Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Da kvikkleireskredet gikk i Gjerdrum i romjulen, måtte man finne et sted å sende de evakuerte. Takket være rutinerte folk ved Olavsgaard hadde de tak over hodet og mat på bordet i løpet av et par timer.

Åpnet dørene

Ifølge hovmester Espen Thomsen har hotellet vært åpent gjennom hele 2020. Med svært lav aktivitet som følge av koronapandemien, har imidlertid de fleste ansatte vært permittert i en eller annen grad gjennom hele året.

– I romjulen stenger vi alltid ned hotellet. Vi holder det gående frem til lille julaften, og så er det normalt ferie for oss som jobber her, forteller hovmesteren.

Med unntak av én mann i resepsjonen var det slik også da telefonen fra Gjerdrum kommune kom.

– Telefonen kom klokken fem på morgenen, og beskjeden var de trengte alt vi hadde av rom og kapasitet, sier Thomsen.

Solidaritet etter leirskredet: Da krisen rammet postansatte Arild, ringte Roy for å tilby husrom: – Det var enestående flott gjort

Kommunen skal ha forsøkt seg også hos andre hoteller som var stengt, men uten hell.

– Vi hadde muligheten til å åpne, og i løpet av et par timer handlet det om å slå på lyset, låse opp dørene, få på kaffen og hente inn folk. De første kom hit mellom klokken seks og halv sju på morgenen, og da hadde man også klart å trylle frem mat.

Noe hadde hotellet fra før, slik at det var mulig å starte opp, men de hadde også stor nytte av leverandørene som kom med varer så raskt de kunne.

– I tillegg raidet vi vel alle åpne dagligvareforretninger i nærområdet, så det var nok vanskelig for vanlige folk å finne brød i hyllene da de kom i butikken den dagen, vedgår Thomsen.

Han legger ikke skjul på at det var litt armer og bein i starten.

– Det var jo folk overalt. De evakuerte kom, hjelpemannskaper og nødetater opprettet et hovedkvarter her, og så var det vi som kom på jobb, selvsagt.

Mens en del av de evakuerte ble registrert og sendt videre, ble brorparten værende på Olavsgaard.

– Mange av dem fikk ikke sove, men her var det helsepersonell og prester tilgjengelig hele tiden. Så går tiden, og alt setter seg og roer seg etter som dagene går, forteller han.

Det var selvsagt mange følelser å se blant de evakuerte de første timene.

– Men jeg er imponert over hvordan de håndterte situasjonen, og hvor rolige og beherskede de var, sier Thomsen.

Mye lest: Kamilla (44) trodde hun skulle få feriepenger på dagpenger. Nå føler hun seg lurt

Tar normalt en uke

Når hotellet åpner opp etter juleferien i et normalt år, tar det vanligvis en ukes tid før man er helt i gjenge igjen, ifølge Thomsen.

– Man slutter gjerne på topp før jul, låser døren og gidder ikke fylle opp skapene før man går hjem. Vi vet jo at det ikke er stort å gjøre her når vi åpner igjen over nyttår uansett, så vi har normalt god tid på å komme i gang. Det vi vanligvis bruker en uke på, fikk vi nå unnagjort i løpet av timer.

Olavsgaard er beredskapshotell for Lillestrøm kommune. Når noe skjer, er det dit folk skal, og dermed finnes det nok også noen planer for å ta imot evakuerte et eller annet sted.

– Samtidig er det slik at det er begrenset hvor mye du får planlagt. Øvelsesscenarioet verdensomspennende pandemi, full nedstenging av samfunnet og stort jordras i nabokommunen som krever alle ressurser, er det nok ingen som hadde sett for seg, påpeker Thomsen.

Fikk du med deg denne? Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Rutinert gjeng

Ifølge hovmesteren gikk overgangen fra permittering og/eller ferie til full drift svært godt.

– Det fungerte veldig bra. Folk har jobbet her i mange år, og de kjenner dermed både rutinene og huset. Alle vet hva de skal, så selv om du har vært permittert, som meg selv, er du inne i det igjen med en gang, sier han.

Rutinen staben besitter er helt klart en av årsakene til at de kunne åpne hotellet så raskt.

– Folkene her kan jobbene sine, og de er interessert i å jobbe. Slik er det ikke overalt, og det er nok grunnen til at de andre hotellene som ble spurt ikke klarte å komme i gang. Bransjen er dessverre basert på bruk av studenter og billig arbeidskraft. Dermed jobber altfor mange kun for pengene, ikke for faget, som også handler om å ta vare på folk, mener Thomsen.

Hovmesteren mener det er stor mangel på faglighet i hotell- og restaurantbransjen. Det er en vanskelig oppgave å gjøre noe med dette, ettersom det er en bransje som driver med små marginer.

– Jeg tror ikke det skiller mer enn to kroner timen mellom en faglært og en ufaglært, så man må kunne si at det er marginalt. Samtidig kan vi ikke øke forskjellene for mye, for da blir det umulig for faglærte å få jobb. Det er altså stikk motsatt av hvordan resten av verden fungerer, hvor man aller helst skal ha en mastergrad å slå i bordet med, sier han.

Fremdeles evakuerte igjen

Når vi besøker Olavsgaard er det fremdeles en relativt stor gruppe evakuerte som bor på hotellet.

KATASTROFEOMRÅDE: De evakuerte fra rasområdet i Ask i Gjerdrum hadde umiddelbart behov for tak over hodet og mat på bordet. På Olavsgaard klarte man å åpne hotellet på rekordtid.

Kai Hovden

– Fra å være 320 på det meste, er det vel nå mellom 120 og 130 igjen. De fleste vil nok ha kommet seg videre til nye leiligheter, hjem til husene sine eller for eksempel på hytta når vi skriver februar, tror Thomsen.

Personalet har fått svært gode tilbakemeldinger fra de rammede, som er takknemlige for hvordan de ansatte har ivaretatt dem.

– Det er selvsagt hyggelig, men jeg har sagt til flere at de må komme tilbake når de vil bo her – ikke når de må, slik som nå. Rett og slett for å kose seg med å bo på hotell og spise god mat, sier Thomsen.

Selv er han imponert over det apparatet som settes i sving ved slike hendelser som skredet i Gjerdrum.

– Det er utrolig å se hvor mye som finnes av ressurser som vi ikke tenker over til daglig. At det for eksempel finnes et lager med klær som plutselig bare er der. For ikke å glemme alle de frivillige organisasjonene som faktisk har rutiner for hendelser som dette, og som hver og en er spesialisert på sitt felt slik at hele puslespillet går opp, sier han.

Det har ikke vært behov for noen spesiell oppfølging av de ansatte som følge av katastrofen som rammet Gjerdrum, men de har selvsagt sett behovene blant de evakuerte.

– De har blitt ivaretatt av dem som har vært her for å gjøre nettopp den jobben, mens vi har gjort hva vi har kunnet for å gi dem en god og trygg ramme, forklarer Thomsen.

Håpet som brast

Vi har besøkt Olavsgaard og Thomsen tidligere for å snakke om følgene av koronapandemien. Det var i mai 2020, og den gangen hadde hovmesteren tro på bedring over sommeren. Slik gikk det som kjent ikke.

– Vi åpnet igjen i september, og hadde grei aktivitet utover høsten. Selv jobbet jeg mellom femti og seksti prosent. Det gikk fint helt til november, da det kom en ny nedstenging av samfunnet. Da gikk proppen ut, og vi var ferdige, forteller Thomsen.

Med forbud mot å møtes, skjenkestopp og strenge smittevernskrav, ble det ingen tilrettelagt julebordsesong på Olavsgaard, slik man hadde planlagt for.

– Inntektstapet var på 75 prosent i desember, så man kan godt si at det ble en røff inngang til julen. Nå får vi se – vi håper nok en gang på høsten, sier Thomsen.

Som permittert har det vært et av og på-liv.

– For min del har det gått greit. Jeg har to barn, hus og stor hage, så det jeg har ikke manglet noe å gjøre. I stor grad har det handlet om å skape sin egen hverdag, sier han.

Samtidig vet han at flere av kollegaene har hatt det tøffere.

– Det kan fort bli vanskelig å komme seg opp om morgenen og finne noe å fylle dagen med dersom du bor i leilighet i byen. Det er begrenset hvor mange ganger det er interessant å gå tur i parken. Når man i tillegg ikke har lov til å møte folk, og kanskje også har familiemedlemmer i risikogruppen, blir det tøft, slår Thomsen fast.

I tillegg har man usikkerheten knyttet til egen arbeidsplass.

– Jeg har alltid tenkt at som servitør får du det ny jobb hvor som helst i morgen. Nå er det ikke noe sted å få jobb i morgen. Så langt er det bare Scandic som har gått ut med store oppsigelser, men vi lurer jo selvsagt alle på hva som blir den nye normalen etter dette.

Selv om lønningene i hotell- og restaurantbransjen er blant de lavere i landet, er de like fullt den største utgiftsposten for de som driver.

– Det har alltid vært et ønske om å kutte kostnadene mest mulig. Hva skal vi tilbake til nå, og hva med gjestene? spør Thomsen.

Det er ikke godt å si når det vil være greit igjen for et firma å sende 200 ansatte på konferanse.

– Eller når kommer du og jeg til å synes det er greit å sitte skulder ved skulder med en vi ikke kjenner for å spise middag?

Samtidig tror Thomsen det er mange som hungrer etter å legge digitale møter bak seg for å komme ut og møte folk igjen.

Mot permittering igjen

Etter som de evakuerte flytter ut fra Olavsgaard, rykker korona-hverdagen nærmere for de ansatte, som nylig kunne markere ti måneder med permitteringer.

– Vi går nok tilbake til den litt mutte hverdagen igjen med relativt få folk på jobb, tror hovmesteren.

Håpet er at vaksinene blir levert, slik at folk får lov og våger å gå ut igjen.

– Kanskje det blir mulig å ha noen selskaper her på vårparten? Vi håper og krysser fingrene for høsten nok en gang, sier Thomsen.

Like etter vårt besøk på Olavsgaard kom dukket den muterte virusvarianten fra England opp i Nordre Follo kommune. Dermed gikk man fra synkende smittetrend til økt usikkerhet – igjen.