Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Skolen er rett og slett for viktig til at vi kan overlate styringen til kommune- og fylkespolitikere, sier Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL).

Han vil ha en ny finansieringsordning for norsk skole, og viser til at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved ganske små forbedringer, er i milliardklassen.

Ansvaret må flyttes

Holthe er klar over at forslaget om å flytte ansvaret for skolene kan provosere, men gitt den økonomiske situasjonen mange kommuner og fylker står i, mener Holthe en endring må til.

Forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund.

Kai Hovden

– Med eldrebølgen som allerede er på vei, og blant annet økt satsing på beredskap på grunn av en endret verdenssituasjon, står ofte lokalpolitikerne i en umulig skvis, utdyper Holthe.

Den vil forbundslederen hjelpe politikerne ut av, og da må staten på banen, mener han.

– Slik det er i dag, kan det oppleves som lønnsomt for en kommune å havne i ROBEK-registeret. Da må staten sørge for at innbyggerne får sine lovpålagte tjenester, sier Holthe.

Små endringer, store gevinster

Små forbedringer i læring, fullføring, sosiale ferdigheter og skolemiljø kan gi milliarder i gevinst for samfunnet.

Det viser forskning fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU Samfunnsforskning.

Allikevel blir det gjennomført store kutt i skolene i mange norske kommuner og fylker.

– Gevinsten ved å satse på skolen kommer ikke nødvendigvis tilbake til de som bruker pengene. Nettopp derfor trenger vi en ny finansieringsmodell for den norske skolen, slår Holthe fast.

Fortsetter vi som i dag, havner regningen hos Nav, i helsevesenet og i justissektoren, advarer forbundslederen.

Skolen, mer enn en utgift

– Vi trenger en finansieringsmodell som skjermer skolen mot kortsiktige kommunale kutt og sikrer at ressursene faktisk når helt fram til elevene og klasserommet. Elevenes skoletilbud skal ikke være salderingsposten når kommunen må spare, sier Holthe.

Dette er noe Fellesskoleutvalget også peker på i sin rapport, som ble lagt fram i august.

Der foreslår utvalget en å se på en ny måte å fordele ressursene til skolen på.

Tanken er at denne på sikt kan erstatte det som heter lærernormen, som sier noe om hvor mange elever det kan være per lærer i grunnskolen.

Fellesskoleutvalget foreslår en modell hvor staten heller bestemmer hvor mye ressurser kommunene minimum må bruke på grunnskolen, framfor hvor mange lærere skolene skal ha.

Det vil si å se på hvor mye penger kommunen minimum må bruke per elev.

Forbundsleder Holthe mener ideen er interessant.

– Vi er opptatt av at staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre en likeverdig skole i hele landet. Hvor god skole eleven får, skal ikke avhenge av postnummer eller den økonomiske situasjonen i kommunen, sier han.

Forbundslederen understreker samtidig at lærernormen må bestå inntil en har funnet en annen måte å sikre tilstrekkelige ressurser i skolen på.

Les også: Frykter 4 000 lærere kan miste jobben