Torsdag skal Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag komme med sine ønsker til staten.

De to bondeorganisasjonene startet tirsdag sine forhandlinger for å komme fram til et felles krav til staten.

– Vi har en klar målsetting om å klare det, sier lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, til NTB.

I fjor brøt Småbrukarlaget forhandlingene mens Bondelaget ble enige med staten. Dermed fikk også Småbrukarlaget det samme som Bondelaget og staten ble enige om.

Bjørke sier at organisasjonene håper det skal være mulig å komme fram til en avtale. Dersom det ikke blir enighet, blir statens tilbud lagt til grunn. Jordbruksavtalen skal vedtas av Stortinget.

Dystre bakgrunnstall

Budsjettnemnda kom med sine tall 8. april. Prognosene viser at inntekten i år vil gå ned med 6.100 kroner per årsverk sammenlignet med 2010. Mellom 2009 og 2010 hadde bonden en inntektsvekst på 34.500 kroner i gjennomsnitt per årsverk.

I tillegg har uttalelser fra de tre regjeringspartienes landsmøter skapt forventninger blant bøndene, selv om ingen av de tre partiene har konkretisert noen tall for hvor mye de mener bøndene bør ha for sitt arbeid.

Jordbruksorganisasjonene mener det er tvingende nødvendig med et inntektsløft og har allerede varslet høye krav. I fjor var kravet rundt 2 milliarder kroner mens resultatet ble 950 millioner kroner.

Jordbruksstøttens andel av statsbudsjettet har gått ned. I 1980 var støtten på nesten 7 prosent. De siste seks årene har andelen vært på rundt 1,5 prosent. I 2010 gikk 1,3 prosent av statsbudsjettet til landbruksstøtte.

Verken småbrukere eller storbønder har noe håp om at staten skal innfri kravene fullt ut, men de har forventninger til at staten skal bidra med friske penger.

Vil ha lavinntektstillegg

– Det er helt klart at vi må regne inn etterslepet. Vi må ha det som ikke slo til i forrige oppgjør. Kostnadsveksten har vært noe høyere enn forventet, sier Bjørke.

Bjørke sier også at det vil komme krav om et lavinntektstillegg slik at Stortingets opptrappingsvedtak fra 1975 kan innfris. Vedtaket innebar at bøndenes inntekter skulle komme på linje med industriarbeidernes.

Småbrukarlagets leder, Merete Furuberg, vil at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes i løpet av fem år.

Et viktig argument for bøndene vil være betydningen av norsk matproduksjon i en tid med matknapphet på verdensbasis.

– Befolkningen i Norge vokser med 1 million de neste 20 årene. I dag importerer vi halvparten av den maten vi spiser. Matproduksjonen må økes kraftig slik at vi kan øke selvforsyningsgraden og ta vår del av ansvaret for å fø verden, sier bondelagslederen.

– For at matproduksjonen i Norge skal øke, trengs det også et økonomisk løft for bonden, fortsetter Bjørke. (ANB-NTB)