Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Dette er ikke jobb men veldig personlig for meg, forteller Khalid Albaih etter at han har vært på scenen under Kartellkonferansen til LO Stat.

Med seg i kropp og hode har han en sterk personlig fortelling om livet hvor flukt, eksil og møter med ulike kulturer har vært normen, ikke unntaket.

Aktuelt: Saker fra Kartellkonferansen 2025

Liv på flukt

Hans egen familie har nemlig levd på tvers av kontinenter siden faren måtte forlate Sudan på grunn av sitt politiske engasjement.

Khalid ble selv født i Romania, men oppvokst i Doha i Qatar og har bodd mange år i USA.

Men blir han spurt hvor han kommer fra, er det alltid Sudan. Her støtter og driver han også en nettside for avistegnere.

Hans artistnavn er også Khartoon som ligner mye på Sudans hovedstad Khartoum. Men nå er hjemmet Oslo.

– Vi har ikke så mye valg, sier han.

Vel vitende om at arbeidet han gjør med kunsten og ordene har vakt reaksjoner og trusler er blitt en del av hverdagen hans.

En utlending overalt

Han har allerede bidratt i to bøker og snart kommer boka «Foreigner Everywhere» først på italiensk og deretter på engelsk.

Og det er jo slik han også har følt det selv.

Hans politiske avistegninger ble en ikonisk del av Black Lives Matter i USA, men han er også kjent fra arbeidet han gjorde i forbindelse med det vi kjenner som den arabiske våren.

– Jeg er opptatt av å formidle hvordan politikken endres over hele verden av neste generasjon som er innfødte på nettet. Her henger ikke de tradisjonelle politikerne eller redigerte medier med, sier han.

Selv følger han med haukeøyne ungdomsbevegelsene kalt Generasjon Z både i Kenya og ellers i verden.

De siste årene har han også illustrert Israels målrettede angrep mot sivilbefolkningen, helsepersonale og også journalister i Gaza.

Khalid Albaih fortalte om sitt liv på Kartellkonferansen tirsdag.

Ole Palmstrøm

Tegning og tastatur i politisk kamp

Under Kartellkonferansen får vi bare smakebiter av historiene bak Albaihs karikaturer.

Det er dramatikk og storpolitikk.

Blant annet har han tegnet milliardæren Elon Musk med Hitler-bart, portrettert unge opprørere under den arabiske våren, og synliggjort journalister og sivile under bombardementene i Gaza, hvor over 250 journalister nylig har blitt drept.

For sitt arbeid har han mottatt alvorlige trusler, til og med fått en rakett med hans navn på som ble skutt mot Gaza.

– Jeg er ikke redd for kritikk, men jeg vurderer alltid om kunsten og mine ord kan sette familien i fare. Jeg søker alltid dialog med mennesker som tenker annerledes enn meg, ikke bare snakke til et ekkokammer på nett. Da rekker vi ikke ut til dem vi vil nå sier han.

– Alle som er samfunnsengasjerte bør søke samtalen og motet til å møte motstridende synspunkter og gå inn i rom der folk mener noe på tvers av deg selv, sier han.

Bare slik mener han folk kan forandre verden.

Algoritmenes kontroll og mediekrise

– Det er et rødt varsel når milliardærene som eier plattformene bestemmer hva vi ser og hører. Da blir bilde unyansert og feil, advarer Albaih.

Han frykter at de digitale algoritmene og nedskjæringer i tradisjonelle mediehus og i kulturinstitusjoner truer den samfunnskritiske samtalen.

– Politikken har blitt til underholdning, og ekte nyheter skrevet av redaktørstyrte medier er gjemt bak betalingsmurer. Plattformene samler oss i grupper der vi kun får bekreftelse på egne meninger. Dette skjer ikke bare i USA, men over hele verden – i Sudan, og også her i Norge, sier Albaih.

Albaih har brukt sin stemme i både Den arabiske våren og Black Lives Matter, og driver nå et nettmagasin for sudanske tegnere og journalister på flukt som formidler historier fra krig og eksil.

Søkte trygghet i Norge

– Valget om å bo i Norge handler mye om trygghet for familien. Min eldste er 14, og jeg ønsker at barna skal få vokse opp i trygghet og at de kan si og mene det de vil. Men vi har ikke alle valg. Vi ble flyktninger på grunn av min fars politiske syn. Det har gjort min kamp til en livslang reise og jeg håper at det ikke rammer barna mine, sier Albaih.

I dag jobber han også med venner fra ICORN-nettverket, og har engasjert seg for at kunstnere og journalister får bedre rammer for å endre systemer fra innsiden.

Gen Z og ungdommens makt

Albaih ser et markant skifte blant unge over hele verden, særlig Gen Z, som organiserer seg digitalt for samfunnsendring.

– Den yngre generasjonen forstår internett, de kan omgå barrierene. Det kommer til å bli stort, men vi må også være kritiske, for det finnes destruktive krefter og propaganda helt tett på, sier han.

Han har også sett ekstreme synspunkter fra norsk bloggere og Tik-Tokere.

LO, algoritmekamp og veien videre

På spørsmål om hvordan norsk fagbevegelse og tillitsvalgte kan bidra, er Albaih klar:

– Fagbevegelsen kan være en kraft for endring – mot algoritmene, mot pengeinteressene som kontrollerer ytringsfriheten. Vi må jobbe sammen for lover som beskytter den frie stemmen, og Norge kan spille en rolle som foregangsland i verden, sier han.

Han håper at hans innlegg i dag kan gjøre at LO og tillitsvalgte vil vekke noen og mener det er viktig at arbeiderbevegelsen også gjør sitt for å motvirke ekkokamre og sikre vanlige folks rett til å bli hørt.

Han tenker det er bra å ta debatten om arbeiderbevegelsen skal eie medier eller hvordan de skal bidra i den nye medievirkeligheten.

Men at ungdommer må bli lyttet til men også irettesatt er han opptatt av.

– Vi ser det mange steder at ungdommer på nett ofte er sårbare og kanskje uten jobb og da kan bli utsatt for pengemakt. Så her bør arbeiderbevegelsen som har stått bak mange revolusjoner også jobbe for å gi ungdommer jobb og utdanning. Men vår generasjon må også bli flinkere til å tørre å gå inn i rom med mennesker med andre meninger enn oss selv for å forstå nyansene. Vi må ut av våre ekkokamre for å endre. Dette må vi samarbeide om slik at ikke milliardærene får overtaket, sier han.

Khalid Albaih.

Ole Palmstrøm