Landbruket med høye krav
Dystre tall fra Budsjettnemnda for landbruket fører til høye krav fra bondeorganisasjonene.
Torsdag skal Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag komme med sine ønsker til staten.
De to bondeorganisasjonene startet tirsdag sine forhandlinger for å komme fram til et felles krav til staten.
– Vi har en klar målsetting om å klare det, sier lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, til NTB.
I fjor brøt Småbrukarlaget forhandlingene mens Bondelaget ble enige med staten. Dermed fikk også Småbrukarlaget det samme som Bondelaget og staten ble enige om.
Bjørke sier at organisasjonene håper det skal være mulig å komme fram til en avtale. Dersom det ikke blir enighet, blir statens tilbud lagt til grunn. Jordbruksavtalen skal vedtas av Stortinget.
Dystre bakgrunnstall
Budsjettnemnda kom med sine tall 8. april. Prognosene viser at inntekten i år vil gå ned med 6.100 kroner per årsverk sammenlignet med 2010. Mellom 2009 og 2010 hadde bonden en inntektsvekst på 34.500 kroner i gjennomsnitt per årsverk.
I tillegg har uttalelser fra de tre regjeringspartienes landsmøter skapt forventninger blant bøndene, selv om ingen av de tre partiene har konkretisert noen tall for hvor mye de mener bøndene bør ha for sitt arbeid.
Jordbruksorganisasjonene mener det er tvingende nødvendig med et inntektsløft og har allerede varslet høye krav. I fjor var kravet rundt 2 milliarder kroner mens resultatet ble 950 millioner kroner.
Jordbruksstøttens andel av statsbudsjettet har gått ned. I 1980 var støtten på nesten 7 prosent. De siste seks årene har andelen vært på rundt 1,5 prosent. I 2010 gikk 1,3 prosent av statsbudsjettet til landbruksstøtte.
Verken småbrukere eller storbønder har noe håp om at staten skal innfri kravene fullt ut, men de har forventninger til at staten skal bidra med friske penger.
Vil ha lavinntektstillegg
– Det er helt klart at vi må regne inn etterslepet. Vi må ha det som ikke slo til i forrige oppgjør. Kostnadsveksten har vært noe høyere enn forventet, sier Bjørke.
Bjørke sier også at det vil komme krav om et lavinntektstillegg slik at Stortingets opptrappingsvedtak fra 1975 kan innfris. Vedtaket innebar at bøndenes inntekter skulle komme på linje med industriarbeidernes.
Småbrukarlagets leder, Merete Furuberg, vil at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes i løpet av fem år.
Et viktig argument for bøndene vil være betydningen av norsk matproduksjon i en tid med matknapphet på verdensbasis.
– Befolkningen i Norge vokser med 1 million de neste 20 årene. I dag importerer vi halvparten av den maten vi spiser. Matproduksjonen må økes kraftig slik at vi kan øke selvforsyningsgraden og ta vår del av ansvaret for å fø verden, sier bondelagslederen.
– For at matproduksjonen i Norge skal øke, trengs det også et økonomisk løft for bonden, fortsetter Bjørke. (ANB-NTB)
Kravet fra Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag blir overlevert staten torsdag 28. april.
Staten kommer med sitt tilbud til jordbruket 5. mai.
Forhandlingene skal være avsluttet innen 17. mai.
Resultatet av forhandlingene skal endelig vedtas av Stortinget.
Dersom organisasjonene velger å forhandle og det blir brudd, vil regjeringen foreslå for Stortinget at statens tilbud skal vedtas.
Velger en av organisasjonene å bryte, mens den andre fortsetter og det blir en avtale, vil avtalen gjelde også for den organisasjonen som bryter. (ANB-NTB)
Staten kommer med sitt tilbud til jordbruket 5. mai.
Forhandlingene skal være avsluttet innen 17. mai.
Resultatet av forhandlingene skal endelig vedtas av Stortinget.
Dersom organisasjonene velger å forhandle og det blir brudd, vil regjeringen foreslå for Stortinget at statens tilbud skal vedtas.
Velger en av organisasjonene å bryte, mens den andre fortsetter og det blir en avtale, vil avtalen gjelde også for den organisasjonen som bryter. (ANB-NTB)
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.
Privat
