JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ET VANSKELIG VALG: – Jeg mista kontakten med mye av det som skjer på skolen, forteller Therese Jacobsen Alvem. Hun har brent for å undervise nyankomne elever og spissa utdanninga si med det som mål. Men i år har hun valgt å undervise i en vanlig klasse.

ET VANSKELIG VALG: – Jeg mista kontakten med mye av det som skjer på skolen, forteller Therese Jacobsen Alvem. Hun har brent for å undervise nyankomne elever og spissa utdanninga si med det som mål. Men i år har hun valgt å undervise i en vanlig klasse.

Johannes Granseth

Skole og integrering

Therese falt utenfor som språklærer

– Jeg mista kontakten med lærer­fellesskapet da jeg underviste ­nyankomne elever, forteller hun.



07.01.2024
07:00
12.01.2024 12:58

sidsel@lomedia.no

– Jeg følte at jeg nå en stund må undervise i en ordinær klasse for å være en god lærer, fordi jeg mista kontakten med mye av det som skjer på skolen, forteller Therese Jacobsen Alvem.

Hun er hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) i Halden kommune.

Falt utenfor i skolemiljøet

I mange år har Alvem undervist nyankomne elever i en innføringsklasse på Os skole i Halden. Her opplevde hun å falle utenfor fellesskapet med andre lærere i mange sammenhenger.

Det hendte for eksempel at hun ikke deltok i det pedagogiske utviklingsteamet i skolen fordi det ofte er delt i grupper med lærere som underviser på 5.–7. trinn og lærere som underviser på 1.–4. trinn.

Hun underviste elever i innføringsklassen fra 2.–7. trinn og passet derfor ikke alltid inn.

– Vi var en del av skolemiljøet, men jeg måtte ofte si ifra at, «hei, her er vi!» Når det for eksempel var fellesturer til biblioteket eller andre steder, var det ikke alle som skjønte at også inn­føringselevene burde være med, forteller Alvem.

Hun tror ikke det var en bevisst utestengelse av elevene eller henne som lærer.

– Vår rektor har selv jobbet mange år i feltet og jobbet aktivt for at vi skulle være en likeverdig del av skolemiljøet, sier hun.

Spissa utdanninga mot nyankomne

Mange nyankomne elever i Norge går i en inn­føringsordning i opptil to år før de blir en del av vanlig skole. Kommunene og fylkeskommunene kan velge å organisere opplæringen for nyankomne elever som innføringstilbud i egne grupper, klasser, eller helt eller delvis integrert i ordinære klasser.

Elevene i innføringsklasser kan bestå av barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere, enslige mindreårige og familiegjenforente.

At Therese Jacobsen Alvem var den eneste læreren i innføringsklassen, forsterket opplevelsen av å være på siden av lærernes profesjonsfellesskap.

– Det kunne være åtte elever på det minste og 21 elever på det meste, men jeg opplevde aldri at klassen var så stor at bemanningsnormen utløste at det skulle være en ekstra lærer, forteller hun.

Elevene i innføringsklassen kommer fra mange land og har ulik erfaring med å gå på skole.

– Jeg kunne ha en 7.-klassing som var analfabet og en andreklassing som var på et mye høyere nivå i samme klasse, forteller hun.

Å undervise nyankomne elever er noe Alvem har brent for.

– Jeg ble veldig interessert da jeg gikk på lærerskolen og spissa utdanninga mi med tanke på det, forteller hun.

Ved siden av lærerstudiene jobbet hun i perioden 2006–2008 med å undervise i en mottaksklasse på Kjølberg skole i Fredrikstad. Som del av lærerutdanninga tok hun et år på høyskole med interkulturelle studier. Hun har også tatt ekstra studier i kulturforståelse og språkinnlæring, fordypning i religion og norsk som andrespråk.

Intervjuet lærere og elever i mottaksklasser

Historien til Therese Jacobsen Alvem er ikke unik. Forskning viser nemlig at mange elever og lærere i innføringsklasser opplever at de faller utenfor mye av det som skjer i skolen.

– Samtidig sier mange lærere at denne elevgruppa er utrolig spennende å jobbe med, sier forskningsleder Arnfinn J. Andersen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Forskere ved NKVTS har intervjuet elever, foresatte og lærere i innføringsklasser ved en rekke ungdomsskoler og videregående skoler.

– Mange lærere er ekstremt dedikerte for denne gruppa. Men å gi et godt tilbud til elever som har ingen eller liten erfaring med læring, er en enorm utfordring, sier Andersen.

Han påpeker at lærerne forteller om positive erfaringer i møte med barn og unge som vil opp og fram, samtidig som mange i denne elevgruppa har store utfordringer. Lærerne er for mange av dem de nærmeste til å hjelpe.

– Men det å være en hjelper kan være krevende over tid, sier Andersen.

Han viser til at mange nyankomne elever flyttes rundt i landet.

– Læreren der de først var, er kanskje den eneste som kjenner dem og deres situasjon, tilføyer han.

Traumer påvirker læring

Nyankomne barn og unge har med seg ulike erfaringer i bagasjen. Noen har opplevd krig og dramatisk flukt. Noen har helseproblemer.

TRAUMER: Mange av de ukrainske barna som nå kommer til Norge, har opplevd traumatiske hendelser. Det kan påvirke hvordan de lærer. Denne skolen i Kramatorsk har blitt ødelagt av russiske raketter.

TRAUMER: Mange av de ukrainske barna som nå kommer til Norge, har opplevd traumatiske hendelser. Det kan påvirke hvordan de lærer. Denne skolen i Kramatorsk har blitt ødelagt av russiske raketter.

Alex Chan Tsz Yuk / Zuma Press / NTB

– Det som kjennetegner denne gruppa er at noen har en opphopning av flere utfordringer. De har veldig høy score på posttraumatiske stressreaksjoner – 46 prosent – og er de mest sårbare når de kommer inn i skolen, sier Arnfinn J. Andersen om resultatet av undersøkelsen.

Han mener det er viktig at skolen tar inn over seg hvor stor betydning traumatiske erfaringer kan ha for barn og unges læring. Han viser til en studie gjort av NKVTS etter terrorangrepet på Utøya. 70 prosent av elevene som var på Utøya, rapporterte at deres skoleprestasjoner ble endret til det verre etter 22. juli.

– Det sier noen om hva det gjør med deg å ha opplevd trusler på liv og helse. Mange av disse elevene har flykta på båt, eller de har vært i leir over lang tid, sier Andersen.

Dette mener han klart påvirker deres evne til å møte den nye hverdagen i et nytt land.

– I tillegg skal de inn i et nytt system med nye rammer.

Kan bruke programmer

Arnfinn J. Andersen mener det er viktig å kunne identifisere de elevene som sliter og at det ikke må legges på lærernes skuldre alene. At alle føler seg sett og inkludert er en forutsetning for at ­skolen skal fungere som oppvekstarena for alle, mener han.

Andersen konstaterer at skolen og kommunene ikke alltid har ressurser til å gi hver enkelt helsehjelp som for eksempel psykologtjeneste. Han understreker samtidig at det finnes læringsprogram som kan brukes.

Han nevner at et av programmene, «Welcome to School», i stor grad handler om at elever skal dele sine egne erfaringer om sin egen bakgrunn for å bli bedre kjent med hverandre. Andersen mener det kan være en hjelp for langt flere enn nyankomne barn og unge i skolen.

– Det er ikke dumt å bli bedre kjent med hverandre og å legge opp til det som en pedagogisk form. Det ville alle kunne vinne på. 

Læreren viktig for nyankomne elever

Forskeren forteller at de nyankomne elevene gjerne har ønske om så fort som mulig å være som de andre elevene på skolen.

– Det blir lærerens oppgave å fortelle elevene at det ikke går så fort. Det tar tid. De skal både bremse dem og løfte dem opp til et nytt nivå, sier Andersen.

At elever i mottaksklasser som har hatt liten skolegang tidligere på veldig kort tid mestrer å bli løftet opp til et nivå hvor de kan lese, skrive og tilegne seg et annet språk, og at de dermed får et grunnlag for å fungere i vårt samfunn, er en enorm prestasjon fra både læreren og eleven i mottaksklassen, mener Andersen.

– Lærerne kan oppleve en stolthet, men de føler ikke at deres jobb i så stor grad blir sett av resten av skolen, sier han.

Andersen mener skoleledere bør være oppmerksom på at lærere i mottaksklasser med mange sårbare elever kan ha en krevende arbeidsdag.

– Dette bør inngå i HMS-arbeidet i skolen. Det å ivareta læreren er ekstremt viktig i arbeidet med nyankomne elever, sier Andersen.

Kan forsterke segregering

Innføringsklasser og andre tiltak for nyankomne elever i norsk skole bidrar til å opprettholde segregering mer enn de fører til en opplevelse av inkludering. Det mener forskere ved Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger (UiS) som har undersøkt elevers opplevelse av inkludering og læringssituasjonen på nærskolen etter nylig å ha gått i innføringsklasse.

RefugeesWellSchool-prosjektet

I studien som helhet deltok rundt 1350 nyankomne barn og unge i Sverige, Danmark, Finland, Norge, Belgia og England.

Formålet med prosjektet var å utvikle og prøve ut tiltak for å fremme psykososial helse og velvære for unge med migrasjonsbakgrunn.

Prosjektet var finansiert av EU. Bakgrunnen var den store flyktningstrømmen til Europa i kjølvannet av i krigen i Syria.

Forskningsprosjektet startet i 2018 og ble avsluttet i 2022, men publisering av resultater pågår fortsatt.

Målgruppen er elever i ungdomsskole eller videregående skole i alderen 12–21 år med flyktning- eller migrasjonsbakgrunn, med mindre enn seks års botid i Norge.

Forskere ved NKVTS intervjuet 270 elever i alderen 12–21 år, 32 foresatte og 34 lærere i innføringsklasser ved en rekke ungdomsskoler og videregående skoler i østlige og sørlige deler av Norge.

Elevene i den norske delen av studien kom fra 49 ulike land.

Resultater fra prosjektet blir publisert på hjemmesiden til det europeiske prosjektet: refugeeswellschool.org.

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Skoletilbud til nyankomne elever

Nyankomne elever i Norge går som regel i en form for innføringsordning (i opptil to år) før de blir en del av vanlig skolegang.

Ordningen foregår på tre måter: gjennom en innføringsklasse (også kalt mottaksklasse eller velkomstklasse), eventuelt en separat innføringsinstitusjon (som Johannes læringssenter i Stavanger) eller i direkte plassering i ordinær skoleklasse (sistnevnte med et visst antall timer med norskopplæring utenfor klassen).

Kilde: Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger (UiS)

07.01.2024
07:00
12.01.2024 12:58

RefugeesWellSchool-prosjektet

I studien som helhet deltok rundt 1350 nyankomne barn og unge i Sverige, Danmark, Finland, Norge, Belgia og England.

Formålet med prosjektet var å utvikle og prøve ut tiltak for å fremme psykososial helse og velvære for unge med migrasjonsbakgrunn.

Prosjektet var finansiert av EU. Bakgrunnen var den store flyktningstrømmen til Europa i kjølvannet av i krigen i Syria.

Forskningsprosjektet startet i 2018 og ble avsluttet i 2022, men publisering av resultater pågår fortsatt.

Målgruppen er elever i ungdomsskole eller videregående skole i alderen 12–21 år med flyktning- eller migrasjonsbakgrunn, med mindre enn seks års botid i Norge.

Forskere ved NKVTS intervjuet 270 elever i alderen 12–21 år, 32 foresatte og 34 lærere i innføringsklasser ved en rekke ungdomsskoler og videregående skoler i østlige og sørlige deler av Norge.

Elevene i den norske delen av studien kom fra 49 ulike land.

Resultater fra prosjektet blir publisert på hjemmesiden til det europeiske prosjektet: refugeeswellschool.org.

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Skoletilbud til nyankomne elever

Nyankomne elever i Norge går som regel i en form for innføringsordning (i opptil to år) før de blir en del av vanlig skolegang.

Ordningen foregår på tre måter: gjennom en innføringsklasse (også kalt mottaksklasse eller velkomstklasse), eventuelt en separat innføringsinstitusjon (som Johannes læringssenter i Stavanger) eller i direkte plassering i ordinær skoleklasse (sistnevnte med et visst antall timer med norskopplæring utenfor klassen).

Kilde: Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger (UiS)




Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

– Lønnsmessig er jo dette som å jobbe i Nordsjøen sammenlignet med å kjøre drosje

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får han jobben tilbake

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

Brian Cliff Olguin

Arne fikk et tips av en kollega. Det var verdt over en million kroner i pensjon

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret


Flere saker