Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Mens Russlands bataljoner gradvis destrueres på den ukrainske slagmarka, settes den konvensjonelle krigen på en strategisk pause. Fint for Ukraina, men en utfordring for oss, skal vi tro oberstløytnant ved Krigsskolen, Palle Ydstebø.

Han tror vi har foran oss ei opptrapping av den såkalte hybride krigføringa mot Europa, inkludert Norge.

LO Stats kartellkonferanse på Gol diskuterer denne uka framtidige utfordringer. Mange tanker luftes, og både håp og hodebry. Sistnevnte har et navn, og det er Russland.

Et sårbart samfunn

– Siden (invasjonen) 24. februar har vi fått et annet alvor. Det er en positiv motivator i arbeidet med beredskapen. Det rydder en del hindre av veien i dette arbeidet, sa Ydstebø i paneldebatten.

Palle Ydstebø

Ole Palmstrøm

Den hybride krigføringa har pågått i alle fall siden Russland annekterte Krym i 2014, påpekte sikkerhetsanalytiker Hedda Langemyr.

Med en akselererende digitalisering av alle sektorer i det norske samfunnet, gjør vi oss sårbare for hackerangrep, mot alt fra energiforsyning og kritisk infrastruktur til Stortingets dataservere.

Gjennom innsamling av informasjon skaffer motparten seg verktøy for framtidig påvirkning, av det norske samfunnet og enkeltindivider.

Sosiale medier har i senere år blitt manipulert til å påvirke valgresultat i flere vestlige land. Det kan også skje her.

Mental og materiell opprustning

Debattdeltakerne på Gol er opptatt av både mer våpen og mer mannskap, men ikke minst er de opptatt av at vi må bli litt smartere i å se gjennom motpartens forsøk på å svekke vestlige demokratier.

Det siste blir kanskje ikke så lett for mannen og kvinnen i gata, med tanke på at den hybride krigen styres av verdens fremste eksperter på psykologisk krigføring, Russlands hemmelige tjenester.

– De hemmelige tjenestene har nå fått sin egen stat, sa Ydstebø.

MANGE FRONTER: Palle Ydstebø, Hedda Langemyr og Torbjørn Bongo går for økt beredskap både materielt og mentalt.

Ole Palmstrøm

Mot et maktapparat utviklet siden Stalin-tida, plukker vi med oss tre mulige strategier her på Gol:

1. Dialog i toppen. Beredskapsarbeidet svekkes i dag av at ansvaret er splittet opp mellom ulike fagetater. Her trengs integrering og dialog. Forsvaret av landet må ha tettere dialog og interesse ikke bare i sitt eget fagdepartement, men må involvere hele regjeringa fra Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet til Finansdepartementet, energi og næring. Krigen i Europa utfordrer hele samfunnet.

Forsvaret må også bli mer toppstyrt. Forsvarssjefen må få mer makt til å samkjøre hele apparatet, mener Palle Ydstebø.

2. Oppgradering. Forsvarsutgiftene må legges på et stabilt, forutsigbart nivå som ikke svinger med sikkerhetspolitiske endringer. Som forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo, oppsummerte, så er dagens norske forsvar resultat av vurderinger gjort for 10–15 år siden, som ikke svarer til den tilspissa situasjonen som nå pågår.

3. Psykologisk selvforsvar. Mange på ekspertsiden er godt trent i å gjennomskue fake news og påvirkningskampanjer. Men media har et ekstra ansvar, påpekte Bongo. Flere ganger har media ukritisk referert russiske propagandakilder. Det er ideer og falske nyheter som kan feste seg og påvirke folks holdninger til krigen.

Disse utfordringene løses i det kognitive landskapet, understrekte Hedda Langemyr. Men forsøk på å så splid og svekke tilliten til myndighetene er ikke lett å gjennomskue. Motstanderen vil spille på følelser. Det er noe folk helst vil eie selv.

Cyberangrepene vil med stor sannsynlighet trappes opp, likedan forsøk på valgpåvirkning. Her vil Russland prøve å bruke trekk ved det åpne demokratiske samfunnet mot oss, strategier kjent fra russiske påvirkningskampanjer i sosiale medier.

Nøkkelen må bli å dyrke evnen til å være rykende uenige uten å bli uvenner, ifølge Torbjørn Bongo.

– Skal vi slutte med demokratisk debatt fordi Russland bruker det mot oss? Nei, da har vi tapt uten kamp, sa de yrkesmilitæres forbundsleder.