Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Anders Hauge Eltvik

anders@lomedia.no

Tillitsreform, partssamarbeid og medbestemmelse var stikkord da Sigbjørn Gjelsvik (Sp), statsråd for Kommunal- og distriktsdepartementet, talte til LO Stats kartellkonferanse på Gol tirsdag. Han ble utfordret av forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

– Hva er status? Du har 22.000 ansatte i staten som er lavtlønte. Du har virksomheter hvor man opplever en enorm ansattflukt, advarte Aase.

Se svar fra kommunal- og distriktsministeren lenger ned i saken.

Lekker kompetanse

Kriminalomsorgen, en viktig statlig arbeidsgiver, opplever en betydelig lekkasje av ansatte til andre virksomheter i offentlig og privat sektor. Det siste året var turnoveren på 6,4 prosent. 155 fengselsansatte valgte å forlate etaten til fordel for andre arbeidsgivere.

– Og hvorfor det? De tar ikke lenger en jobb for enhver pris. De går ikke inn i en jobb hvor hverdagen er spytting, slag og trusler, psykiske belastninger. De går ikke inn i en jobb hvor de ikke får brukt kompetansen sin. Det er realiteten i dag, tordnet Aase.

År med mistillit

Gjennom en årrekke har kriminalomsorgens ansatte fått tredd nedover seg krav om kutt og innsparinger, under navn av effektivisering. Men det går ei grense for hva som er mulig å effektivisere i arbeid direkte med mennesker, mener Aase, uten at det går på bekostning av sikkerhet, arbeidsmiljø og samfunnsoppdraget om rehabilitering.

– Før vi i det hele tatt kan snakke om noen tillitsreform i kriminalomsorgen, så må vi ha tid til å gjøre jobben, krevde Aase.

– Vi må ha mer mennesker på jobb. Før vi er der, er tillitsreformen langt unna å kunne diskuteres hos oss. Du sier vi må starte nedenfra og opp. Nei vi må starte ovenfra og ned hos oss. Skal du få til medbestemmelse og partssamarbeid, må du starte øverst oppe, og sende det nedover.

Rekruttere med lønn

Det er vanskeligere enn før å rekruttere mennesker til krevende yrker, oppsummerte Aase. Lønnspolitikken i staten er da et godt sted å starte, mener forbundslederen.

– Det er ikke bra når du har 22 000 lavtlønte og det øker for hvert år. Mitt råd er å snakke med de ansatte. Hva kan du gjøre for å imøtekomme de ansattes krav om anerkjennelse, verdsettelse og en lønn å faktisk leve av?

Gjelsvik: Anerkjenner behovet for nok folk på jobb

– Jeg kjenner godt folk som jobber i fengsel. Det er en tøff jobb, der man kan føle seg utrygg i en del situasjoner. I en del virksomheter i offentlig sektor er det større potensial til å utføre samme oppgaver med færre folk. Men i fengsel er det faktisk en viktig del av sikkerheten for en selv og kollegaene å være nok folk på jobb. Jeg anerkjenner det som veldig tydelig, svarte Sigbjørn Gjelsvik. 

– Jeg er opptatt av at vi skal ha trygge, gode arbeidsforhold i Norge. Staten skal gå foran. Det er noe vi konkret må jobbe med å følge opp.

SJAUER: Statsråd Sigbjørn Gjelsvik må rydde opp i statens lønnspolitikk og ansattes arbeidsvilkår, krever tillitsvalgte i LO Stat. her sammen med statens personaldirektør, Gisle Norheim (t.v.)

Ole Palmstrøm

Mange bekymra medlemmer

Bjørn Inge Skogvang fra Fagforbundet kjenner seg igjen i Asle Aases beskrivelser.

– Jeg jobber i Bufetat, og står i en situasjon der vi har 50 prosent av de ansatte på institusjoner midlertidig ansatt, en turnover på 40 prosent og 50 prosent av de ansatte som søker etter en ny jobb. Det er litt ditt ansvar som arbeidsgiver, sa han rettet til Gjelsvik.

Skogvang pekte på lav lønn som en viktig årsak. Han forstår ikke hvorfor staten ville ha en lokal pott i årets lønnsoppgjør.

– For første gang på mine ti år som tillitsvalgt sitter jeg i lokale forhandlinger der folk er redde for om de kan miste hus og hjem om de ikke får gjennom sitt lønnskrav. Det er realiteten når man går inn med prosenttillegg i stedet for kronetillegg, sa Skogvang.

Han mener det i krisetider er viktigst å sikre de som har minst. Det merker han også på rekrutteringen til sin arbeidsplass.

– Vi får ikke folk til å jobbe for oss med den lønna vi tilbyr. Jobben innebærer vold, spytting og psykisk belastning. De står i et kjempetrøkk, som forsterkes når vi er for få folk, sa Skogvang.