Kai Hoven

kai.hovden@lomedia.no

Forsvaret har for lengst flyttet ut av leiren på Haslemoen, og for AT Tre ble dette stedet løsningen da den første fabrikken brant i 2004.

Her produseres det spesialdører av ulike typer. Det kan dreie seg om branndører, lydisolerte dører, røntgendører eller såkalte spanskvegger – skilleveggsystemer til for eksempel garderober, sanitæranlegg og liknende. I tillegg produseres det en god del latter, skal det vise seg.

Nest størst, men allikevel liten

Daglig leder Kent Bjørnstad gir oss noen tall og fakta om bedriften.

– I Norge finnes det én stor aktør som heter Nordic Doors. De omsetter for om lag 300 millioner kroner. Her på AT Tre ligger omsetningen på 20 millioner. Allikevel er vi nok nest størst av de andre dørprodusentene innenfor laminatdørproduksjon som holder til i Norge, sier han.

KVALITET: Dørene fra AT Tre kan ikke sammenliknes med hva du får i byggvarehandelen for noen hundrelapper. Hotell, skoler, kontorbygg og institusjoner er blant det du finner på listen over kunder. Og de som jobber hos AT Tre kjenner raskt igjen sine egne dører når de reiser rundt.

Kai Hovden

Altså en liten aktør i totalmarkedet, hvor også store internasjonale aktører opererer. Men det har sine fordeler å være liten, og ikke minst smidig.

– Jeg pleier å si at markedet finnes der for oss hele tiden. Vi skal ha våre 20 millioner, og har vokst dit vi skal vokse. Skal vi øke ytterligere, vil det kreve både flere til å regne på anbud og flere i produksjonen. Det innebærer også at den jevne veksten er over, og vi må opp et trinn for å øke. Vi er fornøyde med å være der vi er i dag, slår Bjørnstad fast.

Tåler en trøkk

Kort fortalt produserer AT Tre det du ser rundt deg av dører til innvendig bruk, med unntak av det du har hjemme. Her er altså kommuner med sine skoler og institusjoner, kontorbygg, hoteller og så videre nedslagsfeltet.

– Materialer laget av tre og trevirke er bestanddelene i vår dørproduksjon. Det som er synlig for folk er laminatet på utsiden. Det er få som vet hva som er inni en dør, sier Bjørnstad.

FULL FRES: Datafresen hos AT Tre har gjort produksjonen svært smidig. Her kan man frese ut spor til blant annet hengsler og låssystemer, og to dører kan kjøres samtidig i maskinen.

Kai Hovden

Vi prøver oss på en kommentar i retning av «helt til du slår hull i den», men møter oss selv i; ja du forstår.

– Du klarer ikke å slå hull i disse dørene, lyder det unisont fra Bjørnstad, produksjonsleder Arnfinn Hanstad og arbeidsformann Jan Fredrik Bronken – de to sistnevnte også FLT-medlemmer.

– Dører som du får kjøpt for noen hundrelapper i byggevarehandelen har ikke vi noe med, slår Bjørnstad fast.

Det er forholdsvis få som driver med denne typen produksjon i Norge, og hos AT Tre produseres det om lag 5000 enheter i året.

– Vi har en produksjonsmiks som gjør at dette tallet kan variere. Det er ikke alle dører det er like mye arbeid med. Noen tar en time, mens andre kan ta tre, sier Hanstad.

Liten ordrereserve

Byggebransjen er spesiell, og i utvikling. Det merker man også hos AT Tre.

– Alt skal skje raskt, og en prosjektleder ute på en byggeplass er lite interessert i å konsentrere seg om valg av dører mens man er i ferd med å fundamentere bygget. Slik er det gjennom hele byggeprosessen, noe som bidrar til at vi kommer veldig sent inn i prosessen, forklarer Bjørnstad.

SVENNESTYKKET: Arbeidsleder Jan Fredrik Bronken er så langt den eneste som har hatt læretiden sin hos AT Tre. Resultatet ble karakteren meget godt bestått, og døren han laget til fagprøven brukes på daglig leders kontor.

Kai Hovden

Bare unntaksvis har AT Tre bestillinger et halvt år frem i tid, og et av disse unntakene opplever de gledelig nok i disse dager.

– Vi forsøker å utnytte de forsene vi har som en liten bedrift. Det handler om korte beslutningslinjer og god evne til å ta raske beslutninger, som kommer kunden til gode. Det får du ikke til i større bedrifter, sier Bjørnstad.

Dermed får man også bestillinger de større leverandørene rett og slett ikke klarer å levere på.

– Samtidig drar vi på oss en stressfaktor, og det kan nok slite litt på organisasjonen til tider, medgir Bjørnstad.

Og det har blitt verre med årene, mener Hanstad.

– Nå kan det være snakk om bare seks-sju uker fra man starter på et bygg til det står ferdig. Da kan det bli krevende for oss ettersom byggherren ikke alltid tenker på at dørene også skal produseres innenfor samme ramme, sier han.

Godt miljø

Latteren sitte som nevnt løst hos AT Tre. Her går fleipen både oppover og nedover i organisasjonen, og det med en svært god tone.

– Vi har det veldig bra her. Selvsagt kan det være stressende til tider, men vi har lite overtid. Det som kommer av overtid er som regel knyttet til at vi stenger ned for sommerferien, forteller Bronken.

Det henger blant annet sammen med at man leverer til skoler, og disse gjerne vil ha gjort utbedringer når elevene har fri. Når vi besøker AT Tre ligger faktisk en pen stabel nye skoledører klare, og disse skal inn i den lokale barneskolen.

Med et kompetent mannskap klarer man også å minimere stopp i produksjonen.

– Vi tar slike ting underveis, sier Bronken enkelt og greit.

DYKTIGE FAGFOLK: Daglig leder Kent Bjørnstad (midten) skryter av arbeidsformann Jan Fredrik Bronken (t.v.) og produksjonsleder Arnfinn Hanstad. Begge har kunnskap og kompetanse til å utføre en hver arbeidsoperasjon i produksjonen perfekt.

Kai Hovden

Daglig leder Bjørnstad er godt fornøyd med de to lederne sine.

– Jeg må få lov å skryte litt av disse to. Begge kan det vi har av maskiner, og de kan gå inn på hvilken som helst arbeidsstasjon i produksjonen og utføre arbeidsoppgaven perfekt. Det har selvsagt stor verdi for oss som bedrift, sier han.

Feil kan dermed avdekkes og utbedres raskt.

Med dører i blodet

Hanstad har laget dører i mer enn 40 år, og er, naturlig nok, fabrikkens orakel på en del områder. Bronken på sin side har fartstid siden flyttingen i 2004, og han var tidlig inne på bruk av data til fresearbeid.

– Jeg var med far og snekret to år etter ungdomskolen, og etter det har det vært dører hele tiden, forteller Hanstad.

– Han besitter en unik kunnskap, som stadig fylles på. Alt av detaljer og løsninger knyttet til dører har Arnfinn oversikt over. Låser og beslag utvikler seg hele tiden, så her er det avgjørende å være oppdatert, utdyper Bjørnstad.

Av åtte ansatte i produksjonen har fem fagbrev som møbelindustrisnekker. Av disse to har både Hanstad og Bronken avlagt fagprøven til karakteren Meget godt bestått. Til opplysning henger den høyt.

– Jeg kom hit som lærling etter å ha gått møbelsnekkerlinje på videregående skole i Elverum, forteller Bronken.

Dermed ble han bedriftens første og eneste lærling så langt. Etter en to-tre år på datafresen fikk han tilbud om jobben som arbeidsformann, og i dag er det nettopp døren han lagte til fagprøven man må igjennom for å komme inn på sjefens kontor.

Tøffe betingelser

Vi ber Bjørnstad si noen ord om rammebetingelsene for en liten bedrift som AT Tre, og svaret kommer rimelig kontant.

– De er utfordrende.

– Vi er best i EU-klassen når det kommer til implementering av nye standarder og slikt. Utfordringen vår er at vi må produsere og levere innenfor de samme rammene som de virkelig store aktørene, utdyper Bjørnstad.

Han forteller at dette er utfordrende på flere områder.

– Vi har begrenset med menneskelige ressurser, og det blir en uforholdsmessig stor kostnad for oss som er såpass små. En branntest av en dør koster jo det samme for oss som for en stor aktør, illustrerer Bjørnstad.

Dermed kunne han gjerne tenke seg at man differensierte ut fra størrelse, eller at det for eksempel fantes et fond eller liknende som kunne hjelpe små bedrifter med å oppfylle kravene som blir satt.

– I tillegg er det jo slik at jo lenger bort fra bysentra du kommer, desto vanskeligere er det å erstatte en jobb dersom virksomheten blir nedlagt. Politisk kan det være utfordrende for oss med den sentraliseringen som foregår og som har foregått, sier Bjørnstad.

Her viser han også til kommunesammenslåinger og ny fylkesstruktur.

– Det har ikke vært noe problem her hos oss, men kan fort bli det for andre små bedrifter som opererer der kommuner slås sammen. Større enheter er ikke nødvendigvis bra for små bedrifter. Det fører til at avtalene blir større, og at en liten aktør vil ha vanskeligere for å nå opp i for eksempel en anbudskonkurranse.

Godt å være organisert

Bronken er fersk som FLT-medlem, mens Hanstad, av helt naturlige årsaker, har tilhørt forbundet mye lenger. Begge føler en trygghet ved å være organisert, og de hadde planer om å delta på det lokale medlemsmøtet helt til koronapandemien satte en effektiv stopper for det.

Nå er nytt møte berammet, men datoen utløser ingen jubel på AT Tre.

– Midt i jakta? er den umiddelbare kommentaren fra Bronken.

Det blir nok så som så med oppmøte fra AT Tre denne gangen, men både Hanstad og Bronken kunne tenke seg å være med neste gang – så sant det ikke er jaktsesong.