Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

I løpet av 2019 var Vegvesenet igjennom den mest teknisk komplekse omorganiseringen i statlig sektor på lang tid, og kanskje noen sinne, ifølge Masternes.

– Denne er absolutt ikke avsluttet, selv om nye divisjoner er opprettet og fylkene har overtatt vegansvaret for fylkesvegene, minner Masternes om.

Han er bekymret for at de politiske beslutningstakerne nå ser på anslagene over ressurser og antall ansatte man så for seg å ha behov for i Vegvesenet etter omorganiseringen, som eksakt vitenskap.

p

– Ser man på turnover blant ansatte i 2019, ligger den betydelig høyere enn i normal-årene. Den er tilnærmet doblet. Mange valgte å søke seg ut av offentlig sektor, og dermed mister vi mange gode hoder, slår Masternes fast.

Kompetanseflukten er innen spesielle fagfelt. Likevel viser det seg nå at Vegvesenet sitter igjen med flere ansatte enn hva som var beregnet. Dette betyr at det er flere enn det er budsjettert lønnsmidler til.

Internt arbeidsmarked

FLT i Statens vegvesen har påpekt overfor etatsledelsen at man nå må være kritisk til hvilke stillinger som lyses ut.

– Jeg er fornøyd med at vegdirektøren har tatt til ordet for å jobbe med «det indre arbeidsmarked». Vi må satse på et internt arbeidsmarked i Vegvesenet, og bruke intern opplæring og etter- og videreutdanning til å sørge for at de som nå jobber i Vegvesenet sikres en fremtid i etaten, sier Masternes.

p

Han mener at Vegvesenet må finansieres på en annen måte.

– I dag kommer finansieringen via årlige tildelinger over statsbudsjettet fra Stortinget. FLT har påpekt ved flere anledninger at dette er en stor ulempe, spesielt når det kommer til mindre utbyggingsprosjekter, rassikringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. Vegvesenet burde gå over til prosjektfinansiering, slik at vegdirektøren har større mulighet til å omdisponere uten å måtte vente på et nytt statsbudsjett. En slik endring er det ikke Vegvesenet som kan beslutte. Det er opp til regjeringen og Stortinget.

Masternes minner om at det per i dag er strenge regler for å omdisponere tildelte midler, noe som kan bidra til å gjøre situasjonen knyttet til lønnsmidler enda vanskeligere.

– Det er strenge regler knyttet til å flytte midler mellom ulike budsjettposter. Slik Vegvesenet er finansiert i dag, kan ikke vegdirektøren omdisponere penger mellom divisjoner. Slike omdisponeringer må gjøres av Stortinget, og jeg synes det er urovekkende at vegdirektøren ikke har større handlefrihet, sier Masternes.

Pålagt å kutte

I likhet med andre statlige virksomheter må også Statens vegvesen forholde seg til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen).

– I tillegg er Vegvesenet pålagt å kutte interne kostnader med 800 millioner kroner. Når disse to kuttene kommer samtidig, og omorganiseringen pågår, vil det svi, minner Masternes om.

Han er bekymret for hvorvidt Vegvesenet vil være i stand til å løse etatens samfunnsoppdrag som følge av dette.

600 krisemillioner til veg: Nå må mindre norske selskaper gis mulighet til å vinne anbudene, mener FLT

– Nå er det bevilget 600 millioner som ekstratiltak for å holde aktiviteten oppe i entreprenørbransjen. Dette er midler som er bundet til året i år, og de kan ikke brukes som en del av omorganiseringen. I fjor høst ble det gitt 20 millioner ekstra til tungbilkontroller. Også disse midlene er bundet til årets budsjett, og kan derfor ikke brukes til for eksempel å tilsette flere eller som omstillingsmidler. Selv uten koronakrisen mener jeg Vegvesenet burde vært tilført friske midler i revidert nasjonalbudsjett i år. Det er behov for penger til å sikre omstillingen på lang sikt, og der må etter- og videreutdanning av de ansatte være en sentral del av løsningen, mener Masternes.

Nå håper han stortingspolitikerne ser utfordringene etaten står overfor, og kutter de pålagte innsparingene.

– Jeg lover at vi skal bidra til effektivisering, selv uten slike pålegg. Gi vegdirektøren større handlefrihet, lyder Masternes’ oppfordring.