Sunniva Hestenes

sunniva@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Støvet henger i lufta på byggeplassen til nye Aker sykehus i Oslo.

De gulkledde bygningsarbeidere som tråkker rundt under de høye kranene her, jobber lange dager.

Vi snakker ni timer om dagen, gjerne flere uker i strekk.

De fleste av dem har nemlig gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som gjør at de kan jobbe lengre arbeidsdager enn normalt.

– Det sliter på både kropp og psyke, sier Nora Høyning, kranfører og klubbleder i entreprenørselskapet Hent.

Dette vil Rødt nå gjøre noe med.

– Det gir jo en mye større mulighet for å utnytte folk med lange dager, som er hardt for helsa.

Det sier lederen i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

– Maktforskyvning

Med en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre, så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.

I dag kan denne perioden vare inntil 52 uker, altså ett år. Nå vil Rødt kutte den til 26 uker.

– Kort fortalt foreslår vi å reversere det Erna Solberg og den blå-blå-regjeringen innførte.

I 2015 utvidet regjeringen til Solberg (H) muligheten til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden over en periode fra 26 uker til 52 uker.

Martinussen er ikke imot arbeidstidsordningen, men mener perioden er altfor lang.

– Det gjør at man mister helt oversikten og tryggheten på at folk faktisk avspaserer. Ikke minst så er det en maktforskyvning der hver enkelt arbeidstaker har blitt stående mye alene i møte med et ønske om fleksibilitet fra arbeidsgiver.

– Sklir ut

Ifølge tillitsvalgt i Hent, Nora Høyning, får ansatte i praksis lov til å flytte friperiodene selv. Dermed blir det nesten umulig som tillitsvalgt å sjekke om og når de tar ut avspasering, mener hun.

– Er ikke det en bra ting at du kan velge selv hvor mye du vil jobbe og når du vil ha fri?

– Det er det. Hent har vært veldig gode å legge til rette arbeidstid til de forskjellige ønskene. Men her ser vi at det sklir ut, sier tillitsvalgt Høyning og utdyper:

– Problemet er at det ikke finnes noen tydelig plan for når folk faktisk skal ta fri.

Tillitsvalgt Nora Høyning sammen med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og fagforeningsleder Harald Braathen.

Jan-Erik Østlie

Hun forteller om tilfeller der folk har jobba ni timer om dagen i nesten et år, og på slutten av året så blir det oppdaget at de har jobbet mer en de har lov til, og tatt ut for lite fri.

– Da fikk de beskjed i november at de ikke kan jobbe mer før ut i februar. De er da uten inntekt den perioden. 

Høyning forteller videre at hun har jobbet med bedriften for at dette ikke skal skje igjen.

Høyt sykefravær

Ifølge Høyning rammer gjennomsnittsberegning av arbeidstid særlig arbeidsinnvandrere.

– Mange reiser langt for å jobbe her, og noen har familien sin i Afrika. De vil ikke reise hjem annenhver måned, så de samler opp fri og jobber ni timer hver dag over lange perioder, sier hun.

Kranfører og klubbleder i Hent, Nora Høyning peker på at gjennomsnittsbereging av arbeidstid rammer arbeidsinnvandrere spesielt hardt.

Jan-Erik Østlie

Hun mener dette bidrar til høyt sykefravær.

– De får muskel- og skjelettplager, og depresjoner. Spesielt på vinteren.

Med denne ordningen får ikke arbeiderne balanse mellom arbeid og fritid, mener hun.

– De er vanskelig å få skapt seg et liv her. Mange bor på brakker for å spare og sende penger hjem.

Hun vil at ordningen strammes inn.

– Kortere perioder og mer forutsigbar avspasering. Folk må få hvilt og restituert kroppen.

– Fungerer godt

Konserndirektør for kommunikasjon i Hent, Iven Opsahl Jebsen, sier til FriFagbevegelse at gjennomsnittsberegning av arbeidstid er et lovlig virkemiddel som forutsetter god planlegging og tett oppfølging.

– Vi mener ordningen ikke praktiseres på en måte som fører til urimelig belastning eller manglende balanse mellom arbeid og fritid.

Jebsen sier at de har full oversikt over når friperiodene til de ansatte er, og at dette er en ordning de prøver å tilpasse etter de ansattes egne ønsker og behov.

– De som arbeider på denne ordningen har i stor grad tilhørighet utenfor Norge, og har derfor andre behov for friperioder for å kunne være hjemme hos familie og nære. For de som av ulike grunner ønsker en annen arbeidstidsordning, finnes det gode alternativer i bedriften, sier hun og legger til:

– Vi opplever at denne tilnærmingen fungerer godt ved at vi lytter til de ansatte, og samtidig ivaretar både den enkeltes og bedriftens behov.

Bekymringene rundt helse og sykefravær tar de på alvor, følge Jebsen.

– Dersom en arbeidstidsordning over tid fører til for høy belastning for enkeltpersoner, skal dette fanges opp og ordningen vurderes individuelt.

– Mister overtidsbetaling

Leder i Bygningsarbeidernes Fagforening, Harald Braathen, mener fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven brukes feil.

– Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Men denne fleksibiliteten blir i praksis bare en fleksibilitet for arbeidsgiver, sier han.

Han peker også på at arbeidstakerne taper økonomisk.

– Du mister overtidsbetaling. Det er langt billigere for arbeidsgiver å bruke gjennomsnittsberegning enn skift- og turnusordninger, hevder han.

Leder i Bygningsarbeidernes Fagforening, Harald Braathen, mener fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven brukes feil. Her står han sammen med Boye Ullmann og Johan Svensson.

Jan-Erik Østlie

Han advarer mot at normalarbeidsdagen gradvis forsvinner. Det gjør også Rødt-lederen.

– Normalarbeidsdagen blir sakte, men sikkert utfasa i hele bygg og anlegg, fordi andelen av de som jobber, jobber ni timer og mer, sier Martinussen.

Hun frykter dette kan føre til at færre unge velger yrkesfag.

– Hvis vi skal ha unge folk til å velge yrkesfag, som alle politikere heier på, så må det være et arbeidsliv som funker. 

– Rovdrift

I tillegg til å stramme inn, vil også Rødt-lederen gi tillitsvalgte en sterkere rolle og sette tydeligere krav til arbeidsplanlegging.

– Det skal være tydelig hva den arbeidsplanen skal være, fordi vi kan ikke drive rovdrift på arbeidsfolk her i Norge, og sende dem ut av landet og ikke ha noe ansvar for at de får avspasert og hvilt.

Forslaget til Martinussen og stortingsrepresentant Seher Aydar har vært ute på høring og er nå til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.