iherdig stahet og visjonær klokskap. Vi våger påstanden at uten hans uredde innsats ville ikke Skolenes landsforbund ha eksistert, og heller ikke hatt den plassen forbundet har i LO-systemet i dag.

Drivkraften bak Sverres iherdige forsøk med å få dannet et skoleforbund i LO var et bredt og dypt politisk engasjement. Han var overbevist om at det var viktig at alle som arbeider innenfor et så sentralt samfunnsområde som oppvekst, skole og utdanning kan stå sammen med alle andre arbeidstakere i sin faglige kamp, og at dette ville styrke oppvekst- og utdanningssystemets omdømme og posisjon blant befolkningen. Like overbevist var han om at et stort og samlet forbund for oppvekst, skole og utdanning vil bidra til å styrke LO i kampen for kollektive avtaler og et ryddig arbeidsliv.

Sverre Worum på det konstituerende landsmøtet til Skolenes landsforbund i 1981.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/Arne Ove Bergo

For oss som hadde gleden av å arbeide tett sammen med Sverre på forbundskontoret, var han som et levende oppslagsverk. Han var ikke gjerrig på å dele av kunnskapen sin. Sverre var tillitsvalgt i all sin ferd. Han satte seg selv til side og var alltid hundre prosent fokusert på sakene og mulighetene for gjennomslag. Han fortsatte på samme måte i alle år etter at han gikk av som forbundsleder.

Han lærte oss å sette medlemmene i sentrum for tillitsvalgtarbeidet. Alltid. Skolenes landsforbund skulle være et åpent forbund, der lokaltillitsvalgte og menige medlemmer skulle kunne komme i direkte kontakt med sentrale tillitsvalgte hvis de hadde spørsmål eller problemer.

Og ikke minst lærte Sverre oss viktigheten av å stå fast på våre mål og krav, selv om resultatene ikke alltid kom umiddelbart.

 Sverre viste ukuelig innsatsvilje for organisasjons- og alliansebygging i kampen for et avtalestyrt, demokratisk arbeidsliv og et samfunn med rettferdig fordeling av goder og byrder. Han sto for at maktmisbruk, maktarroganse, intriger og ureint spill skal bekjempes til fordel for likeverd og likestilling. Som politisk eller faglig tillitsvalgt skal du bedømmes etter din innsats og framferd. Absolutt ikke etter posisjon eller partitilhørighet.

Sverre ga aldri opp. Han deltok i debatter og prøvde av alle krefter å få folk i parti og i forbund til å engasjere seg for å styrke den faglige kampen og innsatsen for et samfunns- og arbeidsliv uten store sosiale og økonomiske forskjeller. Han deltok med sine bidrag praktisk talt helt til siste åndedrag.

 Arven etter Sverre Worum er en verdifull arv å ta vare på og kan og bør stå som en viktig inspirasjon for tillitsvalgte både i og utenfor Skolenes landsforbund.

Les portrettet: LO-Aktuelt møtte Sverre Worum i forbindelse med hans 90-årsdag