Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

«Per» (55) er redd han skal bli dobbelt straffet under korona. Først mistet han jobben. Uten jobb får han heller ikke ekstrapensjonen AFP, som kan gi opp mot en million kroner i ekstra pensjon.

Han har vært medlem i fagbevegelsen hele livet, og vært med på å kjempe fram AFP. Nå kan han miste ekstrapensjonen på målstreken.

«Per» (55) ønsker ikke å stå fram med sitt eget navn. Han er mangeårig medlem av Forbundet for Ledelse og Teknikk, ett av LOs forbund.

Budskapet hans er klinkende klart:

Tida som arbeidsløs under korona må ikke gjøre at folk mister AFP.

– Vi må få et korona-år med i tellingen når regnskapet for avtalefestet pensjon (AFP), skal gjøres opp, sier han.

Bakgrunnen er like enkel som den er håpløs for dem det gjelder. Er du født i 1955 eller senere, må du ha jobbet i en bedrift med AFP-ordning minimum sju av de siste ni årene for å oppfylle kravene til å kunne få AFP. Hvis du er uten jobb for lang tid før pensjon, mister du rettighetene dine.

– Men hvorfor er det ingen i fagbevegelsen, eller Arbeiderpartiet for den saks skyld, som har sett på hvordan koronapandemien har slått ut for dem som står på terskelen til AFP? Og enda mer skremmende – hvorfor gjør ingen noe med dette? spør mannen.

Innsikt: AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak ordningen

Mistet jobben, frykter for AFP

Mange ble permittert som følge av pandemien, og i løpet av pandemien har mange opplevd at veien tilbake til arbeidslivet er tøff.

– Jeg har jobbet mer enn tretti år i samme bedrift, men mistet jobben i januar 2020, bare måneder før pandemien brøt ut. Siden da har jeg stått utenfor arbeidslivet, forteller FLT-medlemmet.

Han er i slutten av femtiårene, og opplever nå at realkompetanse på ingen måte er nok til å kjempe om de ledige jobbene han ellers ville vært kvalifisert for.

– Med så mange akademikere som også har blitt permittert, har det blitt håpløst for folk i min situasjon, og i min alder, å komme inn i arbeidslivet igjen. Jeg har søkt utallige jobber gjennom tiden som har gått, uten hell. Nå står jeg i fare for å miste AFP som følge av den vanskelige situasjonen landet og verden har vært igjennom, forteller han.

Neste år vil bli enda trangere for FLT-medlemmet, dersom en jobb ikke snart dukker opp.

– Da går jeg fra arbeidsavklaringspenger til tiltakspenger. Det betyr at jeg får utbetalt mellom åtte og ni tusen kroner i måneden, ettersom jeg trekkes fordi jeg er gift og kona mi er i jobb. Det er for galt at jeg, som har jobbet og betalt skatt i alle år, skal måtte skille meg og flytte ut for å få den hjelpen som trengs fra samfunnet, understreker FLT-medlemmet.

Trenger et år

Det han ber om, er at regjeringen gir et pandemi-pusterom i AFP-kravet om at man må ha jobbet sju av de ni siste årene i en bedrift med AFP-ordning.

– Som fagorganisert var jeg selv med på å kjempe igjennom kravet om AFP, men det var på bakgrunn av at det skulle være en håndsrekning til sliterne i arbeidslivet. Det vi har sett, er at folk står i full jobb, tar ut AFP og bruker dette til å nedbetale hytta, båten eller Teslaen. Hvor har det blitt av solidaritetstanken? spør han.

– Gi oss et års slingringsmonn som følge av hvordan pandemien har påvirket mulighetene til å få nytt arbeid. Dersom jeg ikke er i jobb etter en utvidet frist for å redde AFP, skal jeg godta at det er slik det ble, utdyper han.

FLTeren tror dessverre det er mange som nå står i samme situasjon som ham selv. Og om ikke mange måneder er det to år siden Norge stengte ned for første gang under pandemien.

Ny AFP-ordning: Skal flere få ekstrapensjonen AFP? Dette sier partiene på Stortinget (august 21)

Har kontaktet Arbeiderpartiet

FLTeren har forsøkt å få hjelp direkte fra Arbeiderpartiet.

– Jeg tok kontakt med partikontoret i Oslo, og fikk mailadressen til den de mente var den rette stortingsrepresentanten til å se på mitt forslag. E-posten sendte jeg like etter, men så langt har jeg ikke engang fått en bekreftelse på at e-posten er mottatt, sier han oppgitt.

Samtidig mener han at både FLT og LO sentralt også burde ha hatt denne problematikken lenger fremme i bevisstheten.

Forbundslederen: – Reglene bør endres

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT er klar på at dagens AFP-regler bør endres.

– Med dette er noe LO ikke har fått gjennomslag for, blant annet fordi Solberg-regjeringen ikke ville bevilge mer penger til ordningen. Men dersom AFP blir endret i tråd med det som ligger i rapporten om en reformert AFP, vil det kunne løse slike problemer som vårt medlem opplever, forklarer Madsen.

Kai Hovden

Med en reformert AFP vil kravene i hovedsak bli fjernet, eventuelle effekter av pandemien ville blitt langt mindre og det ville ikke medført at noen mister alt – som med dagen ordning, ifølge Madsen.

– Vi har oversendt innspillet til LO, og hvorvidt dette blir et krav i neste års hovedoppgjør, avgjøres av LOs representantskap i februar, sier Madsen.

Departementet: – Opp til LO og NHO

Hos Arbeids- og sosialdepartementet legger de ansvaret for de nødvendige endringene i AFP-ordningen på LO og NHO, men åpner samtidig for at staten kan bidra.

Vi har forsøkt å presentere AFP-problematikken for Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap), men må nøye oss med svarene fra statssekretær Truls Wickholm i Arbeids- og sosialdepartementet.

– LO og NHO avtalte i 2018 at de skulle utrede alternativer til dagens AFP-ordning. Bakgrunnen for utredningsarbeidet var blant annet en evaluering i 2017, der det ble konkludert med at AFP i hovedsak har fungert etter hensikten, men det ble også pekt på noen utfordringer, sier Wickholm.

Blant utfordringene man har opplevd, finner vi arbeidstakere som opplever AFP-ordningen som uforutsigbar, og at de som ikke fyller vilkårene ikke får noen ytelse overhodet – selv om de kan ha hatt et langt yrkesliv i en AFP-bedrift, ifølge Wickholm

– I mai i år ble utredningsarbeidet presentert i en rapport med en skisse til en mulig reformert AFP-ordning. Skissen som presenteres i rapporten vil innebære at man unngår å falle ut av AFP-ordningen mot slutten av yrkeskarrieren. Det er opp til LO og NHO om de på bakgrunn av rapporten vil avtale endringer i AFP-ordningen, fortsetter han.

– Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at den vil gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag, sier Wickholm.

Ny AFP-ordning utsatt: AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

LO: – Problematisk ordning

Roger Heimli, andre nestleder i LO, er klar på at dagens AFP-ordning er problematisk på flere områder.

– Det er en god pensjonsordning for dem som får den, men hvis du ikke kvalifiserer til den, får du ingenting, sier Heimli.

Dette vil ofte føles urettferdig og urimelig, ifølge LO-nestlederen.

Det var derfor LO hadde som krav foran oppgjøret i 2018 å gjøre om AFP-ordningen. Vi ønsker at den skal bli langt mer forutsigbar og rettferdig, slik at vi unngår at noen som mister jobben rett før AFP, mister alt, forklarer Heimli.

Jan-Erik Østlie

Også han peker på rapporten om reformert AFP som ble lagt fram tidligere i år.

– Der vises det hvordan disse problemene kan unngås. Blir denne modellen innført, vil vi fjerne disse hullene i ordningen som gjør at medlemmer kan miste alt mot slutten av yrkeslivet, sier Heimli.

I den foreslåtte modellen fjernes blant annet kravet om å ha vært i AFP-bedrift sju av de siste ni årene, kravet om å være i AFP-bedrift, eller i arbeid, når du fyller 62 år, og kravet om tre års sammenhengende periode i AFP-bedrift før uttak, ifølge Heimli.

– Det medlemmet peker på som særlig problematisk nå i kjølvannet av koronakrisen, vil altså kunne løses om vi får endret AFP-ordningen. Nå skal dette diskuteres i alle LO-forbund, og så må det tas en beslutning om kravet om reformert AFP skal være en sak som skal løftes fram til lønnsoppgjøret, avslutter Heimli.

NHO støtter reformert AFP

Ifølge Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør Pensjon og Forsikring i NHO, ligger løsningen på problemet FLT-medlemmet opplever i skissen til reformert AFP-modell.

Mildal peker på at dagens AFP-ordning, som ble avtalt mellom partene i 2009 og innført i 2011, skulle gi et insentiv til å stå lenger i jobb.

– AFP gikk derfor fra å være en førtidspensjon for dem som sluttet i jobb mellom 62 og 67 år, som den var i årene før 2011, til å bli en livsvarig tilleggspensjon utbetalt selv om man fortsetter i jobb, sier Mildal.

Avdelingsdirektøren viser til at det i dagens ordning ikke er mulig å forskjellsbehandle innenfor AFP-systemet.

– AFP er en kvalifiseringsordning som har strenge regler knyttet til årene før man fyller 62 og årene før uttak. Med dagens regelverk er det ikke mulig å forskjellsbehandle dem som mistet jobben før korona og som ikke kom i jobb i AFP-bedrift i koronaperioden, fra andre som for eksempel mister jobben nå.

Moment Studio NHO

NHO mener løsningen ligger i skissen til reformert AFP-modell, som LO og NHO leverte i mai i år.

– Denne skissen gjør at det blir en bedre sammenheng mellom årene man har jobbet i en AFP-bedrift og den pensjonen som kommer til utbetaling. Da ville man unngått en situasjon som FLT-medlemmet forteller om, sier Mildal.

Hun peker på at den foreslåtte modellen ikke inneholder alle de ulike kravene til å få AFP som dagens ordning har, og at den derfor vil være mer forutsigbar og utbetales til langt flere.

– Får vi en slik løsning på plass, vil ordningen oppleves mer rettferdig, men i og med at mange flere kvalifiserer til AFP med en slik ordning, blir den også dyrere hvis ikke nivået på ytelsene settes ned. Derfor må både staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne bidra til finansieringen for å få en slik modell på plass, understreker Mildal.