Krever rett til læreplass
En av tre elever ved praktiske linjer på videregående skole får ikke læreplass. Elevorganisasjonen vil derfor lovfeste retten til læreplass.
I disse dager får rundt 20.000 håpefulle ungdommer beskjed om de får læreplassen de har planlagt som en del av utdanningsløpet sitt. Mange kommer til å bli skuffet: Erfaringsmessig vil rundt 50 prosent få vite at de har fått læreplass, mens resten må vente til skoleåret er godt i gang.
Mange kommer til å vente forgjeves på praksisplassen sin. I fjor sto over 36 prosent av søkerne uten læreplass pr. 1. oktober.
Elevorganisasjonen reagerer på den stemoderlige behandlingen av elever på praktiske studier:
– Det er dårlig gjort mot dem som ikke får tilbud om læreplass. Alle i Norge skal ha rett til å fullføre videregående utdanning, sier Ingrid Liland til Dagsavisen.
Kamp mot frafall
Den nyvalgte elevlederen utfordrer politikerne:
– Vi krever av de partiene som danner regjering etter valget at de kan love rett til læreplass for alle.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) fikk i fjor høst innstillingen til et regjeringsnedsatt utvalg som skulle se på sammenhengen mellom fagutdanningen og behovene i arbeidsmarkedet.
Den gang spilte Elevorganisasjonen sammen med LO inn kravet om lovfestet rett til læreplass, et krav som ikke kom med i den endelige innstillingen.
Mange av det såkalte Karlsen-utvalgets forslag har dannet grunnlaget for stortingsmeldingen «Utdanningslinja» som ble lansert i juni, som et svar på utfordringen om voksende frafall i videregående skole. Rundt 30 prosent av elevene faller fra på videregående, på enkelte yrkesfag er frafallet på godt over 50 prosent.
Blant forslagene for å bøte på situasjonen var et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen, mer yrkesrettede fellesfag i yrkesfagopplæringen - og bedre tilrettelegging for fagopplæring ute i bedriftene.
At regjeringen tar frafallet i videregående skole på alvor er bra, mener Liland. Men hun vil ha kraftigere lut.
– Det må pålegges fylkesmennene at de skal stille med et tilbud til alle elever som ønsker læreplass.
Store lokale forskjeller
Elevorganisasjonens ønske om pålegg til fylkene om å skaffe til veie plasser, er ikke vanskelig å begrunne med bakgrunn i tall for læreplasser. Forskjellene fra fylke til fylke er stor: I Finnmark var det godt over 50 prosent av søkerne som ikke fikk læreplass, mens i områder med bedre arbeidsmarked, som Rogaland og Hordaland, fikk rundt 70 prosent av søkerne plass innen 1. oktober i fjor.
– Det må legges til rette for at bedrifter skal ta inn folk. Det offentlige må dekke eventuelle utlegg utover de bidrag som gis i dag, sier Liland.
Finanskrise gjør trolig at det i år er enda vanskeligere å få praksisplass enn tidligere år, selv om verken Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet ennå kan offentliggjøre tallene fra i år. Manglende læreplass kan være ødeleggende for mange unge:
– De som ikke får læreplass etter to år på en praktisk linje på videregående skole, er ikke attraktive på arbeidsmarkedet. Det kan være tøft for mange, sier Liland. (ANB)
I 2008 var det 38.168 lærlinger i Norge, 16 prosent av alle elever i videregående skole.
Totalt sto 36,3 av søkerne uten læreplass i fjor. 27,6 prosent av søkerne til læreplass var ikke registrert i utdanning, 8,7 prosent var registrert som elever.
I Rogaland fikk rundt 75 prosent tilbud om læreplass, i Troms og Finnmark hhv. 57 og 48,5 prosent.
Årets tall er ikke klare.
Kilde: Utdanningspeilet 2008 (ANB)
Flere saker
Totalt sto 36,3 av søkerne uten læreplass i fjor. 27,6 prosent av søkerne til læreplass var ikke registrert i utdanning, 8,7 prosent var registrert som elever.
I Rogaland fikk rundt 75 prosent tilbud om læreplass, i Troms og Finnmark hhv. 57 og 48,5 prosent.
Årets tall er ikke klare.
Kilde: Utdanningspeilet 2008 (ANB)