Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Vestlige staters strategi har vært at våpen er veien til fred. Jeg skulle ønske at man kunne gå for et mer diplomatisk spor ved siden av bevæpningen av Ukraina, sier Julia Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Hun var en av innlederne under temaet «Hva gjør vi med Russland?» på LO Stats kartellkonferanse.

– Det er mulig at Russland sier nei til en slik tilnærming, la hun til, men mener at man uansett bør prøve å få på plass flere kontaktpunkter enn det som nå er mellom Russland og USAs president Donald Trump.

– Når Trump kupper forhandlingssporet, er vi dårlig stilt, fordi forberedelsene er for dårlige.

Vil forberede for fred

Wilhelmsen mener det dessuten er viktig at man forholder seg til et realistisk bilde av hvordan situasjonen er, ikke bare hvordan den burde vært. Hun viser blant annet til at Ukraina nå står med nesten tom statskasse, sliter med å skaff nok militært personell og har fått et mye svakere støtteapparat etter at USA sluttet å yte finansiell støtte.

Russland har også store problemer, men de økonomiske konsekvensene av krigen har ikke vært så negative som man kanskje tror, påpeker hun.

Wilhelmsen mener noe av det viktigste nå, blir å hjelpe ukrainerne til å stå sterkere ved forhandlingsbordet den dagen freden er et faktum.

– Det haster å forberede disse forhandlingene slik at resultatet ikke blir helt katastrofalt for Ukraina.

– Ser du noen ende på krigføringen?

– Vel, akkurat nå ser vi at det diplomatiske sporet Trump har prøvd å få på plass, ligger dødt sier hun til FriFagbevegelse.

– Han føler at Putin manipulerer ham og han kommer ikke noe videre der. Men Trump har paradoksalt nok ambisjoner om å bli en slags fredsfyrste, så man skal ikke se bort fra at den «tvungne» forhandlingen han har holdt på med, plutselig dukker opp igjen.

– Hvilken plass kan Europa ta i slike forhandlinger?

– Det kan godt hende at Trump vil si nei til at europeiske stater blander seg inn, siden dette er hans domene. Men det betyr ikke at man ikke skal forsøke.

Wilhelmsen er kritisk til det hun i dag oppfatter som europeernes forhandlingsspor, nemlig at de prøver å snakke Trump bort fra forhandlinger og heller overtale ham til å gi penger til å bevæpne Ukraina.

– Hvorfor kan man ikke be USA gjøre begge deler? Kjøre et dobbelt spor med mer penger til forsvarsmateriell samtidig som de fortsetter å forhandle om fred. Da vil Ukraina stille med litt bedre kort på hånden, det har jo Trump tidligere klaget på, at ikke Zelenskyj har gode nok kort på hånden.

– Ikke farlig å bo nær Russland

Hva med Norge i den anspente situasjonen, med Russland som nærmeste nabo?

Rune Rafaelsen er tidligere ordfører i kommunen Sør-Varanger og har jobbet mye med samarbeid over grensen. Så mye at han i 2021 mottok en vennskapsmedalje fra russernes president Vladimir Putin. Denne sendte han tilbake i posten etter at Russland gikk inn i Ukraina året etter.

Han mener at slik situasjonen er nå, er det uaktuelt å samarbeide, og han støtter sanksjonene.

Samtidig advarer han mot å beskrive situasjonen på norsk side av grensen som så veldig farlig:

– Samfunnet i Sør-Varanger er ikke slik man kan få inntrykk av ut fra beskrivelsene til etterretningen og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er vi som bor der som bør få fortelle hvordan det står til, sier Rafaelsen til FriFagbevegelse.

Han sikter til beskrivelser i flere medier av Kirkenes som et farlig sted å bo, med mulig konflikter mellom innbyggere. Rundt av 1000 av 10.000 innbyggere i kommunen er russisktalende.

– Det er ingen grunn til å hausse opp slike konflikter, jeg er veldig bekymret for det bildet man skaper. Det er både trygt og flott å bo i Sør-Varanger.

DEBATT: Paneldebatt om hvordan Norge skal forholde seg til Russland, nå og i tiden etter det kommer fred i Ukraina.

Ole Palmstrøm

Vil ha ny drift i gruven

Selv om han har bodd der under den kalde krigen, tror Rafaelsen at det aldri har vært mindre sjanse for at Russland skal angripe Norge, fordi Russland er så svekket av krigen i Ukraina. Like fullt mener han at det er viktig å opprettholde bosettingen lengst øst i Finnmark. Oppskriften hans er å få i gang gruvedriften igjen, noe som kan gi 400 nye jobber.

– Det som er viktig for lokalsamfunnet, er at vi har trygge og gode arbeidsplasser. Vi må gjøre det attraktivt for folk her, vi må ikke fokusere på at det er farlig, for det er det ikke.

– Sør-Varanger er et livskraftig samfunn hvis vi bare får i gang gruven. Vi må ha privat næringsliv i tillegg til de offentlige arbeidsplassene, blant annet ved sykehuset og i Forsvaret.