Kai Hovden (tekst og foto)

kai.hovden@lomedia.no

Frem til FLTs ekstraordinære landsmøte i november sa ja til sammenslåing med Industri Energi, har Ulf Madsen ledet prosessen og forbundet.

Men nå er det slutt – akkurat som planlagt.

– Det å drifte et forbund er et kontinuerlig arbeid, som gjøres av et lag, slår Madsen fast når vi treffer han på forbundskontoret i Hammersborggata i Oslo.

Han er akkurat i ferd med å venne seg til en roligere hverdag, etter seks år som forbundsleder, et svært hektisk år med sammenslåingsforhandlinger, og etter mer enn 40 år som tillitsvalgt.

– Alt er en vi-jobb. Ikke bare i forbundet, men i LO og sammen med våre samarbeidspartnere, sier Madsen om det å være forbundsleder.

Og det har vært viktig å stå løpet ut i sammenslåingsprosessen med Industri Energi.

– Det hadde vært urettferdig overfor Merete, Henning og Ståle å gi seg før jobben var gjort, slår han fast.

Altså nåværende forbundsleder Merete Jonas, første nestleder Henning Skau og andre nest­leder Ståle Johannesen.

Solide røtter

For 65 år siden startet et kjærlighetsforhold i Madsens liv, uten at hovedpersonen nødvendigvis var klar over det. Vi snakker om forholdet til hjembyen Kongsberg.

– Med unntak av militærtjeneste, noe tid på hybel og i en blokkleilighet like over gata, har jeg bodd hele livet på samme sted, forteller han.

Som sentral tillitsvalgt i forbundet kunne han valgt å flytte til hovedstaden, men det er bare plass til én by i hans hjerte.

– Så jeg har heller valgt å bruke tre og en halv time på buss hver dag.

Mannen, som av enkelte ikke beskrives som hel ved - men som et helt jævla tre, har bunnsolide røtter på Kongsberg – nærmere bestemt Steglet.

– Stedsnavnet kommer av det gamle retterstedet som ligger like i nærheten, forklarer Madsen.

Selv var han en del av Steglet-rampen i yngre dager, men bedyrer at det bare var snakk om musikk, biler og moro innenfor lovens grenser. Men navnet har han videreført i en av sine lidenskaper, som vi kommer tilbake til.

Steglet har fått navn etter retterstedet, som tidligere lå like i nærheten av Ulf Madsens hus. Navnet stammer fra steile og hjul - eller radbrekking, som kanskje er et mer kjent begrep.

Kai Hovden

Tidlig i jobb, og tidlig på jobb

Madsens far var på jobb mens moren styrte hjemmet.

– Vi var tre søsken, og som hos mange andre, måtte klær og annet gå i arv. Men jeg hadde veldig lyst på ny sykkel, og dermed ble min første jobb å gå med aviser, forteller Madsen.

Unge Ulf sikret seg fast arbeid, og faren tok ham med til den lokale sportsforretningen.

– Der kjøpte jeg meg en flunkende ny Diamant-sykkel, på avbetaling, husker han.

Med tiden fikk Madsen også jobb som bud, hvor han leverte blomster per sykkel i Kongsberg.

En god skole å gå for han som en dag skulle ende opp med å forvalte mange millioner på vegne av FLTs medlemmer.

Arbeidsmoral er viktig for Madsen, som aldri har gruet seg til å gå på jobb som forbundsleder. Og han er en utpreget morgenfugl.

– Stort sett har jeg tatt bussen klokken rundt femtiden fra Kongsberg, sier han.

Kollegaene kan telle på få fingre de gangene noen har vært på kontoret før ham.

En praktisk tilnærming

Ulf Madsen er klar på at skolen ikke var det ideelle stedet for ham.

– Jeg var verken interessert i å gå på skole, synes ikke det var morsomt, eller var spesielt skoleflink. Jeg ville ut og tjene penger.

Et års handelsskole ble det, før han fikk et mer solid fotfeste i arbeidslivet enn det som var basert på pedaltråkking.

– Mora mi jobbet da i Glassmagasinet, og etter hvert fikk jeg mulighet til å tjene noen kroner der ved å jobbe etter skolen og i helgene.

Innehaveren var fornøyd med innsatsen, og tilbød derfor unge Madsen fast jobb da første år av handelsskolen var unnagjort. Samtidig deltok han på voksenopplæringskurs som skulle sikre ham en plass i Fabrikken – altså Kongsberg Våpenfabrikk som den gang var statseid.

– Jeg var ansatt i flymotordivisjonen frem til 1986, da den ble omgjort til Norsk Jetmotor i 1987 – den første bedriften etter omstruktureringen på fabrikken. Senere ble det Volvo Aero, og nå heter det GKN. Slik sett har jeg vært på samme sted, helt til jeg ble valgt inn her.

Dette er ikke skikkelig snømåking, ifølge Ulf Madsen - da må freseren frem. Uansett er nok samboer Anne glad for at han nå vil være mer tilgjengelig når snø eller gress skal flyttes eller kuttes.

Kai Hovden

Fagbevegelsen

Etter et intermesso i Forsvaret, kom Madsen tilbake på Fabrikken. Det ble også starten på tillitsvalgtkarrieren.

– Jeg ble valgt til tillitsvalgt på avdelingen jeg jobbet. Siden den gang har jeg hele tiden vært tillitsvalgt i en eller annen organisasjon.

Madsen har fulgt den tradisjonelle FLT-metoden. Gjort det bra som operatør, fått større ansvar og dermed gått fra Fellesforbundet til FLT.

– Jeg var hovedtillitsvalgt på Norsk Jetmotor frem til jeg fikk jobb som leder av opplæringsavdelingen der, med ansvar for lærlinger, i 1997, forteller han.

Med dette jobbskiftet begynte det å gå rykter i enkelte Kongsberg-miljøer.

– En dag dukket Sigurd Knutsen, mangeårig leder for FLT og en sentral skikkelse i fagbevegelsen på Kongsberg, opp på kontoret mitt. Det står en plass og venter på deg i FLT, var beskjeden. I tillegg fikk jeg vite at jeg skulle bli leder i avdelingen, sier Madsen.

Noe slikt hadde han ikke sett for seg.

– Jeg svarte Knutsen at dette kunne jo ikke han bestemme, men svaret var kort og greit at dette var så banket som det kunne få blitt.

Og slik ble det.

Rettferdighet

Forholdet til fagbevegelsen hadde Madsen med seg hjemmefra, og rettferdighet har alltid stått sterkt hos ham.

– Jeg hater å se at folk blir behandlet dårlig, og det er ikke alle som klarer å stå opp for seg selv. Det gjorde at jeg kunne tenke meg å være tillitsvalgt. I tillegg får du innblikk og muligheter til å påvirke – det synes jeg har vært viktig hele tiden, fortelle han.

Det å kunne få utløp for meningene sine, og kanskje bidra til å endre kurs i en retning han mente er mer riktig, har vært viktige motivasjonsfaktorer for Madsen.

– Makt er kanskje et stygt ord, men på en måte handler det jo om nettopp det. Men da til alles beste, slår han fast.

Men noen ambisjoner om å skulle bli forbundsleder har han aldri hatt.

– Nei, men å være klubbleder lokalt og tillitsvalgt på heltid lokket meg tidlig. Jeg har nok jobbet litt annerledes enn mine forgjengere. For meg var det viktig at alle tillitsvalgte fikk mer opplæring og kunnskap om lover, avtaler og det meste. Derfor gjennomførte jeg nærmest medarbeidersamtaler med de tillitsvalgte i klubbstyret på Kongsberg, slik at jeg fant ut hva de kunne og hva de hadde lyst til, forteller Madsen.

Han mener profesjonalisering i fagbevegelsen må til for å kunne møte motparten på en god måte.

– Selv lærte jeg mye da jeg satt i avdelingsstyret i Fellesforbundet. Jeg var nestleder, men fungerte også som leder i en periode, og fikk plass på regionnivå. Jeg har vel aldri vært redd for å ta på meg nye oppgaver, erkjenner han.

Nå blir det mer tid til familien for Ulf Madsen. Samboer Anne og han har planene klare, men det er fremdeles noe firbeint som skal diskuteres ferdig.

Kai Hovden

Store forskjeller

De seneste årene har ikke forholdet til Fellesforbundet vært det beste, etter at de gikk inn på FLTs omfangsområder og dermed startet hele prosessen som nå fører til sammenslåing med Industri Energi.

Men ettersom Madsen har bakgrunn fra begge forbund – hva har han opplevd at er forskjellene?

– Det er relativt stor forskjell, må jeg innrømme. Skoleringen av tillitsvalgte i Fellesforbundet var veldig bra, og det var mange flere om beinet da verv skulle besettes. Jeg hadde forventet at det skulle være mer kunnskapsrike tillitsvalgte i FLT enn i Fellesforbundet, men slik var det ikke, vedgår han.

Samtidig minner han om at det på 80- og 90-tallet sto høyere i kurs å være tillitsvalgt enn hva han opplever i dag.

– FLTerne er færre og jobber tettere på ledelsen i virksomhetene. Da er det ikke like enkelt å være tillitsvalgt. Som regel er det ikke karrierefremmende, og du kommer ingen vei med å være tøff i trynet i den posisjonen.

I dag får han ofte høre at tiden er problemet for de tillitsvalgte.

– De skal kombinere jobb og tillitsvalgtvervet – noe som ikke er like enkelt. I noen av de store virksomhetene vi har medlemmer i, ser det ut til at vi må ha flere medlemmer per heltidstillitsvalgte enn operatørene. Det er tullete, mener Madsen.

Med gjennomgående små bedriftsgrupper, har det vært en utfordring å få frikjøpte tillitsvalgte for FLT.

– Vi ser også at det er de yngste som har vanskeligst for å organisere seg. Velstanden har økt, og det har kanskje satt rekrutteringsarbeidet noe tilbake. Samtidig er det mer enn nok å kjempe for – vi er ikke ferdige med denne kampen. Det er en pågående kamp, hvor den andre politiske siden hele tiden forsøker å forringe avtaler og lovverk, minner Madsen om.

Høydepunkter og skuffelser

Hva med høydepunkter fra tiden som forbundsleder?

– Vi er en medlemsorganisasjon som følger vedtakene fra landsmøtene. Det du gjør som forbundsleder eller tillitsvalgt, handler om å følge opp dette, først og fremst. Men det å få ansatt regionrådgivere har vært veldig bra. Jeg satt selv i utvalget som jobbet med prosjektet fra starten av, sier han.

Madsen har også forsøkt å tenke litt annerledes enn forgjengerne på forbundskontoret, og dermed blant annet fordele ansvar til administrasjonen.

– Det har handlet om å skape en annen kultur i forbundsstyret og i administrasjonen. Forbundslederen skal ikke sitte og detaljstyre alt. Avdelingslederne og folkene i avdelingene her i administrasjonen kan jobbene sine. Hvorfor skal forbundslederen eller forbundets tillitsvalgte bestemme alt? Organisasjonsendringen har vært interessant og til det bedre, mener Madsen.

Tankegangen er, ikke uventet, hentet fra hans bakgrunn i industrien.

– Jeg har forsøkt å åpne opp forbundsstyret også. Jobbe litt mindre formelt, beskrive hva vedtakene handler om, og jobbet for å engasjere forbundsstyremedlemmene i møtene.

Tariffråd med tillitsvalgte fra de fire største overenskomstene har også vært et grep under Madsens tid for å skape mer engasjement rundt tariffarbeidet.

Politisk påvirkning er et arbeid som har fått fortsette å gro under Madsens ledelse.

– Vi har nok blitt bedre politisk de senere årene, mer spisset, enn hva vi var tidligere. Her har Johan Martin Leikvoll, som ble ansatt av min forgjenger, og ikke minst Karin Yrvin, som i dag er forbundets politiske rådgiver, gjort en formidabel innsats, sier Madsen.

Men vi må jo også få høre fra den andre enden av skalaen – altså hva Madsen ikke har vært fornøyd med i tiden som forbundsleder.

– Det er to ting jeg har blitt skuffet over i min tid som leder. Det første er LOs manglende svar på at Fellesforbundet gikk inn på våre omfangsområder, og det andre er pandemien – det var en dritt-tid, kommer det kontant fra Madsen.

Innerst inne hadde han et håp om at LO skulle sette Fellesforbundet på plass.

– Det der er ikke en pen sak, men det er mulig jeg er litt for naiv, sier han.

Selv er han vant til å forholde seg til regelboken, noe som nok også er litt av sjelen til FLT.

– Ettersom det ikke finnes reelle sanksjonsmuligheter internt i LO, kan de store gjøre hva faen de vil. Men jeg ser allikevel dette som et stort nederlag og et realt mageplask for LO. Fellesforbundets fremferd er ødeleggende for hele LO-felleskapet, og jeg er redd det kommer mer av dette på sikt. Men da har vi gjort hva vi kan, slår han fast.

Og tiltaket har altså vært å få på plass en sammenslåing med Industri Energi. Men det har kostet.

– Det kjennes på kroppen, erkjenner Madsen.

Arbeidet med sammenslåingen har preget mye av året som har gått, og samtidig skal den daglige driften av forbundet sikres.

– Kort fortalt har denne prosessen vært det første jeg har tenkt på når jeg har våknet, og det siste som har gått igjennom hodet når jeg har lagt meg. Ikke hver dag, men ofte nok, vedgår Madsen.

Men nå er jobben gjort, og han vil gå inn i historien som FLTs nest siste forbundsleder.

– Er ikke det bra da? Jeg har jo ikke langt ned noe forbund, fleiper han.

For ham er det viktigst at medlemmenes avtaler og identitet blir ivaretatt i det nye forbundet.

Har planene klare

Som den strukturerte mannen han er, har Madsen planene klare for fremtiden.

– Aller først skal jeg være spesialrådgiver i forbundet. Og jeg skal trappe ned. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke kommer til å være noen sjuende far i huset, forsikrer han.

– Fra 1. juni neste år er jeg nok ikke i jobb, legger han til.

Så blir det mer tid til samboer Anne, som han har delt livet med siden 1992, og både barn og barnebarn og selvsagt hobbyer. Her dukker Stegle-rampen opp igjen – i flytende form.

– Jeg er jo glad i å brygge øl, og det private bryggeriet i kjelleren heter selvsagt Stegle-rampen Bryggeri, forteller Madsen.

Ølbrygging er en av Ulf Madsens store lidenskaper. I kjellerens mørke modnes Madsens øl - til glede for familie, venner, bekjente og selvsagt ham selv.

Kai Hovden

I tillegg er reiser, og utvidelse av vinsamlingen, noe han ser frem til.

– Jeg har to fine barn, Anne har en, og vi har fem flotte barnebarn til sammen. Sånt er selvsagt stas. Så får vi se om det blir en hund igjen til våren, og en bobil.

Hund blir det nok, men rase er ikke ferdig diskutert på Steglet ennå.

– Jeg planlegger ikke for mye, men ser frem til å leve hver dag og kose meg med det, avslutter han.