Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Johannes Granseth (foto)

– Jeg følte at jeg nå en stund må undervise i en ordinær klasse for å være en god lærer, fordi jeg mista kontakten med mye av det som skjer på skolen, forteller Therese Jacobsen Alvem.

Hun er hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) i Halden kommune.

Falt utenfor i skolemiljøet

I mange år har Alvem undervist nyankomne elever i en innføringsklasse på Os skole i Halden. Her opplevde hun å falle utenfor fellesskapet med andre lærere i mange sammenhenger.

Det hendte for eksempel at hun ikke deltok i det pedagogiske utviklingsteamet i skolen fordi det ofte er delt i grupper med lærere som underviser på 5.–7. trinn og lærere som underviser på 1.–4. trinn.

Hun underviste elever i innføringsklassen fra 2.–7. trinn og passet derfor ikke alltid inn.

– Vi var en del av skolemiljøet, men jeg måtte ofte si ifra at, «hei, her er vi!» Når det for eksempel var fellesturer til biblioteket eller andre steder, var det ikke alle som skjønte at også inn­føringselevene burde være med, forteller Alvem.

Hun tror ikke det var en bevisst utestengelse av elevene eller henne som lærer.

– Vår rektor har selv jobbet mange år i feltet og jobbet aktivt for at vi skulle være en likeverdig del av skolemiljøet, sier hun.

Spissa utdanninga mot nyankomne

Mange nyankomne elever i Norge går i en inn­føringsordning i opptil to år før de blir en del av vanlig skole. Kommunene og fylkeskommunene kan velge å organisere opplæringen for nyankomne elever som innføringstilbud i egne grupper, klasser, eller helt eller delvis integrert i ordinære klasser.

Elevene i innføringsklasser kan bestå av barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere, enslige mindreårige og familiegjenforente.

At Therese Jacobsen Alvem var den eneste læreren i innføringsklassen, forsterket opplevelsen av å være på siden av lærernes profesjonsfellesskap.

– Det kunne være åtte elever på det minste og 21 elever på det meste, men jeg opplevde aldri at klassen var så stor at bemanningsnormen utløste at det skulle være en ekstra lærer, forteller hun.

Elevene i innføringsklassen kommer fra mange land og har ulik erfaring med å gå på skole.

– Jeg kunne ha en 7.-klassing som var analfabet og en andreklassing som var på et mye høyere nivå i samme klasse, forteller hun.

Å undervise nyankomne elever er noe Alvem har brent for.

– Jeg ble veldig interessert da jeg gikk på lærerskolen og spissa utdanninga mi med tanke på det, forteller hun.

Ved siden av lærerstudiene jobbet hun i perioden 2006–2008 med å undervise i en mottaksklasse på Kjølberg skole i Fredrikstad. Som del av lærerutdanninga tok hun et år på høyskole med interkulturelle studier. Hun har også tatt ekstra studier i kulturforståelse og språkinnlæring, fordypning i religion og norsk som andrespråk.

Intervjuet lærere og elever i mottaksklasser

Historien til Therese Jacobsen Alvem er ikke unik. Forskning viser nemlig at mange elever og lærere i innføringsklasser opplever at de faller utenfor mye av det som skjer i skolen.

– Samtidig sier mange lærere at denne elevgruppa er utrolig spennende å jobbe med, sier forskningsleder Arnfinn J. Andersen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Forskere ved NKVTS har intervjuet elever, foresatte og lærere i innføringsklasser ved en rekke ungdomsskoler og videregående skoler.

– Mange lærere er ekstremt dedikerte for denne gruppa. Men å gi et godt tilbud til elever som har ingen eller liten erfaring med læring, er en enorm utfordring, sier Andersen.

Han påpeker at lærerne forteller om positive erfaringer i møte med barn og unge som vil opp og fram, samtidig som mange i denne elevgruppa har store utfordringer. Lærerne er for mange av dem de nærmeste til å hjelpe.

– Men det å være en hjelper kan være krevende over tid, sier Andersen.

Han viser til at mange nyankomne elever flyttes rundt i landet.

– Læreren der de først var, er kanskje den eneste som kjenner dem og deres situasjon, tilføyer han.

Traumer påvirker læring

Nyankomne barn og unge har med seg ulike erfaringer i bagasjen. Noen har opplevd krig og dramatisk flukt. Noen har helseproblemer.

TRAUMER: Mange av de ukrainske barna som nå kommer til Norge, har opplevd traumatiske hendelser. Det kan påvirke hvordan de lærer. Denne skolen i Kramatorsk har blitt ødelagt av russiske raketter.

Alex Chan Tsz Yuk / Zuma Press / NTB

– Det som kjennetegner denne gruppa er at noen har en opphopning av flere utfordringer. De har veldig høy score på posttraumatiske stressreaksjoner – 46 prosent – og er de mest sårbare når de kommer inn i skolen, sier Arnfinn J. Andersen om resultatet av undersøkelsen.

Han mener det er viktig at skolen tar inn over seg hvor stor betydning traumatiske erfaringer kan ha for barn og unges læring. Han viser til en studie gjort av NKVTS etter terrorangrepet på Utøya. 70 prosent av elevene som var på Utøya, rapporterte at deres skoleprestasjoner ble endret til det verre etter 22. juli.

– Det sier noen om hva det gjør med deg å ha opplevd trusler på liv og helse. Mange av disse elevene har flykta på båt, eller de har vært i leir over lang tid, sier Andersen.

Dette mener han klart påvirker deres evne til å møte den nye hverdagen i et nytt land.

– I tillegg skal de inn i et nytt system med nye rammer.

Kan bruke programmer

Arnfinn J. Andersen mener det er viktig å kunne identifisere de elevene som sliter og at det ikke må legges på lærernes skuldre alene. At alle føler seg sett og inkludert er en forutsetning for at ­skolen skal fungere som oppvekstarena for alle, mener han.

Andersen konstaterer at skolen og kommunene ikke alltid har ressurser til å gi hver enkelt helsehjelp som for eksempel psykologtjeneste. Han understreker samtidig at det finnes læringsprogram som kan brukes.

Han nevner at et av programmene, «Welcome to School», i stor grad handler om at elever skal dele sine egne erfaringer om sin egen bakgrunn for å bli bedre kjent med hverandre. Andersen mener det kan være en hjelp for langt flere enn nyankomne barn og unge i skolen.

– Det er ikke dumt å bli bedre kjent med hverandre og å legge opp til det som en pedagogisk form. Det ville alle kunne vinne på. 

Læreren viktig for nyankomne elever

Forskeren forteller at de nyankomne elevene gjerne har ønske om så fort som mulig å være som de andre elevene på skolen.

– Det blir lærerens oppgave å fortelle elevene at det ikke går så fort. Det tar tid. De skal både bremse dem og løfte dem opp til et nytt nivå, sier Andersen.

At elever i mottaksklasser som har hatt liten skolegang tidligere på veldig kort tid mestrer å bli løftet opp til et nivå hvor de kan lese, skrive og tilegne seg et annet språk, og at de dermed får et grunnlag for å fungere i vårt samfunn, er en enorm prestasjon fra både læreren og eleven i mottaksklassen, mener Andersen.

– Lærerne kan oppleve en stolthet, men de føler ikke at deres jobb i så stor grad blir sett av resten av skolen, sier han.

Andersen mener skoleledere bør være oppmerksom på at lærere i mottaksklasser med mange sårbare elever kan ha en krevende arbeidsdag.

– Dette bør inngå i HMS-arbeidet i skolen. Det å ivareta læreren er ekstremt viktig i arbeidet med nyankomne elever, sier Andersen.

Kan forsterke segregering

Innføringsklasser og andre tiltak for nyankomne elever i norsk skole bidrar til å opprettholde segregering mer enn de fører til en opplevelse av inkludering. Det mener forskere ved Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger (UiS) som har undersøkt elevers opplevelse av inkludering og læringssituasjonen på nærskolen etter nylig å ha gått i innføringsklasse.