JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Budsjetthøring på Stortinget:

Akademia får for mye av utdanningspengene, mener FLT. Her er forbundets råd til regjeringen

FLT mener man får mer igjen for en krone til høyere yrkesfaglig utdanning enn om man bruker den samme krona til akademisk utdanning.
HØRING OM STATSBUDSJETTET: FLT vil bruke utdanningspengene der de gir best avkastning.

HØRING OM STATSBUDSJETTET: FLT vil bruke utdanningspengene der de gir best avkastning.

colourbox.com

kai.hovden@lomedia.no

Forbundet for Ledelse og Teknikk er en ivrig forkjemper for fagskolene, som tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning. Det ble også ettertrykkelig slått fast da forbundsleder Ulf Madsen deltok på budsjetthøring i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Les også: Regjeringen foreslår 2100 flere studieplasser til yrkesfag: – For lite, mener FLT

Mer for pengene

Madsens klare budskap var at samfunnet får mer igjen for penger investert i høyere yrkesfaglig utdanning enn ved å sette pengene i akademisk utdanning.

– En krone til høyere yrkesfaglig utdanning stimulerer til mer verdiskaping, innovasjonsevne og omstillingsevne enn en krone til akademisk utdanning, slo Madsen fast.

Tross dette er det, ifølge FLT, en skjevhet i utdanningssystemet, hvor 40 milliarder kroner går til universiteter og høgskoler mens bare 1,1 milliarder går til fagskolene.

– Det er en feiloppfatning å forstå utdanning som kunnskap, og ikke som spesialisering av egne ferdigheter, hevdet Madsen.

– Det viktige er ikke først og fremst å få beskrevet hvordan motoren fungerer via fagtermer, men å få fart på motoren, illustrerte forbundslederen.

Gi ansatte rom og mulighet

Madsen mener behovet for å få mest mulig ut av færrest mulig arbeidstimer i industri og næringsliv først og fremst møtes ved å gi de ansatte rom om mulighet til forbedring av egne ferdigheter. Her er det ikke forskningskompetanse og teoretisk kunnskap som er avgjørende, ifølge forbundslederen.

Han oppfordret videre komitémedlemmene til å be regjeringen svare på følgende spørsmål:

Hvor får man mest igjen for pengene når det gjelder verdiskaping, grunnlag for sysselsetting og inntekter til velferden per investerte krone til utdanning?

– Oppfølgingsspørsmålet bør være «hvordan bør man satse videre?», sa Madsen.

Må trappes opp

– Vårt råd er å trappe opp nåværende kapasitet innen erfaringsbasert og praksisnær utdanning til man oppnår bedre balanse i kapasitet sammenliknet med universiteter og høgskoler, sa Madsen.

Forbundslederen benyttet anledningen til igjen å ta til orde for en strukturreform, hvor ambisjonen er 100.000 plasser innen høyere yrkesfaglig utdanning før vi skriver 2030 i kalenderen.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse