Ekstremismeforsker: Færre, men kanskje verre hendelser
2021 var blant de minst dødelige årene siden 1990 med dødelige, ekstremistiske hendelser. – Det er blitt færre men kanskje verre, sier forsker Tore Bjørgo.
OVERVÅKER: Tore Bjørgo, leder for C-rex-Senter for ekstremismeforskning, ser en tendens til at det blir færre ekstremistiske hendelser, men også at de blir mer alvorlige.
Jan-Erik Østlie
nina.hanssen@lomedia.no
– Vi må nok være oppmerksom på konvergens der ekstremister finner sammen mot felles fiender, sa Tore Bjørgo, leder for C-rex-Senter for ekstremismeforskning da han innledet på Gol i dag.
Ser ingen økning
– Jeg starter med det mest positive. Det er at høyreekstrem vold i Vest-Europa øker ikke. Enkeltaktører står i økende grad bak den dødelige volden, sa han.
Bjørgo påpeker at mange av angrepene går mot innvandrere som mål, men det har også vært flere aksjoner mot staten, politikere og mot covid-tiltak under pandemien.
Men selv om det er færre hendelser, mener Bjørgo, som er en av de fremste forskerne på ekstremisme, at det er viktig å følge nøye med på utviklingen.
Konvergens mot felles fiender
Ifølge Bjørgo skjer det en konvergens der ulike bevegelser finner sammen mot felles fiender.
– Vi ser det i antistatlig ekstremisme i ulike land, men det er også økende koblinger mellom samrøre mellom grupper som DNM, Alliansen, Siam og Demokratene. Nå ser vi også at ulike grupper finner sammen i hat mot LHBTQ, slik vi har sett nylig i Oslo, Bratislava og i Colorado, sier han.
Bjørgo omtalte også utviklingen der det skjer en radikalisering på nett.
– Blant annet ser vi at det er en de høyreekstreme ungdomssubkulturer og det er mer akselrasjonisme med folk som vil fremskynde samfunnets undergang gjennom vold og terror. Noen av deltakerne i slike nettsamfunn er svært unge, sa han.
Han mener ekstreme tenåringer kan utgjøre en trussel i fremtiden.