Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Fagbevegelsen hadde en gang enorm mediemakt.

Det sier medieviter Magnus Hoem.

Han peker på hvordan arbeiderbevegelsen tidligere var blant landets mest innflytelsesrike medieaktører, med en omfattende partipresse.

I dag er situasjonen en annen.

– Vi har gått fra å ha mye mediemakt til å ha like mye som alle andre som prøver å få folks oppmerksomhet, sier Hoem.

I stedet for å dominere offentligheten må fagbevegelsen nå konkurrere med influensere og profiler som «mener ting» og har skjønt de sosiale plattformenes logikk.

Venstresiden taper i sosiale medier

Utfordringen er særlig tydelig blant unge.

Ifølge Medietrender Ung 2025, en undersøkelse fra Kantar, får åtte av ti unge nyhetene sine fra sosiale medier.

Mathilde Halstensen, ansvarlig for sosiale medier i Amedia, mener venstresiden ikke har klart å ta i bruk formatene som belønner tydelige profiler, personlig stil og høyt engasjement.

– Høyresiden har klart å fange de unge med profiler som Simen Velle og Gutta. Hvorfor omfavner ikke venstresiden det samme formatet? spør hun.

Samtidig trekker hun fram at Snorre Rein har kommet som en tydelig motstemme fra venstresiden, som et eksempel på at fagbevegelsen kan lykkes.

I det digitale skiftet

Samtidig står offentligheten i enda større endringer.

Magnus Hoem mener både sosiale medier, redaksjoner og politiske organisasjoner presses av kunstig intelligens.

Han peker på at dette kan gjøre kampen om innflytelse enda vanskeligere framover.